Økt etterspørsel etter kolletgenetikk internasjonalt
Høy frekvens av kollethet er en konkurransefordel for NRF internasjonalt.
Advisor i Geno Global
Kollete kyr gir både økonomiske og dyrevelferdsmessige fordeler. Fordelene det innebærer for for dyrevelferden vil sannsynligvis bli enda viktigere i framtida da forbrukerne i økende grad vil påvirke hvordan melkeproduksjonen drives. De økonomiske fordelene vil variere med regelverk for avhorning i de ulike markedene, men de direkte kostnadene til avhorning er ikke på langt nær så store som de indirekte kostnadene. Avhorning øker risikoen for kalvesjukdommer og påvirker hvordan kalven vil gjøre det for viktige egenskaper.
Meieriene trykker på
Meieribransjen kommer med nye krav til leverandørene, og i noen land er det revisjoner som gir høyere score for besetninger som har kollete dyr. I framtida kan kollete kyr bli et krav for å få levert melk til visse meierier i noen markeder. Kolletgenetikk kan bli sett på som en «best practice» siden det øker sikkerheten for de som jobber i fjøset og øker dyrevelferden.
Liten framgang i de fleste populasjonene
Selv om melkenæringa har diskutert kollethet i tiår har det ikke vært noen dramatisk økning i kolletfrekvensen i melkekupopulasjonen. Dette i kontrast til kjøttfe der mange kommersielle populasjoner har gjort seg nytte av fordelen med kollete dyr i flere tiår. Tilgangen på kollete okser med høye avlsverdier og potensiell innavl har vært en brems på utviklingen mot økt kollethet i de fleste melkekupopulasjonene. Imidlertid har noen populasjoner, som NRF, klart å lykkes med å øke frekvensen av kolletegenskapen. I det siste har også prosenten av topp holsteinokser som er kollet økt. NRF har alltid vært best i verden på kolletfrekvense, og den utviklingen fortsetter.
12185 Nybakken-P |
12195 NR Draugsvoll-P |
12199 NR Okstad-PP-ET |
12201 NR Tornes-PP |
12203 NR Fallmyr-PP |
12205 NR Husaasen-P-ET |
12211 NR Rem-P |
12215 NR Vassendvik-P |
12216 NR Grovaren-P |
12224 NR Oevergard-P |
Mulig opphav til kollethet i NRF
1900-tallet kom det inn Scottish Ayrshire i NRF. Fem av de seks lokale melkekurasene som inngår i opprinnelsen til NRF hadde kollet-gener. Polletgenet i NRF stammer sannsynligvis fra en eller flere av disse lokale rasene. Seleksjon for et bredt avlsmål i mange tiår, og stor interesse for kolletegenskapen, førte til en økning i frekvensen av kolletgen i NRF-populasjonen. I mange år ble kolletegenskapen ivaretatt ved å favorisere innkjøp av kalver fra okser og kyr som var kollet. Nylig ble egenskapen inkludert i Total Avlsverdi (Total Merit Index – TMI).
Frekvensen av kollethet i NRF
Frekvensen av kollete kalver er vist i figur 1. Kanskje enda mer interessant er forekomsten av kolletgener i nyere NRF-okser. Av de 300 oksene Geno har markedsført internasjonalt de siste 20 årene har 9 prosent vært homozygot kollet (PP), 33 prosent heterozygot kollet (P) og 58 prosent uten kolletgen. Homozygot kollete okser vil bare få avkom som er kollet.
I de senere årene har ikke økningen i kolletfrekvensen i NRF-populasjonen være stor nok til å møte etterspørselen etter kollete okser til bruk i krysningsavl internasjonalt. Derfor ble kollethet inkludert i avlsmålet (TMI). Kollethet får nå 5,3 prosent vekt i avlsmålet for NRF, og kolletfrekvensen er ventet å øke mye raskere enn tidligere.
Fjerne behovet for avhorning
Det er både økonomiske og dyrevelferdsmessige fordeler med kollete kyr. NRF har historisk hatt den høyeste frekvensen av kollete kyr av de de store melkekurasene og drar fortsatt nytte av denne fordelen. Siden homozygot kollete okser bare får avkom som er kollete kan bønder som ønsker det gjennom valg av okser raskere dreie besetningen i retning kyr uten horn. Noen holsteinpopulasjoner har også lagt mer trykk på kolletegenskapen. Bruk av kollet Holstein og kollet NRF i krysningsopplegg internasjonalt vil i framtida fjerne behovet for avhorning av kalvene.