Intervjuer/Reportasjer

Vil produsere sunn og god mat basert på lokale ressurser

– Ammeku sammen med eng, poteter og korn bidrar til å utnytte gårdens ressurser i et økologisk kretsløp, sier Halvor Midtsundstad i Våler i Solør.

Tekst og foto:
Nils Ove Bredvold

Frilansjournalist

n-ovebr@online.no

Solgløtt i Våler kommune i Innlandet

  • Halvor Midtsundstad

  • 650 dekar dyrket og 150 dekar innmarksbeite

  • 30 Aberdeen Angus ammekuer med full framfôring av kalvene

  • Tallefjøs vinterstid

  • God erfaring med Nofence på utmarksbeite.



Kuene går med kalvene på beite det meste av sommeren og er i tallefjøs vinterstid.

Halvor Midtsundstad kjøpte småbruket Solgløtt i 1997. Han får ofte spørsmål om hvorfor han dyrker øko­logisk i en verden med underskudd på mat siden det gir reduserte avlinger sammenlignet med konvensjonell dyrking. – For meg er det viktig å tenke langsiktig. Gro Harlem Brundtlands slagord om å tenke globalt og handle lokalt gjelder fortsatt. Et eksempel er fosfor. Med dagens forbruk vil vi tømme alle kjente forekomster av råfosfat. Det er ikke bære­kraftig. Hva gjør vi med det? Mitt mål er å romme hele samfunnet der alle næringsstoffer er en del av kretsløpet og som tilbakeføres til gårdene som produserer maten, påpeker Vålerbonden.

Utbytte i forhold til tilførsel

Halvor Midtsundstad har god erfaring med digitale bjeller med solceller (Nofence) som regulerer kuenes bevegelser innen et definert område.

Han framholder at et kretsløp som tilføres næringsstoffer (for eksempel i form av mineralgjødsel) vil gi et overskudd som fører til utslipp til luft og vann. Fosfor og andre næringsstoffer bidrar til forurensning i elver, innsjøer og hav.

– Det gjelder å se utbyttet i forhold til tilførslene. Høy avling eller tilvekst er ikke avgjørende i seg selv. Det er nettoen som avgjør. Men høyest mulig avling basert på tilgjengelige fornybare ressurser er viktig. Noe av målet vårt er å komme fram til metoder og dyremateriale som produserer sunn og god mat basert på lokale ressurser som beite og grovfôr og som bygger opp karbonnivået i jordsmonnet, sier Halvor.

Sand- og siltjorda i Solør er fattig på organisk materiale. Derfor er det viktig å øke moldinnholdet ved produksjon av grovfôr og ­tilførsel av husdyrgjødsel.

– Siden det ikke er nok næringsstoffer i kretsløpet på gården så tilbakefører jeg næringsstoffer ved å supplere med noen tonn pelletert hønsegjødsel fra andre gårder som er godkjente for økologisk drift. På sikt håper jeg å kunne erstatte dette med biorest eller andre eksterne og næringsrike gjødselkilder.

Vekstskifte

Halvor praktiserer tradisjonell jordbearbeiding med plog, slådd og harv. Han er opptatt av å finne det best mulige vekstskiftet. Så langt består det av eng i 2–3 år, etterfulgt av ett år med poteter og to år med korn. Enga består av
80 prosent timotei og 20 prosent ­kløver (både rød og hvit) som ­fikserer nitrogen og som går tilbake til jorda etter pløying. Ugraset holdes i sjakk med ugrasharv. Harva har et såfrøaggregat som brukes til gjenlegg andre/siste året med korn.

Opptatt av avl

Kløvergjenlegg i god vekst.

Med økologisk produksjon og salg av livdyr som levebrød, kan man trygt si at Halvor er over ­middels opptatt av avl. Rasen er Aberdeen Angus, og det er et mål å få fram avkom med godt lynne, god tilvekst, god kjøttkvalitet, sunne klauver, gode bein, lette kalvinger og gode morsegen­skaper.

– Å matche hver enkelt ku med riktig okse er viktig. Storfekjøttkontrollen har et bra opplegg for å få til det, men det hjelper lite hvis jeg ikke fanger opp når kua er brunstig. Å avdekke brunst er avgjørende for å få gode resul­tater. Insemineringen skjer fra midten av mars til første del av mai, forteller øko-bonden.

SenseHub et nyttig verktøy

SenseHub et nyttig verktøy for å fange opp når kue er i brunst. Det er en digital aktivitetsmåler – et hjelpemiddel som registrerer helse, velferd og brunst. Spesielt nyttig er det at SenseHub kan bidra til å avdekke brunst hos dyr som viser få tegn til brunst. Dette har bidratt til å øke andelen inseminerte dyr. Drøye to tredjedeler av kalvene er resultat av inseminering.

Storfekjøttkontrollen har også gode avlsprogrammer, der man kan teste ut ulike kombinasjoner og få opp modeller for hvilke indekser et avkom vil kunne få.

Lette kalvinger

Ikke lett å skubbe seg på denne kua – har få problemer med rovdyr.

Aberdeen Angus er generelt en rase med bra fruktbarhet og lette kalvinger.

– Jeg har vært med på flere hundre kalvinger, men har bare bistått noen få og opplevd enda færre som problematiske. Det kan gå år mellom de gangene jeg hjelper til under kalving, forteller Halvor.

Det er noen registreringer som må gjøres med kalvene; fødselsvekt, 200 dagers vekt og ettårs vekt som legges inn i Storfekjøtt­kontrollen. Kviger med dårlige klauver, dårlig tilvekst, dårlig lynne eller for dårlig produksjon blir ikke satt på videre. Kuer som har krevende kalving og dårlig lynne etter første kalving går heller ikke videre.

Dyra går i et enkelt, åpent løsdriftsfjøs om vinteren. For Halvor gjelder å ha flest mulig kalvinger i januar og februar. Hans erfaring er at kaldt og tørt vintervær gir friske og fine kalver som blir store nok til å utnytte beitene sommerstid. I sommerhalvåret går ku og kalv på beite fra mai til august- september.

Ugrasharv med såfrøaggregat.

Rovdyr

– Angus passer godt i økologisk drift. De utnytter grovfôret godt og trenger lite kraftfôr. Dyra er sterke og robuste og det er god marinering på kjøttet. Forsøk viser at kjøtt fra dyr som går på beite har høyere innhold av omega-3 enn fra dyr som ikke går på beite. Jeg har hatt få problemer med rovdyr. Vi har utmarksbeite på vestsida av Glomma, utenfor ulvesona. På innmarksbeiter på østsida, i ulvesona, har jeg opplevd at dyra har blitt skremt og jaget av rovdyr. Heldigvis mistet vi ingen dyr, men det var veldig mye jobb å sanke inn og roe ned dyra etterpå. Det ekstraarbeidet innebærer også et betydelig økonomisk tap, avslutter Halvor.

Avl

  • Inseminering fra midten av mars til første uka i mai

  • Førstegangskalving fra to års alder

  • Mål å få flest kalvinger i januar og februar

  • Beite fra midten av mai til september/oktober for kuene

  • Kalver tas inn i fjøset ­slutten av august for avvenning

  • Oksekalver kåres – de beste blir bydd fram som avlsokser i Nortura eller i egen regi

  • Melder årlig på test­kandidater til teststasjonen på Staur