Bestemte seg for tre slåtter

Arne forteller at han hadde tenkt litt på det, og etter en diskusjon med en kollega med erfaring fra treslåttssystem ble avgjørelsen tatt. Han ringte Ragnhild Sjurgard, som er rådgiver i NLR, med beskjed om at til neste år skulle graset slås tre ganger. Bak beslutningen lå ønsker om å bidra til å øke norskandelen i fôret og spare kraftfôrkostnader. Arne mener det er et enormt potensial for å øke både protein- og energiinnholdet i graset og at det er noe vi må utnytte. Før og gjennom sesongen har han hatt tett oppfølging av Ragnhild og diskutert med fagfolk i Yara og kolleger.

NLR-rådgiver Ragnhild og Arne oppsummerer årets sesong med at det ikke ble spesielt varmt, men med bra forhold for busking. Foreløpig er det bare markstakken med førsteslåtten som er analysert. Den viser en fôrenhets­konsentrasjon på 0,89 og 18,9 prosent protein. Det må kalles en betydelig kvalitetsheving fra fjorårets 0,84 og 14 prosent protein. Avlingen ble på 830 fôrenheter på målet, og det karakteriserer Ragnhild som ei god avling i Lesja.

– En kan ikke regne med særlig mye mer gras med tre slåtter, det er på kvaliteten det er mest å hente, slår Ragnhild fast.

– Med tre slåtter må jeg bli flinkere som plantdyrker, konkluderer Arne.

Tidlig på‘n

For å få til tre bra slåtter må ­førsteslåtten tas tidlig. Da må en også tidlig ut med husdyrgjødsla. Næringstilgangen i starten på veksten er avgjørende og så kan en heller knipe litt på gjødsla utover i sesongen. Utekum med plass til 3 000 kubikk skal bygges nedenfor fjøset, og da kan all ­husdyrgjødsla spres på våren. Gjødslinga i år besto av 4 tonn husdyrgjødsel og 30 kg 27-0-0. På areal som ikke fikk kumøkk ble det spredd 45 kg 25–2–6 eller 27-0-0. Etter førsteslåtten fikk enga 30–35 kg 27-0-0 og så 20 kg 27-0-0 før tredjeslåtten.

Ragnhild forteller at det ble tatt prognoseprøver og sendt inn bladprøver for å følge med på kvalitetsutviklingen i enga. Døgngrader er viktig for å peile inn optimalt høstetidspunkt. Førsteslåtten tatt 23. juni.

– Det var på 420-430 døgngrader, men siden det var meldt regn bestemte vi oss for å slå selv om det var i tidligste laget, forteller Arne.

Han slår 2/3 av arealet første dagen og 1/3 neste dag for å få et litt fuktigere graslag ytterst i markstakken. Graset slås med butterfly uten krimper. Raker gjør han selv og så leier han finsnitter. Målet er 30–35 prosent tørrstoff.

Andreslåtten ble tatt 21.–22. juli og tredjeslåtten 6.–7. september. Ragnhild kommentarer at rundt 10. september bør være siste frist for tredjeslått med tanke på overvintring.

Blir det mange flere arbeidstimer?

Et argument mot treslåttssystem er at det er arbeidskrevende. Arnes erfaring er at det ikke blir så mange flere timer med slått. Når graset tas tidlig kan han kjøre mye høyere hastighet enn når graset har utviklet seg lenger. Det blir mer kjøring på jordene, men det vil Arne møte med faste kjørespor. Det var noe av grunnen til at han kjøpte butterfly slåmaskin med 8 meter arbeidsbredde.

må pløyes hvert fjerde år, men at det ­kanskje kan tøyes et år til med resåing

Hyppigere gjenlegg

Mer intensiv høsting gjør at enga må snus oftere. Ragnhild mener det må pløyes hvert fjerde år, men at det kanskje kan tøyes et år til med resåing. Arne forteller at han har resådd med raigras og hatt positive erfaringer med det på Vestlandet. På Lesja er derimot overvintring av raigras en utfordring, men det kan gjøre enga tjukkere utover sesongen. Årsaken til behovet for hyppig pløying er at graset fortere går ut med intensiv drift og da tar ugraset tar over. Arne innrømmer det er krev­ende med mer pløying, men sier han er heldig som har nesten helt steinfri jord.

Opplegget for gjenlegg er også en evig diskusjon. Hvis våronna blir sen velger de fleste å pløye på høsten og så om våren. Men med sen våronn kan en ikke regne med mer enn en slått første året. Et alternativ kan være å ta en god førsteslått og så pløye og så.

Frøblandinger i et treslåttssystem er også mye diskutert. Arne har brukt Spire vintersterk, men vil prøve å dele en teig med en halvdel vintersterk og en halvdel vanlig surfôr for å se om den kan fungere. I vintersterk inngår det nordnorsk timotei som er mer vinterherdig enn andre timoteisorter. Ragnhild tror eng­svingel kan fungere–den kommer sent om våren, men sterkere utover sommeren. Arne har også lyst til å prøve ut Nutrifiber.

Bonden på Grindstugu var fornøyd med årets dekkvekstavling. Han sår bygg eller havre i rader og sår og tromler grasfrøet samtidig. Han øker grasfrømengden til 4 kg og tror det svarer seg. Kornet høstes som grønnfôr og rundballepakkes.

Utnytte fellesbeitefjøs

Arne Manger fikk overta et fellesbeitefjøs som ble nedlagt i 2013. Det ligger på andre sida av elva ca. 2 kilometer i luftlinje fra gården Der er det en 2x5 fiskebeinstall, og da Buskap er på besøk er det 58 kyr og noen kviger som beiter og melkes på setra. Planen er å legge om til puljedrift. 30 kyr som kalver i januar kan flyttes over til setra når andre pulje kalver i mai/juni. På første puljen er planen å bruke kjønnsseparert sæd, mens andre puljen insemineres med kjøttfe eller går med angusokse på beitet. Deretter samles kyrne på fellesbeite og melkes her på sommeren. Første pulje sines av når kua flyttes hjem igjen.

Planer for framtida

Løsdriftsfjøset på gården er tilnærmet utslitt og må gjøres noe med i løpet av fem år. Mange alternativer kverner i hodet, men med dagens økonomi er det krevende å finansiere fjøsbygging. Egenkapitalavkastning og en inntekt som gjennomsnittet av samfunnet er en forutsetning for videre satsing på gården. Plansilo skulle han også gjerne bygd, men det må settes på vent. Han har allerede kostet på millioner i hus, dyr og maskiner/redskap, og synes det er helt uakseptabelt at bonden ikke får beregnet avkastning på egenkapitalen når bondeinntekten beregnes. Arne var en av de fem initiativtakerne til Bondeopprøret og ser med spenning fram til Gryttenutvalgets innstilling skal legges fram.

I vinter vil han spent følge med på melketank, kraftfôrforbruk og overvintringen av enga. Først til våren mener Arne han kan trekke noen konklusjoner om treslåttssystemet er noe å satse på. Hvis analysene etter andre- og tredjeslåtten er på linje med førsteslåtten vil vi nok tørre å sette noen penger på et det blir flere år med tre slåtter på Grindstugu.