Samarbeid på like vilkår
Kontinuerlig utføring av gode arbeidsrutiner gir resultater.
Pøttebygda DA i Etnedal kommune i Innlandet
Bjørn Fauske og Johan Skoglund
Kvote i 2022: 471 435 liter
Areal: 700 dekar fulldyrket
Avdrått: 9 700kg EKM
83 MJ i beregnet grovfôropptak
27 kg kraftfôr/100 kg mjølk
Aktuelle for nybygd fjøs og innarbeiding av rutiner som reduserer risiko for feil og mangler(LEAN)
Bjørn Fauske og Johan Skoglund driver Pøttebygda DA. De er to naboer som har bygd for en fremtid som mjølkeprodusenter i Etnedal kommune. Begge sto ved samme veiskille. De drev mjølkeproduksjon i båsfjøs i tillegg til at de leide fjøs hos kollegaer som hadde sluttet med mjølkeproduksjon. Etnedal ligger i Innlandet og har mye skog og utmark. Pøttebygda DA har jordveg som ligger mellom 750–1000 meter over havet. De to ønsket å se på muligheten til å bygge et fjøs sammen eller å bygge på egen gård. Driftsplanen som ble satt opp viste at hvis de valgte å bygge sammen så kunne de få til et helt nytt bygg. De fikk med seg kvote fra en kollega til og dermed kunne praktbygget reises.
Fjøset eies av et eiendomsselskap
Fjøset er bygd på utskilt tomt og eies av de «to gründerne», mens i driftsselskapet er de tre. I tillegg har de dyr i to andre fjøs til der de fôrer fram oksene. Det er de fjøsene de leide før de bygde. Nyfjøset var ferdig til innflytting høsten 2020. Prosjektet ble støttet med to millioner i investeringsstøtte. Innovasjon Norge var klar på at det var behov for et nybygg i området. I tillegg var Bjørn under 35 år. Totalt var kostnadsoverslaget på 12,5 millioner pluss egeninnsats som var beregnet til 800 000 kroner. Bygginga tok bare fem måneder. Til tross for pandemi klarte Fjøssystemer å bli ferdig, knapt en måned på overtid. Målet var at de raskt skulle komme over i driftsfase.
Nabosamarbeid har ikke gått ut på dato
De to karene er tydelig på at det å være to om drifta er en stor fordel. Arbeidsoppgaver som flytting av dyr, vanskelige kalvinger og slåttearbeid er eksempel på oppgaver der det å være likeverdig samarbeidspartnere er en stor fordel. Begge kan utføre alle oppgaver. Bjørn og Johan fører ikke ei eneste timeliste, og de har ingen formelle driftsmøter. Planer legges fortløpende og avtales gjerne i telefonen. Fjøskontoret brukes lite, roboten styres fra pekeskjerm i fjøset eller fra mobil. De prater gjerne sammen mens de jobber, Peltor er undervurdert! De kan drøfte problemstillingene fortløpende og bli enige der og da. Enkelt og ukomplisert. De jobber annenhver uke i nyfjøset, den andre drifter de to andre fjøsene.
Fjøset
Bygd høsten 2020. Det er 50 meter langt og 22 meter bredt. Der er 42 liggebåser i hovedavdelingen, 10 i velferden og 16 i sinkuavdeling med mulighet til å bruke deler av eller hele avdelingen i lag med hovedavdelingen. Når driftsplan vart laga i 2019 så er det beregna at 1 075 000 kr i arbeidsgodtgjøring.
Høgt grovfôropptak krever kvalitetsfôr
Alt ligger til rette for god fôringshygiene og høgt grovfôropptak. Rundballene merkes godt, slik at når de kjøres inn er ikke kvaliteten noen overraskelse. Fôringslinja er enkel med minilaster. En kort og hektisk dyrkingssesong der siloslåtten kommer før våronna er unnagjort er en vanlig situasjon. Derfor er det vanskelig å satse på vårpløying. Hvert år har de våronn på om lag 100 dekar. Møkkjøring tar tid, det ligger ikke til rette for slangespredning for jorda ligger for spredt. Riktignok ikke så langt unna, men det er mange skifter. Arealet nede i bygda får møkk både på vår og etter førsteslåtten, mens arealet lenger opp er problematisk på grunn av telebegrensninger. 1 000 av totalt 3 500 kubikkmeter husdyrgjødsel flyttes av entreprenør. Førsteslåtten presses i første halvdel av juli og andreslåtten to måneder senere. Det gir god kvalitet hvis det er gode høsteforhold. De vil gjerne ha et grovfôr som holder 0,90 FEm/kg tørrstoff. Noe av arealet er gammel eng, men etter hvert som arealene etableres på nytt, gir de god avling. Foreløpig må de kjøpe noe grovfôr, men mener at de vil kunne produsere nok fôr når de er à jour med fornying. Det er det som er flaskehalsen.
Orden uten skippertak
Nå er det snart to år siden innflytting og området utendørs og fjøset fremstår som helt nytt. De to ordenskarene som deler arbeidet 50/50 forteller at det er ikke så vanskelig. Alt er lagt til rette for at alt har sin faste plass. Skraperoboten går på begge sider av fôrbrettet. Robotprogrammet gir god styring med aktivitetsmåler med drøvtyggerfunksjon. Fjøset går godt med friske dyr som produserer bra og vokser godt. Det legger og et godt grunnlag for tilvekst på oksene som flyttes til de to andre fjøsene.
– Fikser du det? Det kan jeg gjøre, er kommentarer som innbyr til samarbeid og gir en trivelig arbeidshverdag.