Lite ekstra arbeid og stor nytte når rutina er god
Hos Anders Røflo på Røra er det en selvfølge å følge opp melkeprøvetaking hver måned. Melkeprøvene er viktige både for at fellesskapet skal få gode data til avlsarbeidet og for å få god oversikt over egen besetning. Gode rutiner gjør at melkeprøveuttak ikke føles som noe ekstraarbeid.
Universitetslektor Nord Universitet
Røflo i Inderøy kommune i Trøndelag
Anders Røflo
Areal: ca. 1 200 dekar fulldyrka, av dette 350 dekar korn og resten grasproduksjon og beite.
Kvote: 460 000 liter melk
Besetning: NRF, full oppfôring av okser og 30 vinterfôra sau
Nytt frittstående fjøs bygd i 2011 og full bruk av gammelfjøs til ungdyr og okser.
Aktuell for gode rutiner for uttak av melkeprøver
Kviger på beite på vei inn mot gården Røflo.
Når jeg spør Anders Røflo om hvorfor han tar ut melkeprøver er det som kommer aller først at han liker å ha kontroll i fjøset, og melkeprøvene er en viktig bit i det. Han har ikke celletallsmåler på roboten, og celletall kan svinge mye fra måned til måned igjennom laktasjonen til kua, så det å ta ut melkeprøver på et fast tidspunkt hver måned gir god oversikt og er et nyttig verktøy for å følge statusen i besetningen.
Fast rutine
På Røflo kommer tankbilen annenhverdag og henter melk, og Anders har følgende rutine: hver første mandag eller tirsdag, alt ettersom når det er melkehenting tas det ut melkeprøver med standard melkeprøveuttaker for DeLaval classic og prøvene sendes med tankbilen. Samme dag som prøveuttaket rapporterer Anders inn melkedata for måneden til Kukontrollen og justerer kraftfôret. Samtidig bestilles det også etiketter til neste melkeprøveuttak. Buskap var på besøk hos Anders torsdag 8. september, og samme dag hadde etikettene kommet i posten. Rutina rundt melkeprøveuttak var også fulgt i den travleste tida med innhøsting og dyr på beite. Anders mener at rutina han har rundt melkeprøveuttak tar omtrent 1 time i måneden, og det mener han definitivt at det er verdt. For Anders sin del er det mye mindre jobb med prøveuttak nå med robot enn det var når han tidligere melka i båsfjøs.
Litt trege svar
Anders med standard prøvetaker for DeLaval Classic.
Om Anders skal trekke fram noe negativt med melkeprøvene er det at han gjerne skulle fått prøvesvara raskere. Det er ikke alltid at han har fått svar innen fredag samme uke når prøvene sendes inn mandag eller tirsdag. Dette er fordi tankprøver prioriteres på laboratoriet, men han hadde sett positivt på raskere tilbakemelding. Særlig fordi han vet at celletallet kan variere såpass mye over tid og han er opptatt av å få satt inn tiltak fortest mulig.
Fellesskapet
Anders er en avlsinteressert mann, og flere kjenner nok igjen navnet fra verv og møter i Geno. Så etter å ha løfta opp viktigheten av melkeprøver for oversikt på egen gård er han snar til å nevne betydningen det har for avlsarbeidet.
– Man kan ikke bårrå sæ over (klage på) tørrstoffinnholdet i melka til kyrne om man ikke begynner å ha oversikt over tørrstoffet på den enkelte kua og få det inn i avlsarbeidet på NRF, understreker Anders.
Det må finnes gode tall og data å henge GS-verdiene på, ellers blir de verdiene mye mindre verdt. I tillegg gir melkeprøvene viktige data til avlsarbeidet på celletall og mastitt, noe de aller fleste melkebønder er opptatte av å ha så lavt som mulig. Anders bruker ikke melkeprøvene aktivt i eget avlsarbeid, der bruker han avlsprogrammet Geno avlsplan. Om man legger inn for mange egne parametre der blir okseutvalget veldig snevert. Tar man ut gode og hyppige melkeprøver ligger også dette inne som bakgrunninfo for hver enkelt ku og tas høyde for i utvelgelsen av okse. Hos Anders er hovedutrangeringsårsak jureksteriør, men celletall og data fra melkeprøvene er også med i vurderinga når avgjørelsene skal tas på hvilke kyr som får være med videre og ikke.
Tatt prøver selv uten fellesfinansiering
I tillegg inngår melkeprøvene som en del av det fellesfinansierte tilbudet i Tine, og det belaster ikke Anders mer om han tar seks eller tolv prøveuttak i året, og da er valget for Anders enkelt. Hadde det ikke vært fellesfinansiert hadde Anders fortsatt tatt ut melkeprøver. Anslaget er at han, litt avhengig av prisen, hadde tatt ut prøver annenhver måned.
Kukontrollprøver til nytte eller besvær
Spesialrådgiver klima og bærekraft/TRM Forskning og fag
Uttak av husdyrkontrollprøver for analyse av fettprosent, proteinprosent og celletall er en del av kukontrollarbeidet. Prøvene er, som Anders påpeker, viktige for han i oppfølgingen av egen besetning og de er viktige for felleskapet. Det er med andre ord flere grunner til å ta melkeprøver regelmessig – og ta gode prøver. Gode rutiner for regelmessig prøveuttak er viktig. Som Anders sier, tar det ikke mye ekstra tid når han vet når og hvordan prøvene skal tas.
Ca. 70 prosent av medlemmene i Kukontrollen fikk godkjent årsoppgjøret i 2021. Den vanligste årsaken til at årsoppgjøret ikke ble godkjent, var for få melkeprøver og/eller før få perioder i forhold til reglene for Kukontrollen.
Vi har de siste årene sett en stigende tendens til i økt fettavvik i Kukontrollen. Med fettavvik menes forskjell i fettprosent i leverandørmelka og fettprosent i kukontrollprøvene. Blir denne forskjellen større enn 0,4 prosent, blir det ikke beregnet kg energikorrigert melk (EKM) på årsutskriften og produsenten går glipp av denne informasjonen.
Når en skal ta melkeprøver uavhengig om det er båsfjøs eller løsdrift og melkerobot, er det viktig med representative prøver, det vil si at at melka er blandet godt før den helles i prøvebegeret. Vi ser det en økende tendens til at flere robotbesetninger strever med prøveuttaket. Det er spesielt viktig at prøveuttakingsutstyret er riktig kalibrert og fungerer som det skal og i disse besetningene. Min anbefaling til disse et at de tar opp situasjonen med melkerobotens servicepersonale slik at de kan justere innstillingen på prøveuttakeren. Jobben med å ta ut prøver er jo den samme om resultatet blir dårlig eller bra!
Mange melkeprodusenter med melkerobot mener prøvene fra roboten gir de den informasjonen de trenger. Som et ledd i den daglige oppfølgingen kan de være et godt hjelpemiddel. Det er imidlertid en del usikkerhet knyttet til disse analysene som gjør at de ikke er godkjent til bruk i Kukontrollen – og i avlsarbeidet. Dette er problemstillinger det jobbes med i regi av ICAR (International Committee of Animal Recording).