Lite antibiotikaresistens hos norsk storfe
NORM-VET rapporten for 2021 dokumenterer lavt antibiotikaforbruk og svært lite resistens i norsk husdyrbruk.
I 2021 ble det blant annet undersøkt bakterier fra jurbetennelse hos ku. De fleste bakteriene var følsomme for de antibiotika de ble testet for, og det var lite multiresistente bakterier. Fra blindtarmsprøver fra storfe under ett år ble det isolert bakterier som brukes som indikatorer for å måle antibiotikaresistens. De fleste av disse bakteriene var også fullt følsomme for de antibiotika de ble testet for. Det ble også undersøkt kjøttprøver for forekomst av E. coli (tarmbakterier) for resistens mot 3. og 4. generasjon cefalosporiner, og ingen av prøvene fra storfe var positive. 3. -4. generasjon cefalosporiner er kritisk viktige i humanmedisinen og skal i minst mulig grad brukes til dyr for å begrense risiko for resistensutvikling.
Figur 1. Bruk av antibakterielle preparater til storfe i 2021 (intramammarier til lokal behandling av jurbetennelse ikke inkludert). I all hovedsak brukes det penicillin som er smalspektret og med mindre risiko for alvorlig resistensutvikling.
Kilde: NORM-VET 2021
Samme nivå som forrige år
Bruken av antibakterielle midler til landdyr i Norge var i 2020 på samme nivå som i 2021. Av totalforbruket på 4 875 kg ble 4 500 kg brukt til matproduserende landdyr (inkludert hest). Det ble i all hovedsak brukt penicilliner. Det europeiske legemiddelbyrå (EMA) har anbefalt å begrense bruken av enkelte antibakterielle midler til dyr på grunn av den potensielle risikoen for folkehelsa. Av disse midlene er det bare kinoloner som selges til matproduserende landdyr og oppdrettsfisk i Norge. Salget utgjør bare 1,2 prosent av totalsalget, og hovedparten blir brukt til oppdrettsfisk.
Figur 2. Salg i kg aktivt stoff av antibakterielle midler til storfe, gris, sau, geit og fjørfe i 2013–2021.
Kilde: NORM-VET 2021
Redusert mer enn målet
Den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens ble forlenget ut 2021. Målet var 10 prosent reduksjon i forbruket av antibakterielle veterinærpreparater til matproduserende dyr i perioden 2013–2020. For storfe, gris, sau, geit og fjørfe har det i perioden vært en reduksjon på 25 prosent aktivt stoff og 21 prosent når det korrigeres for endring i dyrepopulasjonen.
