Hold som indikator for velferd
Dyras hold er en viktig indikator i dyrevelferdsprogrammet for storfe. Den forteller om dyra får tilfredsstilt et av sine mest basale behov. Tilstrekkelig mengde, kvalitet og næringsinnhold på fôret er det som påvirker holdet mest, men det finnes flere andre faktorer som også er viktige.
Spesialveterinær HT Storfe/Animalia
Veterinær
Hold reflekterer den ernæringsmessige statusen hos dyret, og indikerer i hvilken grad dyret har fettreserver. Holdet har dessuten stor betydning for den generelle helsa.
Følger av feil hold
Overfete kyr kan få utfordringer med fødselsvansker, mjølkefeber, fettlever (ketose), klauvlidelser, forsinket brunst og generelt dårligere fruktbarhet. Tidlig i laktasjonen kan enkeltdyr ha utfordringer med negativ energibalanse, som igjen påvirker helse og fruktbarhet. Dårlig hold kan reflektere langvarig sult eller sykdom. Fylden i hungersgropa gir informasjon om matinntaket siste døgn.
Holdproblemer
Ekstensiv drift med beiting kan gi for lav næringstilgang om beitekvaliteten er lav. Kvalitet og sammensetning på fôret påvirker smakelighet og opptak. Samtidig tilgang på nok drikkevann av god kvalitet påvirker også fôropptaket. Ofte kan underernæring være et resultat av en mismatch mellom individuelle behov (avhengig av blant annet kjønn, alder, laktasjonstidspunkt) og praksisen med lik diett til alle for å tilfredsstille ”gjennomsnittsdyret”. Generelt er det viktig å sikre god balanse mellom energi, protein, fett, vitaminer og mineraler, samt tilpasse næringsinnhold til individuelle grupper basert på disse faktorene. Det er viktig å sikre at grovfôret ikke har mugg. Fôrrester må fjernes og fôrbrettet renskes hver dag. Alle dyregrupper bør få nytt og friskt fôr og praksis med å skyve fôrrester videre fra de mordyra til ungdyra er uheldig. Noe høy eller halm er positivt for balansen i vomma.
liggebehovet hos melkekyr prioriteres høyere enn sosial atferd og fôrinntak
Unngå overbelegg
Overbelegg i en eller flere dyregrupper kan gi konkurranse, slik at dyr med lav rang i en flokk får dårligere tilgang til nok fôr. Dette vil ha spesielt store konsekvenser for dyr i høy produksjon, som mjølkekyr i høylaktasjon. Stress kan påvirke fôropptaket, fordi frykt og stress dominerer over andre atferder som eteatferd. I tillegg viser en undersøkelse at liggebehovet hos melkekyr prioriteres høyere enn sosial atferd og fôrinntak i både tidlig og sen laktasjon. God ressurstilgang er derfor avgjørende for god velferd.
Årsaker til lavt hold
Årsakene til lavt hold kan være mange og komplekse, men en årsak kan rett og slett være at dyra får for lite fôr i forhold til behov. Et eksempel er kalver som blir avvent fra mjølk før de har tilstrekkelig opptak av kraftfôr og grovfôr. Sjukdom og halthet kan være årsak til at enkeltdyr eller deler av besetningen ikke tar opp tilstrekkelig næring. Dårlig dyreflyt i fjøset, kombinert med dårlig tilgang til fôret, kan også være en årsak til at enkelte dyregrupper som eksempel lavtrangerte eller yngre dyr er magre. Selv om fôret tilbys i tilstrekkelige mengder kan det allikevel være behov for endringer i fôringsstrategier med tanke på feil næringsinnhold. Feil næringsinnhold kan føre til enten for magre eller for feite dyr da de har ulikt næringsbehov gjennom livet og hvor de er i laktasjonen. Mineraltilskudd er et must dersom dyra står på liten rasjon kraftfôr som allerede er tilsatt vitaminer og mineraler.
Gi kalven en god start
Den gode starten er alltid viktig, ved å sikre nok råmjølk av god kvalitet så tidlig som mulig etter kalving og sikre at kalven får i seg nok mjølk videre også, enten det er kalv i ammekubesetninger eller mjølkebesetninger. Gode og myke overganger ved avvenning er viktig. Kalven bør få friskt vann, kraftfôr og grovfôr fra første leveuke.
Følg opp parasittproblemer
Parasittproblemer og andre årsaker til langvarig diaré kan gi avmagring. Det er viktig at enkeltdyr følges opp og at behandlingsstrategier evalueres. Dyr som har sjukdommer med dårlig prognose eller der behandling ikke har ført til ønsket resultat innen en gitt frist, bør utrangeres; for eksempel dyr med kroniske klauvlidelser.
Tiltak ved avvikende hold
Gå gjennom rutiner for fôring. Vurder fôrmengde, innhold og fôringsrutiner, gjerne i samråd med fôringsrådgiver
Ta fôrprøver, ha gode oversikt over hvilket fôr som er tilgjengelig, og hva som skal brukes til de ulike dyregruppene gjennom året
Gjennomfør regelmessig holdvurdering, korriger om nødvendig
Sikre rett hold ved kalving – ha fokus på sintidsfôring
Gruppér etter laktasjonsstadium og kalvingstidspunkt
Sikre god ressurstilgang – det bør være én eteplass per dyr. Om dette er ikke mulig, må det være fri tilgang på grovfôr til enhver tid.
Sikre at eteplassen er komfortabel, gjerne med mjukt underlag og innredning som ikke gir sår og skader.
Unngå for stor aldersspredning hos ungdyra
Utrede eventuell bakenforliggende sjukdom som årsak til avvikende hold
Sørge for god tilgang på reint drikkevann
Fjerne gamle fôrrester