Følger av feil hold

Overfete kyr kan få utfordringer med fødselsvansker, mjølkefeber, fettlever (ketose), klauvlidelser, forsinket brunst og generelt dår­ligere fruktbarhet. Tidlig i laktasjonen kan enkeltdyr ha utfordringer med negativ energibalanse, som igjen påvirker helse og fruktbarhet. Dårlig hold kan reflektere langvarig sult eller sykdom. ­Fylden i hungersgropa gir informasjon om matinntaket siste døgn.

Holdproblemer

Ekstensiv drift med beiting kan gi for lav næringstilgang om beitekvaliteten er lav. Kvalitet og sammensetning på fôret påvirker smakelighet og opptak. Samtidig tilgang på nok drikkevann av god kvalitet påvirker også fôropptaket. Ofte kan underernæring være et resultat av en mismatch mellom individuelle behov (avhengig av blant annet kjønn, alder, laktasjonstidspunkt) og praksisen med lik diett til alle for å tilfredsstille ”gjennomsnittsdyret”. Generelt er det viktig å sikre god balanse ­mellom energi, protein, fett, vitaminer og mineraler, samt tilpasse næringsinnhold til individuelle grupper basert på disse faktorene. Det er viktig å sikre at grovfôret ikke har mugg. Fôrrester må fjernes og fôrbrettet renskes hver dag. Alle dyregrupper bør få nytt og friskt fôr og praksis med å skyve fôrrester videre fra de ­mordyra til ungdyra er uheldig. Noe høy eller halm er positivt for balansen i vomma.

liggebehovet hos melkekyr ­prioriteres høyere enn sosial atferd og fôrinntak

Unngå overbelegg

Overbelegg i en eller flere dyregrupper kan gi konkurranse, slik at dyr med lav rang i en flokk får dårligere tilgang til nok fôr. Dette vil ha spesielt store konsekvenser for dyr i høy produksjon, som mjølkekyr i høylaktasjon. Stress kan påvirke fôropptaket, fordi frykt og stress dominerer over andre atferder som eteatferd. I ­tillegg viser en undersøkelse at liggebehovet hos melkekyr prioriteres høyere enn sosial atferd og fôrinntak i både tidlig og sen ­laktasjon. God ressurstilgang er derfor avgjørende for god velferd.

Årsaker til lavt hold

Årsakene til lavt hold kan være mange og komplekse, men en årsak kan rett og slett være at dyra får for lite fôr i forhold til behov. Et eksempel er kalver som blir avvent fra mjølk før de har tilstrekkelig opptak av kraftfôr og grovfôr. Sjukdom og halthet kan være årsak til at enkeltdyr eller deler av besetningen ikke tar opp tilstrekkelig næring. Dårlig dyreflyt i fjøset, kombinert med dårlig tilgang til fôret, kan også være en årsak til at enkelte dyregrupper som eksempel lavtrangerte eller yngre dyr er magre. Selv om fôret tilbys i tilstrekkelige mengder kan det allikevel være behov for endringer i fôringsstrategier med tanke på feil næringsinnhold. Feil næringsinnhold kan føre til enten for magre eller for feite dyr da de har ulikt nærings­behov gjennom livet og hvor de er i laktasjonen. Mineraltilskudd er et must dersom dyra står på liten rasjon kraftfôr som allerede er tilsatt vitaminer og mineraler.

Gi kalven en god start

Den gode starten er alltid viktig, ved å sikre nok råmjølk av god kvalitet så tidlig som mulig etter kalving og sikre at kalven får i seg nok mjølk videre også, enten det er kalv i ammekubesetninger eller mjølkebesetninger. Gode og myke overganger ved avvenning er ­viktig. Kalven bør få friskt vann, kraftfôr og grovfôr fra første leveuke.

Følg opp parasittproblemer

Parasittproblemer og andre ­årsaker til langvarig diaré kan gi avmagring. Det er viktig at enkeltdyr følges opp og at behandlingsstrategier evalueres. Dyr som har sjukdommer med dårlig prognose eller der behandling ikke har ført til ønsket resultat innen en gitt frist, bør utrangeres; for eksempel dyr med kroniske klauvlidelser.