Har kvigene vokst godt nok i beiteperioden?
Ofte er kvigene de siste dyra som kommer inn om høsten, en tid på året der både beitetilgang og -kvalitet reduseres dag for dag. Resultatet kan fort bli tapt tilvekst.
Spesialrådgiver Tine Rådgiving, forskning og fagstøtte
Det finnes mange gode grunner til å holde kvigene utendørs langt utover høsten. Det sparer både fôr og gjødsellager, og plassen kvigene ellers ville tatt opp kan benyttes av andre dyr. I tillegg kan det hentes kroner og øre i tilskudd for (utmarks) beiting. Ulempen er at tilgangen og kvaliteten på beitet faller raskt utover ettersommeren og høsten, og uten god tilleggsfôring er risikoen stor for at de sakker akterut på tilvekstkurva. Ved innsett er det utfordrende rent visuelt å bedømme om vektutviklinga i beiteperioden har vært tilstrekkelig. Heldigvis finnes det gode verktøy til hjelp.
Etter innsett om høsten er det en fordel om dyra kan grupperes ut fra om de ligger over, på, eller under kurva for ønsket vektutvikling. Illustrasjonsbilde. Foto: Ane Furusæter
Finn fram målbandet
Når kvigene er vel i hus er det på tide å evaluere beitetilveksten og legge en plan for innefôringssesongen. Begynn med å ta brystmål av alle kvigene (er vekt tilgjengelig kan det brukes i stedet). Har de gått ute så lenge at de har satt skikkelig pels kan de med fordel klippes først. Brystmål registreres i Kukontrollen. I Tine Produksjonskontroll Oppdrett som du finner på medlemssiden vil du finne igjen brystmålene (eventuelt vektene) som punkter på en tilvekstkurve (Figur 1). Formen på kurven tilpasser du ut fra ønsket alder og levendevekt ved kalving. Punkter som ligger over den røde kurven er dyr som har bedre vektutvikling enn planlagt, og tilsvarende finner man dyr med dårligere vektutvikling enn planlagt under kurven. Når man har gjort opp status er det på tide å legge en plan for perioden framover.
Gruppering
Der det er praktisk mulig bør dyra grupperes ut fra om de ligger over, på, eller under kurva for ønsket vektutvikling. Det viktigste er likevel at dyr med større negative avvik fra kurven grupperes for seg slik at tiltak for å ta igjen den tapte tilveksten kan iverksettes. I særdeleshet gjelder dette ved konsentrert kalving sensommer/høst der kvigene må insemineres relativt tidlig etter innsett for å kalve til rett tid. Dyr i vekst som på grunn av underfôring har oppnådd vesentlig svakere tilvekst enn deres vekstpotensial tilsier har en evne til å øke fôrutnyttelsen og dermed tilveksten. Forutsatt riktig fôring kan de faktisk hente igjen hele eller deler av den tapte tilveksten. Dette fenomenet kalles kompensasjonsvekst.
Kompensasjonsvekst
Kompensasjonsvekst kan defineres som en fysiologisk prosess der et individ akselererer veksten etter en periode med begrenset utvikling, vanligvis grunnet redusert fôropptak, for å ta igjen vekten til dyr som vokste normalt. Graden av kompensasjonsvekst kan måles ved å benytte en kompensasjons-indeks som vurderer forholdet mellom variasjonen i vekt ved slutten av underfôringsperioden (A) og kompensasjonsvekstperioden (B) (Figur 2). Normalt vil indeksen ligge mellom 0,5-1 (50-100 prosent), men de høyeste verdiene oppnås sjeldent.
Eksempelscenario
Kvige med planlagt kalvingsalder på 24 måneder og 560 kg levendevekt. Ho er 9 måneder når ho slippes på beite. Har ho fulgt planlagt tilvekst skal ho da være 262 kg tung. Ho er på beite fram til ho er 13 måneder (121 dager på beite). For å nå planlagt vekt på 363 kg ved 13 måneders alder må gjennomsnittlig daglig beitetilvekst være 835 gram. Beitet ho går på er ikke det beste, og ved innsett oppdager vi at kviga bare er 341 kg. Det tilsvarer en gjennomsnittlig daglig tilvekst på beite på 650 gram. Ho er altså 22 kg lettere enn de 363 kg planen legger opp til. For at ho skal nå ei vekt på 409 kg ved 15 måneders alder må ho bli 68 kg tyngre i løpet av to måneder. Dette betyr at ho må legge på seg i 1115 gram per dag. Ei kvige som følger planlagt tilvekst har en gjennomsnittlig daglig tilvekst på 754 gram i samme periode.
For at kviga med redusert tilvekst på beite skal klare å oppnå 1115 gram daglig tilvekst i denne perioden trenger ho ca. 1,5 kg kraftfôr pr. dag, i tillegg til full appetittfôring på grovfôr med et energiinnhold på 6,16 MJ/kg TS. Til sammenligning trenger ikke kviga som skal vokse 754 gram per dag i gjennomsnitt i samme periode å utnytte hele sin opptakskapasitet dersom ho får det samme grovfôret. Det er viktig å følge opp dyra i kompensasjonsperioden med jevnlige tilvekstmålinger, og gjerne også holdvurderinger. Juster fôrstyrken litt opp eller ned dersom tilveksten er dårligere eller bedre enn planlagt. Hvis man opplever en markert øking i hold kan man redusere litt på fôrstyrken og heller øke lengden på kompensasjonsperioden noe.
Figur 1. Faktisk og planlagt vektutvikling ungdyr. Illustrasjon av hvordan vektutviklingen framstilles i Tine Produksjonskontroll Oppdrett.
Tidsbegrenset periode
Evnen dyret har til kompensasjonsvekst er tidsbegrenset, og avhenger også av graden av, og varigheten av underfôring. Jo mer «alvorlig» jo større effekt. Studier som er gjort på dette viser at tilveksthastigheten i gjennomsnitt øker jevnt den første måneden, mens toppen nås etter ca. 45 dager. Deretter flater tilveksthastigheten ut før den begynner å synke. En kompensasjonsvekstperiode bør begrenses til maksimalt fire måneder, men kan gjerne være kortere siden risikoen for mer fettavleiring øker jo lengre man drar kompensasjonsperioden.
Utnytt vekstpotensialet
Dersom det ved innsett av kvigene viser seg at tilveksten har sakket akterut i løpet av sensommeren og høsten er det lurt å utnytte dyras evne til kompensasjonsvekst. Kostnaden for både kraftfôr og grovfôr har den siste tiden økt mye så utsatt inseminering på grunn av dårlig tilvekst kan fort vise seg å bli dyrt. Ei kvige i perioden som vises i figur 3 har et vedlikeholdsbehov på ca. 26–30 MJ/dag. Hver brunst som går før kviga er stor nok til inseminering koster mye vedlikeholdsfôr.
Figur 2. Kompensasjons-indeks, en metode for å måle kompensasjonsveksten.
Kilde: J. L. Hornick et al. / Domestic Animal Endocrinology 19 (2000) 121-132
Figur 3. Optimerte fôrrasjoner for to kviger der den for den ene er nødvendig med kompensasjonstilvekst. De nederste tre linjene (Dyr/gr.nr 0014-0016) viser fôrbehov beregnet i Tine OptiFôr Ungdyr for ei kvige som følger tilvekstkurven for å oppnå 560 kg levendevekt ved 24 måneders alder. Tilsvarende vises fôrbehov for ei kvige med lavere beitetilvekst der kompensasjonsvekst utnyttes for å ta igjen tapt tilvekst før inseminering i de øverste 3 linjene (Dyr/gr.nr 0001-0003).