Avl

Fôreffektivitet – viktig både for bondens ­bunnlinje og klimagassutslipp

Avl kan potensielt bidra til å redusere klimagassutslippene fra melkeproduksjon i landbruket med 25 prosent og gi store besparelser i fôrkostnadene.

Eli Hveem Krogsti

Prosjektleder i Geno

eli.hveem.krogsti@geno.no

Foto: Eli H. Krogsti

Fôreffektivitet hos storfe er et tema som får stor oppmerksomhet i mange land. Bakgrunnen for dette er både knapphet på og kostnader forbundet med fôrressurser. I tillegg er kravet om reduksjon av klimagassutslipp fra landbruket sentralt og etterspurt av både myndigheter og aktører i næringa. Mer fôreffektive dyr gir et lavere utslipp av metan per produserte enhet.

Geno sine prosjekter med mål om å selektere for økt fôreffektivitet og redusert metangass-utslipp hos NRF-kua, er et bidrag til å nå landbrukets mål om å redusere klima­gassutslippet med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter akkumulert i ­perioden 2021-2030. Sammen med øvrig avlsframgang på egenskaper som blant annet helse og fruktbarhet i NRF-avlen, har vi beregnet avlsarbeidets potensielle bidrag til ca. 25 prosent reduksjon i samme periode. Mer fôreffektive dyr gir også en kostnadsbespar­else for bonden. Beregninger viser en besparelse på vel 40 millioner kroner ved én prosent avlsfremgang på fôreffektivitet.

Nytt datagrunnlag

I Greenfeeden får kyrne tildelt litt kraftfôr slik at de blir stående lenge nok i automaten til at metan-utslipp kan måles.

Foto: Turi Nordengen

Avlsmålet for NRF baserer seg på et solid system for registrering av data ute hos bonden. Data samles og tilgjengeliggjøres blant annet i Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen. For egenskaper som metangass-utslipp og fôreffektivitet må det rigges nye systemer for registrering og datainnsamling. Dette er svært kostnadskrevende med dagens teknologi og må derfor skje i et begrenset omfang.

Genotyping av NRF-populasjonen gir oss imidlertid muligheten til å avle på denne type egenskaper med et begrenset antall fenotyper. Det er denne kunnskapen og tilgangen til informasjon om enkeltindivider som danner grunnlaget for de omtalte egenskapene. Geno har derfor med økonomisk støtte fra Innovasjon Norge, investert i teknologi i form av grovfôrkar med vekter som gir oss tilgang på informasjon om direkte fôropptak på individnivå. Dette gir oss muligheten til å analysere individenes kapasitet til å utnytte fôret til produksjon av melk og kjøtt.

God kontroll på fôropptak og næringsinnhold

For å få en god oversikt over opptak av næringsstoffer i besetningene som deltar i fôreffektivitets-prosjektet, analyseres grovfôret svært ofte. Deltakerne tar ukentlige grovfôrprøver som fryses ned og sendes til Eurofins i en samleprøve en gang i måneden for analyse. På denne måten får vi god kontroll på innholdet i grovfôret samt tørrstoffprosent.

Kraftfôropptak registreres i melkeroboten og i kraftfôrautomatene i besetningene. Type og mengde kraftfôr som kua spiser kobles mot Norfôrs fôrvurderingssystem, som er oppdatert på innholdet i de ulike typene av kraftfôr i hver besetning. Næringsinnhold i kraftfôr som blandes i grovfôret fanges opp av grovfôranalysene.

Interessante observasjoner

Foreløpig har Geno installert fôrkar i åtte besetninger, derav fem i Trøndelag og tre på Østlandet. Totalt skal 14 besetninger delta i prosjektet.

Antall besøk i fôrkarene varierer mellom besetningene. Mellom 3 360 og 6 690 besøk er registrert per døgn. Disse tallene påvirkes blant annet av antall kyr og antall kar i hver besetning. Gjennomsnittlig antall besøk per ku per døgn ligger på 49 besøk. Dette antallet varierer både mellom besetninger og mellom individer. Besetningen med høyest antall besøk har i gjennomsnitt 62 besøk per ku, mens besetningen med lavest antall har i snitt 40 besøk per ku. Antall utfôringer per dag, fordelingen av grovfôret i karene samt mengde som gis ved hver fôring kan være faktorer som påvirker denne variasjonen. Gjennomsnittlig tid per besøk ligger på vel seks til sju minutter. Dette varierer også fra besøk til besøk og mellom enkeltindivider.

I tillegg har vi over 210 000 vektregistreringer. Vi henter også ut data for individuell melkeytelse og kraftfôropptak. Gjennom prosjektet får vi dessuten tilgang til daglig aktivitetsnivå og holdvurdering fra besetninger som har holdvurderingskamera.

vil gi oss god innsikt i koblingen mellom fôrutnytting og metangass-­utslipp på de samme individene

Måling av metangass-utslipp og fôropptak på samme individ

Geno jobber nå med å plassere ­Greenfeed-automater (metangass-­målere) i besetninger hvor fôropptak registreres. Kombinasjon av data på metangass-­utslipp og grovfôropptak vil gi oss god innsikt i koblingen ­mellom fôrutnytting og metan­gass-­utslipp på de samme individene. Dette er en unik kombinasjon og vårt arbeid følges med stor interesse av samarbeidspartnere og andre aktører både i Norge og internasjonalt. Per dags dato er Green­feed-­automater montert i to fjøs der også registrering av grovfôropptak gjøres. Flere vil komme på plass i løpet av vinteren.