Speneprøver uten funn av mastittbakterier

Når bakteriene har kommet seg inn i juret går kuas immunforsvar til motangrep, blant annet ved å dirigere store mengder hvite blodceller til juret. På den måten klarer kua å kvitte seg med mange infeksjoner selv. Bakteriene dør og blir borte, men opprydningen i juret foregår en god stund etterpå. Hvor lenge den varer varierer fra timer til flere uker, avhengig av hvor effektivt immunforsvar kua har og hvor mye skade bakterien har gjort.

En illustrasjon fra IDF (se figur) beskriver dette godt. Det grønne feltet viser perioden hvor du både vil finne høyt celletall og bakterier på samme tid. I det blå feltet vil de fleste bakterier være tatt hånd om av kuas immunforsvar, og ingen bakterier blir påvist. Siden antibiotika kun har effekt på bakterier, og ikke celletall, vil ikke behandling med antibiotika være nødvendig.

Hva er fiaskokyr?

Noen kyr utvikler kronisk mastitt, som gir varige svingninger i celletallet (stiplet rød linje i figuren). Disse kan ha ustabilt celletall over lengre tid, ofte uten funn av mastittbakterier. Disse kyrne vil heller ikke ha noen effekt av antibiotika. Dersom de ikke har funn av bakterier er de ofte ikke til skade for annet enn tankcelletallet, og dersom de bidrar for mye til dette bør de utrangeres på et passende tidspunkt.

Is i magen

Det føles bra å reagere raskt når en ser tegn på jurbetennelse, men noen ganger lurer vi oss selv. Immunforsvaret trenger noen dager på å gjøre jobben, så dersom kua bare har forandringer i melk og høgt celletall (og ikke feber eller nedsatt allmenntilstand) er det ofte nok å sende inn en speneprøve og se an situasjonen. På den måten unngår du unødvendige kostnader til behandling, antibiotikabruk og kassert melk. Noen ganger vil en måtte ringe dyrlegen neste dag – sånn er det av og til i jurhelsearbeid.