Bedre utnytting av utmarka

Da er det igjen tid for en liten oppdatering fra nord. Da dette skrives er vi på vei inn i høsten. Denne sommeren har vært mer enn utfordrende for mange bønder rundt omkring i landet, med alt fra tørke til usannsynlige mengder regn. Også i Finnmark har det vært varierende forhold. Det gjør at vi er ekstra takknemlige for at vi har hatt et godt fôrår her lengst nord. Vi begynte med en tørr forsommer, der vi måtte starte med vanning. Det løste seg med noen dagers regn. Første del av slåtten hadde vi fint og tørt vær, men de siste dagene slo vi og pressa litt mellom bygene. Yr var flittig i bruk i planlegginga, og varselet stemte brukbart. Siden har det regnet mer enn normalt her også, men vi har hatt gode temperaturer, noe som har gjort at graset har vokst veldig godt.

Sommeren med best vekst på 21 år

Nå i begynnelsen av september, har vi fått slått grønnfôr (bygg med gjenlegg), og vi har tatt 2. slått på mye av arealet. På de 21 åra vi har drevet gården her, er sommeren 2022 helt klart den sommeren med best vekst. Nå vokter vi igjen på været, for å få gjort unna siste rest av 2. slått. Vi tør ikke å vente for lenge, med hensyn til overvintringa.

Suksess med Nofence

Nytt av året er at kvigene har gått med NoFence. Jeg hadde hørt veldig mange skryte av dette, og at de var veldig fornøyde med hvordan det fungerte. Jeg var nok litt skeptisk, men vi bestemte oss for å investere i dette i fjor høst. Det har absolutt vært en suksess. NoFence fungerer helt fantastisk. Vi har starta med å bruke de gamle beitene som er gjerda inn, men har utvida etter hvert. Det betyr at vi nå kan nytte beiter i utmarka som vi ellers ikke ville fått benytta. Dette lover godt.

Alle kvigene har holdt seg på innsida av «gjerdet», og man ser at noen utfordrer skjebnen litt mer enn andre. Den eneste gangen de har gått ut, var når vi fikk et par løse hunder inn i beitet. Da var det ingen ting som holdt dem tilbake. Men vi er vel på en måte heldige som bor i et område med lite ferdsel i utmarka.

Beite med rug/raigras

Kyrne har gått på beite her hjemme i nærheten av fjøset. Vi sådde blanding av rug og raigras for første gang i år. Hadde to ­skifter med rug/raigras, og et skifte med eng som skal pløyes neste vår. Vi kombinerte disse som beite for kyrne, og det har fungert fint. Med den veksten vi har hatt i år, har det gått fint å skifte mellom disse beitene. I et normalår måtte vi nok hatt større arealer.

Litt for mange kyr som har gått ut

Mye har gått bra, men vi har hatt litt for mange kyr som enten har gått til nødslakt eller vil bli slakta i løpet av året. Ei eldre ku greide å tråkke ene spenen i forbindelse med kalving. Den var helt ødelagt, nesten tråkka av. Veterinæren skar av tuppen, noe som gjør at spenen tømmer seg samtidig som kua melkes på de andre tre. Det fungerer greit og ho blir nok med ut denne laktasjonen. Vi har også hatt to kyr med skjedeprolaps, der hele skjeden vrengte seg ut. Den ene er slakta, den andre ble sydd igjen og melkes ut laktasjonen. I tillegg har vi en førstegangskalver som slapp midtbåndet. Siden roboten takler den forholdsvis greit, satser vi på at ho blir med en laktasjon til. Så alt går ikke på skinner, selv om man prøver å legge til rette for at dyra skal ha det så godt som mulig.

To sommerjobbere på gården

Deler av sommeren har vi hatt to sommerjobbere her på gården. Signe og Mina har bytta på å ta fjøsstell og ellers drevet med annet gårdsarbeid som steinplukking, gjerding, maling, ugrasbekjempelse (les røsking av høymole) og så videre. Veldig kjekt med ungdommer som er interessert i gårdsarbeid og liker å ta i et tak. Ekstra kjekt ettersom våre voksne barn er spredt rundt omkring i landet, men det blir fort litt jobb på dem også når de er hjemme på “ferie”!

Mye som er usikkert

Sommeren er så kort og intens at det blir lite tid til å gruble over situasjonen som norsk landbruk står oppe i. Men nå føles alt uforutsigbart, og vi har allerede sett at kostnader kan øke voldsomt på kort tid. Ser nå at prisveksten har vært på 35 prosent på halvannet år. Sånn som verdenssituasjonen er nå, er det mye som er usikkert. Her i nord har vi vært så heldige at vi har unngått de høye strømprisene. Det er vi veldig takknemlige for, fordi vi ser at dette gjør situasjonen ekstra krevende for mange. Når dette skrives er siste nytt at strømprisen plutselig har innhenta oss i Nord-Norge også, uvisst av hvilken årsak. Hvordan strømprisene utvikler seg framover er jammen ikke lett å bli klok på.

Tidenes bærsommer

Det er ikke hver dag jeg er like glad for at jeg driver med matproduksjon, det fører til tider med seg i overkant mange bekymringer. Det er lett å føle at man ikke strekker til, og ansvaret både for dyra, gårdsdrifta og økonomien kan være overveldende. Da er det ekstra viktig å koble litt av innimellom. Dette er jeg ikke veldig god på selv, men denne sommerens avkobling har vært bærplukking. Vi har hatt tidenes bærsommer med store mengder av alle sorter som finnes her. En liten fjelltur innimellom hjelper også godt. Det er fint å komme opp og få litt oversikt og klarne tankene. Det er viktig at vi tar oss tid til å bare glede oss over at vi fikk gode avlinger i år. At vi kan stoppe opp å kjenne lukta av nyslått gras, se fornøyde dyr på beite eller bare nyte utsikten fra gårdstunet.