Avlsmål og arvegrad
Det er mange ulike begreper som brukes når det er snakk om avl. I tidligere nummer av Buskap kan du lese om avlsframgang, innavl, avlsverdier og indekser, og nå skal vi gå mer inn på arvegrad og avlsmålet for NRF. Arvegrad nevnes ofte i artikler der det skrives om ulike egenskaper. Men hva er egentlig arvegrad? Og hva inngår i et avlsmål?
Avlsforsker i Geno
Arvegrad er et mål på hvor stor del av den fenotypiske variasjonen som skyldes arv. Den sier altså noe om hvor arvelig en observasjon er. Arvegraden beregnes som en relativ fordeling mellom genetisk varians og fentotypisk varians, og varierer mellom 0 og 1. Er arvegraden null betyr det at all variasjon i fenotyper mellom dyr kommer fra miljøet. Er arvegraden 1 betyr det at all variasjon mellom dyr kommer fra genene.
Mjølk og fruktbarhet som eksempler
478 Gulsot etter ei datter av 11826 Meland P, morfar: 10876 Økland. Mora mjølka 11 351 kg mjølk, hadde 4,6 i fettprosent og 3,5 i proteinprosent i sin 1. laktasjon. Ei frisk og produktiv ku med funksjonelt og fint jur. Hun fikk ei datter med 11952 Olsen – 1 Gardslykke – som nå er drektig med RedX 12134 og skal kalve 5. november.
Arvegraden for mjølkeytelse er 0,2. Det betyr at 20 prosent av fenotypen forklares av genetikken til dyret og 80 prosent av fenotypen forklares av miljøet. Fruktbarhet derimot har en arvegrad på 0,02-0,07, og det betyr at kun 2–7 prosent av fenotypen forklares av genetikken og 93–97 prosent av fenotypen forklares av miljøet. Arvegraden for fruktbarhet er lav, og det vil derfor da lengre tid å få fremgang på en slik egenskap enn for eksempel mjølk som har høyere arvegrad.
Avlsmålet for NRF
Avlsmålet for NRF angir hvilke egenskaper som skal ha betydning ved utvelgelse av avlsemner og hvor mye de ulike egenskapene skal vektlegges. Det er medlemmene i Geno som bestemmer retningen for avlsmålet. Det overordna målet er å skape ei ku som er frisk og fruktbar, har god produksjon av mjølk og kjøtt, god livskraft, et funksjonelt jur, god kropp, sterke bein og godt lynne. For å avle fram ei slik ku, er det nødvendig med et bredt avlsmål.
Bredt avlsmål
Avlsmålet for NRF er svært bredt med fokus på mange egenskaper. Et slikt avlsmål reduserer faren for innavl ved at den genetiske variasjonen er stor. Flere av egenskapene i avlsmålet er igjen oppdelt i mange underegenskaper med forskjellig vektlegging som bestemmer verdien av hovedegenskapen. Vi har over 40 egenskaper som inngår i avlsmålet! NRF-avlen skiller seg ut internasjonalt med sitt brede avlsmål over lang tid. Dette er en av årsakene til at NRF-populasjonen har vakt stor interesse internasjonalt.
Egenskap |
Vektlegging (prosent) |
Respons* |
|---|---|---|
Mjølk |
27 |
0,51 |
Jur |
20,5 |
0,55 |
Jurhelse |
13,4 |
0,34 |
Fruktbarhet |
11,4 |
0,15 |
Kjøtt |
9,4 |
0,14 |
Klauvhelse |
3,8 |
0,05 |
Utmjølkingshastighet |
2 |
0,03 |
Kryssvinkel |
1,4 |
-0,07 |
Bein |
2,5 |
0,12 |
Kalvingsvansker far til kalv |
0,6 |
0,15 |
Kalvingsvansker far til ku |
0,9 |
-0,05 |
Lekkasje |
0,5 |
-0,02 |
Lynne |
0,5 |
0,24 |
Andre sykdommer |
0,3 |
0,03 |
Dødfødsler far til kalv |
0,3 |
0,06 |
Dødfødsler far til ku |
0,3 |
0,04 |
Kollethet |
5,3 |
0,04 |
*Responsen er definert som hvor stor forbedring det blir på en delegenskap, gitt at totalindeksen forbedres med 1 poeng
Respons viktigere enn vekting
De ulike egenskapene gir ulik respons, så det er viktig å fokusere på responsen framfor prosentfordelingene av vekttallene. Responsen er definert som hvor stor forbedring det blir på en delegenskap, gitt at totalindeksen forbedres med 1 poeng. Det er viktig å kontinuerlig overvåke den avlsmessige endringen for alle egenskaper, slik at det kan tas grep i tide om man ser en uønsket tendens for enkelte egenskaper. Derfor blir avlsmålet justert jevnlig for å opprettholde ønsket respons. I løpet av høsten kommer en ny justering av avlsmålet for NRF.