Meieriene trykker på

Meieribransjen kommer med nye krav til leverandørene, og i noen land er det revisjoner som gir høyere score for besetninger som har kollete dyr. I framtida kan kollete kyr bli et krav for å få levert melk til visse meierier i noen markeder. Kolletgenetikk kan bli sett på som en «best practice» siden det øker sikkerheten for de som jobber i fjøset og øker dyrevelferden.

Liten framgang i de fleste populasjonene

Selv om melkenæringa har diskutert kollethet i tiår har det ikke vært noen dramatisk økning i kolletfrekvensen i melkekupopulasjonen. Dette i kontrast til kjøttfe der mange kommersielle populasjoner har gjort seg nytte av fordelen med kollete dyr i flere tiår. Tilgangen på kollete okser med høye avlsverdier og potensiell innavl har vært en brems på utviklingen mot økt kollethet i de fleste melkekupopulasjonene. Imidlertid har noen populasjoner, som NRF, klart å lykkes med å øke frekvensen av kolletegenskapen. I det siste har også prosenten av topp holstein­okser som er kollet økt. NRF har alltid vært best i verden på kolletfrekvense, og den utviklingen fortsetter.

Mulig opphav til kollethet i NRF

1900-tallet kom det inn Scottish Ayrshire i NRF. Fem av de seks lokale melkekurasene som inngår i opprinnelsen til NRF hadde ­kollet-gener. Polletgenet i NRF stammer sannsynligvis fra en eller flere av disse lokale rasene. Seleksjon for et bredt avlsmål i mange tiår, og stor interesse for kolletegenskapen, førte til en økning i frekvensen av kolletgen i NRF-populasjonen. I mange år ble kolletegenskapen ivaretatt ved å favorisere innkjøp av kalver fra okser og kyr som var kollet. Nylig ble egenskapen inkludert i Total Avlsverdi (Total Merit Index – TMI).

Frekvensen av kollethet i NRF

Frekvensen av kollete kalver er vist i figur 1. Kanskje enda mer interessant er forekomsten av kolletgener i nyere NRF-okser. Av de 300 oksene Geno har markedsført internasjonalt de siste 20 årene har 9 prosent vært homozygot kollet (PP), 33 prosent heterozygot kollet (P) og 58 prosent uten kolletgen. Homozygot kollete okser vil bare få avkom som er kollet.

I de senere årene har ikke økningen i kolletfrekvensen i NRF-populasjonen være stor nok til å møte etterspørselen etter kollete okser til bruk i krysningsavl internasjonalt. Derfor ble kollethet inkludert i avlsmålet (TMI). Kollethet får nå 5,3 prosent vekt i avlsmålet for NRF, og kolletfrekvensen er ventet å øke mye raskere enn tidligere.

Fjerne behovet for avhorning

Det er både økonomiske og dyrevelferdsmessige fordeler med kollete kyr. NRF har historisk hatt den høyeste frekvensen av kollete kyr av de de store melkekurasene og drar fortsatt nytte av denne fordelen. Siden homozygot kollete okser bare får avkom som er kollete kan bønder som ønsker det gjennom valg av okser raskere dreie besetningen i retning kyr uten horn. Noen holsteinpopulasjoner har også lagt mer trykk på kolletegenskapen. Bruk av kollet Holstein og kollet NRF i krysningsopplegg internasjonalt vil i framtida fjerne behovet for avhorning av kalvene.