Forskjellig

Vi i Tine

Redigert av

Unni P. Christensen

unni.p.christensen@tine.no

Forskjellig

Forskningsprosjekt viser at norske kyr er tillitsfulle

Å teste forholdet mellom kyr og mennesker kan gi en god pekepinn på hvordan dyrevelferden er. I forskningsprosjektet «Kutrivsel» er det utført tester som viser at norske kyr er rolige, tillitsfulle, vennlige og komfortable rundt mennesker.

Kutrivsel har som mål å kartlegge dyrevelferden i norske løsdriftsfjøs. I fjor reiste forskerne rundt i landet og besøkte ca. 160 besetninger fra Trøndelag og sørover.

Måler dyrevelferd med en objektiv standard

For å måle dyrevelferden brukes EU-protokollen Welfare Quality©. Denne inneholder 27 ulike temaer som skal måles før den totale dyrevelferden kan scores. Hvert besøk tok flere timer med observasjoner og ulike undersøkelser.

- Nå er vi i gang med å analysere dataene fra besøkene, og foreløpig resultater viser at dyra er komfortable rundt mennesker, sier Stine Kischel, spesialrådgiver dyrevelferd i TINE Rådgiving.

Dyr-menneske-forhold sier noe om dyrevelferd

Måten dyra håndteres på har betydelig påvirkning på dyras velferd. En del av besøket gikk derfor ut på å undersøke hvor tillitsfulle og rolige dyrene er overfor mennesker.

- Dette gjorde vi ved å gjennomføre en såkalt avoidance distance-test på fôrbrettet. I korte trekk gikk vi sakte mot dyret med hånden utstrakt og blikket festet på mulen. Bevegelsen fortsatte helt til hånden berørte kua eller at hun trakk seg unna og avstanden ble målt, sier Stine.

Testen ble utført på over 5 600 kyr. Hele 94 prosent ble plassert i de to beste kategoriene 0 - 50 cm avstand) og forskerne kunne faktisk ta på hele 59 prosent av kyrne. Det var kun 5 prosent som viste noe frykt ved å trekke seg unna når observatøren var 60 - 100 cm fra, og under 1 prosent ville vekk fra situasjonen før avstanden var nådd 1 meter.

Resultatene er svært gode. Kyr i Norge viser seg å være rolige, tillitsfulle, vennlige og komfortable rundt mennesker.

Stor takk til produsentene

I Kutrivsel-prosjektet var det hele 160 TINE-produsenter som takket ja til deltagelse og fikk besøk av en observatør.

- For at vi skal kunne drive forskning innen landbruk er vi avhengig av at produsentene våre åpner dørene og ønsker å delta. Vi ønsker derfor å takke alle produsentene for deres bidrag i forskningsprosjektet, sier Kischel.

Send inn filmer av norsk seterkultur

I 2018 startet Norsk Seterkultur prosessen med å nominere seterkulturen i Norge som en immatriell kulturarv i UNESCO. Søknaden skal inneholde dokumentasjon seterkulturen i form av tekst, bilder og film. I den forbindelse ønsker Norsk Seterkultur hjelp fra seterbrukere til å sende inn filmsnutter fra seterlivet.

Norsk Seterkultur er en organisasjon som fremmer seterkulturen sine interesser. Seterdriften er en like sentral del av norsk kulturarv som stavkirkene, bergkunsten og trehusbebyggelsen i Røros. Vi vil ta vare på seterkulturen. Derfor vil vi søke UNESCO om å føre seterkulturen opp på listen for immateriell kulturarv, skriver Norsk Seterkultur på sine nettsider.

Filmen må vise folk i aktivitet på setra/stølen

For eksempel lokking, gjeting, melking, separering, kinning, ysting, laging av seterkost, fortelling av historier eller sosiale samlinger/arrangementer. Vi vil vise hvordan kunnskap overføres, så vi vil gjerne ha filmer der nye generasjoner involveres i det daglige arbeidet. Vi ønsker ikke nasjonalromantiske filmer av seteridyll, men en dokumentasjon av arbeidet som gjøres – i all slags vær!

Frist for innsending er 15. september, og «tekniske krav» og lignende kan du lese mer om på nettsiden seterkultur.no.