Dramatisk brann

Det var planlagt bondekafé med visning av det nye fjøset denne julidagen i 2018. Aggregatet var det som utløste brannet. Magni forteller at selv om brannen ble oppdaget raskt gikk det ikke mer enn en halv time før hele fjøset var overtent (se bilde side 43). Kun kraftfôrsiloen overlevde grunnet gunstig vindretning. Brann på setra en tørkesommer er ikke bare bare. Kriseplanen for holde fôrknipa på avstand ble å be om få slå gamle setervoller og kjøpe inn halm. Andreslåtten dette året ble til alt hell så bra at det viste seg å bli mindre behov for halmen.

Setrer to måneder

Det er frodig grasvekst i liene opp mot Tronfjellet, og det holder til setring fra slutten av juni til slutten av august. Melkekvota er på 350 000 liter og besetningen har rundt 45-50 årskyr. I år er det 37 melkekyr som er med til seters, og Magni forteller at antallet bruker å ligge på pluss/minus 40. 22 kalver og noen kviger er også med, mens sinkyr og resten av kvigene beiter andre steder. Kalvene som kommer til på setra får noen dager i enkeltboks i fjøset før de flyttes sammen med andre småkalver i en utvendig kve med ­snekret kalvehytte med halm.

valgte tandemstall på setra

Krav fra kårfolket

Det var seterdrift på denne setervangen fra 1934 til 1970. Kårfolket tok opp igjen setring i 1983 og det har da altså vært i drift siden. Det gamle seterfjøset var ei gammel løe fra ca. 1940. Det var tungvint i bruk, med bare fem kyr som kunne melkes om gangen. 14 tonn kraftfôr som måtte lempes to til tre ganger gjennom en sesong tok også på. Det kom derfor klare signaler fra kårfolket om at hvis de skulle fortsette som «seter­budeier» måtte noe gjøres. Kårkall Olav er snekkerkyndig, og med utstrakt egeninnsats der kun betongarbeid, takstoler og tak­tekking ble kjøpt inn ble prisen holdt nede. Selv vinduene var selvlagde i det første nye seter­fjøset. Melkestallen ble kjøpt brukt. Dermed kom de i mål med 1,4 millioner i brukte ressurser medregnet utlegg og egeninnsats minus 280 000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge.

Valgte tandemstall

Magni og Håvard valgte tandemstall på setra, for at de kan slippe ut kyrne etter hvert som de er ­ferdigmelket. Sammenlignet med når kyrne melkes i robot hjemme på gården går ytelsen litt ned på setra. Dette kan også ha litt å gjøre med at kyrne bare får kraftfôr to ganger i døgnet. Foran ­melkestallen er det et oppsamlingsareal med kjeller og spaltegulv. Det er praktisk å ha mulig­heten til å stenge kyr inne, og ei ku som skal insemineres kan ­holdes her etter morgenmelkingen.

Slått på setra

Hjemme på gården, som ligger åtte km fra setra, ble det bygd nytt fjøs i 2009. Kvota økte da fra 80 000 liter til 350 000 og jord­arealet måtte utvides med både nydyrking og jordleie. På setra er det 75 dekar som er dyrket opp. Da Buskap er innom har førsteslåtten blitt tatt på denne enga, men resten av høstingene i år vil kua stå for. Håvard forteller de har planer om nydyrking av noe skogsareal som i dag brukes til beite.

Interesse for avl

Interesse for avl har gjort at Magni og Håvard har inngått avtale med Geno om å være rugebesetning. Målsettingen er innlegg av 27 embryo i året, men Håvard tror kanskje rundt 20-25 er mer ­realistisk.

– Jeg velger dårlige kyr med god fruktbarhet ut ifra GS-indeks og deretter noe justering i forhold til insemineringshistorikken for embryoinnlegg, forteller Håvard.

Alle kvigekalver GS-testes og de med over 20 i avlsverdi får ett forsøk med RedX-sæd. På spørsmål om bruksdyrkrysning er svaret at det er aktuelt, men Magni er klar på at Angus er utelukket. Både på grunn av lynne og at de ikke er enkle å fôre uten at de blir for fete er hennes argumenter.

Håvard er avlssjefen og setter opp avlsplanen. Fruktbarhet, jur og helse vært er viktige egenskaper, men nå vris det noe mer over på melk. Han synes utskiftingen i besetningen er litt for høg og jurslipp er en utrangeringsårsak de håper å redusere gjennom avl i buskapen.

Markstakk – men ønsker plansilo

Erfaringen etter to sesonger med markstakk er ett bra år og ett delvis bra år. Første året ble stakken lagt direkte på jord, men andre året ble det fylt på sand der stakken skulle legges. Det som er litt krevende er å få effektiv tråkking av en markstakk. – Vi er jo nybegynnere på silo og søker erfaringer og tips der vi kan, sier Håvard. Fordelen med markstakk er at det er effektivt. Det krever litt mannskap, men med mobilisering av slekt og samarbeid med nabobønder blir det også litt sosialt med felles middag på ettermiddagen. Ønsket er etter hvert å få komme over på plansilo. Høsteopplegget på førsteslåtten i år var å kjøre rive dagen etter graset er slått og så finsnitter (leid) dagen deretter. Fôranalysene på førsteslåtten viser fôrenhetskonsentrasjon rundt 0,90. Andreslåtten blir noe lavere. Klimaet de siste åra heller mer og mer mot 2,5 slåtter, men muligens litt marginalt for 3. Tørrstoffet ønsker vi rundt 30.

jurslipp er en ut­rangeringsårsak de håper å redusere gjennom avl i ­buskapen.

Seterfordeler

For Magni og Håvard er utnytting av grasressursene på Synner Haugsetra helt sentralt for å opprettholde produksjonsomfanget. Ikke bare er det verdifulle utmarksbeiter, men også 75 dekar som er oppdyrket og kan høstes en gang før kyrne slipper til. I tillegg til fordelen for dyra som får komme ut i det fri, innebærer tomt fjøs en ypperlig anledning til fjøsvask. Magni sier hun har vokst opp med setring og det var en viktig del av den pakka det er å overta en melkegård. Litt spøkefullt sier hun at nå er planen å holde kårfolket i gang til barna kan ta over seterstellet. Magni og Håvard er sikre på at både folk og dyr har godt av den avvekslingen et par måneder på setra innebærer.