Krav om tilgang til uteområder for okser

Fra 1. januar 2022 ble nytt økologiregelverk gjeldende i EU, og fra 25 juni blir regelverket også gjeldende i Norge. Da fases muligheten for å holde okser inne siste del av fremfôringsperioden ut, og okser skal ha tilgang til luftegård eller beite. Dette vil fremme økt dyrevelferd og naturlig atferd. NORSØK og Norsk Landbruksrådgiving har gjennomført en utredning som viser at det finnes ulike gode løsninger for å oppfylle det nye regelverkskravet.

Mattilsynet

Viktige områder i kalveoppdrettet

Professor Donna Amaral-Phillips fra University of Kentucky peker på disse områdene som avgjørende i kalveoppdrettet:

• Råmelk kort tid etter fødsel (4 liter innen 4–6 timer).

• Tilby kraftfôr fra 3 dagers alder og fri tilgang på vann.

• Holde kalvingsbinger og kalveavdelingen rene for smitte. Melkefôringsutstyr må rengjøres på samme måte som melkeutstyr: varmt vann, såpe og syre) og kalvebokser bør stå tomme i 10 til 14 dager etter rengjøring før de tas i bruk igjen.

• Kalver krever faste rutiner og komfort. Vei pulver og vann for å oppnå lik blanding fra gang til gang. Kalven ligger 80 prosent av tida første uka så sørge for tørr og trekkfri liggeplass.

Hoard`s Dairymanmai 2022

Bruk syre i formiksen

Ved minste tegn til at det begynner å gå varme i fôrmiksen bør det enten blandes flere ganger om dagen eller tilsette syre for å stabilisere fôret. De fleste syremidlene som er aktuelle er basert på propionsyre. Risikoen for varmgang i fôrmiksen øker hvis det brukes andre næringsrike ingredienser enn surfôr av gras i miksen. Vanntilblanding øker også risikoen for varmgang, men vanntil­setningen bør ikke reduseres for da vil kyrne sortere fôret mer.

Husdjur 6-7/2022

Kyrne har blitt mer følsomme for høye temperaturer

Det heter seg at kyr fungerer best mellom 5 og 10 grader og at de har en komfortemperatur fra minus 15 til pluss 25 grader. Hvordan kua opplever temperaturen avhenger også av luftfuktighet, vind og sol. Et svensk forskningsprosjekt undersøker «Ekstremväders påverkan på mjölkkors hälsa och produktion». De første resultatene viser at produksjonen til svenske melkekyr begynner å synke allerede ved 15 grader og at den påvirkes kraftig når temperaturen kommer opp på ca. 20 grader. Kyr med høyt genetisk potensial for melkeproduksjon ser ut til å påvirkes mer enn kyr med lavere indeks for melk, og SRB-kyr tåle varmen bedre enn Holstein og krysninger. Effekten høye sommertemperaturer har på melkeproduksjonen kan variere mellom gårder i samme område. I tillegg til redusert produksjon vil det være andre tapseffekter av varmen som dårligere fruktbarhet og jurhelse. Studier fra USA har vist at kyr som utsettes for varmestress sent i drektigheten melker mindre i den kommende laktasjonen.

Husdjur 6–7 2022

Hygienetips mot kalvediaré – bruk fryser

Kvægnyt kommer med noen hygieneråd som reduserer risikoen for at kalvene skal få diaré. De anbefaler egne spann til råmelk og at disse merkes tydelig slik at de ikke brukes for eksempel til å melke ut celletallsmelk eller melk etter antibiotikabehandling. I melk som holder 20 grader formerer bakteriene seg 500 ganger på bare tre timer. Er spannet helt rent er det færre bakterier som kan formere seg.

Hvis du har plass er det en god idé å oppbevare spannet som skal brukes til råmelk i fryseren. Hentes spannet ut rett før bruk kickstarter du kjølingen. Rene smokkflasker og sonder kan også oppbevares i fryseren.

Kvægnyt 12/2022

Treff rett hold på kvigene

Hold er en viktig faktor for å få kvigene drektige til ønsket tid. Jillian Bohlen ved University of Georgia i USA anbefaler hold på 2,75 til 3,0 ved første inseminasjon. Kviger som er for tynne vil bli senere kjønnsmodne og ha færre brunster før første inseminasjon. Bohlen uttaler at antallet brunstsykler før første inseminasjon har betydning for drektighetsprosenten. Men det er mer krevende å få slanket for fete kviger enn å få opp vekta på dem som er for tynne. For godt hold vil gi tidligere kjønnsmodning, men dette ser ikke ut til å gi bedre fruktbarhetsresultater. Bohlen viser til forsøk der kviger som ble overfôret med kraftfôr ble drektige 1,3 måneder senere enn kviger på standard kraftfôrmengde og måtte ha 0,9 inseminasjoner mer.

Hord`s Dairyman mai 2022

Store konsern stiller krav om regenerativ drift

I september 2021 lanserte verdens største matkonsern Nestlé en plan om at fram mot 2030 er målet at de 500 000 bøndene som er leverandører og 150 000 underleverandører skal produsere etter prinsippene for regenerativt landbruk. Verdens fjerde største matkonsern Unilever og flere andre har siden fulgt etter. Flere av de multinasjonale matkonsernene arbeider med ordninger for klimasertifikater for karbonlagring i jord. Som underleverandør er meieriselskapet Arla involvert og har i samarbeid med Seges i Danmark satt i gang et pilotprosjekt med utprøving av regenerativt landbruk. Regenerativt eller holistisk landbruk er en driftsform som bygger opp og reparerer naturlige kretsløp. Det bygger på økologiske prinsipper, men stiller i tillegg krav om økt jordhelse og karbonbinding i jord.

Mælkeproducenten 3/2022

Tre måter å drive effektivt og bærekraftig på

Høyere ytelse redusere karbonavtrykket pr. kg melk, og Dairy Global kommer med tre råd for å oppnå dette:

For det første er det viktig å gi kalvene nok mat. De første 12 ukene i kvigekalvens liv har stor betydning for når hun kan insemineres, hvor mye melk hun vil produsere og hvor mange laktasjoner hun vil få. Fokuser på råmelk, komfort, kalorier og gode rutiner for renhold og fôring. For det andre må du sørge for en god overgang fra sintid til melkeproduksjon (overgangsperioden). Fokuser på nok plass (minst 75 cm fôrbrett), komfort (mjuke liggebåser, ikke for varmt), renhold og helse (fôringa sentral for å unngå betennelsesreaksjoner i mage-/tarmkanal). Feil fôring hemmer immunapparatet. Til slutt gjelder det å vite hvordan du skal fôre. Det gjelder å vite hva en fôrer med (analyser) for å sette opp en optimal fôrrasjon. Økt effektivitet i produksjonen vil gi økt overskudd og samtidig redusere klimaavtrykk.

www.dairyglobal.net

Angus gir lettere kalvinger og færre dødfødsler

En studie ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) viser at bruk av Angus på kviger av SRB (Svensk Rød) gir både mindre kalvingsvansker og færre dødfødsler enn når det brukes SRB-sæd. For dødsfødsler er forbedringen statistisk sikker. Når SRB-kviger insemineres med de andre kjøttferasene (Hereford, Limousin, Simmental og Charolais) påvirkes både kalvingsvansker og dødfødsler negativt. Selv på eldre SRB-kyr påvirkes kalvingsvansker negativt, men det er positiv effekt på dødfødsler. Brukt på kviger av Holstein er den positive effekten av Angus enda større enn for kviger av SRB.

Husdjur 6–7 2022

Råd om ku-kalv

Rådgiverne ved Innovasjonscenter for Økologisk Landbrukg i Danmark har arbeidet med ku-kalvsamvær i flere år. De konkluderer med at det kreves ekstra plass for at ku og kalv skal gå sammen. De fleste som prøver dette i Danmark har kyr og kalver sammen i binger med djupstrø. Siden kyrne skal melkes bør bingen ligge nær melkegrav/robot/karusell. På noen gårder har velferdsareal blitt tatt i bruk av ku og kalv, og da forsvinner oppstallingsmulighet for kyr som har behov for avlastning. I større fjøs tror rådgiverne det kan være nødvendig med porter som styrer om kua får slippe inn i bingen med kalver.

Kvæg 5/2022

Økning i antibiotika til kalv i Danmark

Fra 2019 til 2021 har antibiotikaforbruket til kalv i Danmark økt med 10,4 prosent, mens forbruket til ku falt med 12 prosent fra 2020 til 2021. Det spekuleres i om årsaken er at flere og flere kalver oppdrettes i store enheter med stort smittepress. Samtidig oppfordres det til å stoppe all oral antibiotikabehandling av kalv (antibiotika gitt i melk eller vann) fordi det er lite effektivt og øker risikoen for resistensutvikling. All antibiotikabehandling av kalv bør skje ved injeksjon.

Bovi mai 2022