Er alle dyr jevnt over reine?

I veterinærbesøket i dyrevelferdsprogrammet (DVP) er et av spørsmålene om alle dyra i besetningen jevnt over er reine. Dette er en dyrebasert indikator for dyrevelferd, som henger sammen med andre indikatorer i DVP som for eksempel forhold på liggeplass og kutrener i de fjøsa som har det.

Det kan være helt naturlige og tilfeldige årsaker til at besetning eller enkeltdyr er spesielt møkkete når DVP-besøket foretas. Dialogen mellom bonden og veterinæren er derfor viktig, slik at mulige årsaker kan diskuteres og tiltak foreslås.

Hvordan sikre reine dyr?

Reine dyr er et resultat av samspill mellom fjøsmiljø, fôring, stell og røkter. Årsaker til møkkete dyr varierer, og tiltak avhenger av oppstallingstype. Forebygging er det beste for både dyrevelferd og mattrygghet.

Oversikter over hygienetrekk på slakteri viser at problemet med møkkete dyr i hovedsak gjelder oppfôringsdyr, som gjerne står på binge. Fullspaltebinger gir generelt større risiko for møkkete dyr, da det ikke finnes egen liggeplass for dyra. Dyras reinhet vil også være avhengig av dyretetthet, spalteåpning og om det er stor forskjell i størrelse på dyra.

problemet med møkkete dyr i hovedsak gjelder oppfôringsdyr, som gjerne står på binge

Talle kan gi reine dyr, men dette forutsetter at nytt strø tilføres regel­messig og i tilstrekkelige mengder.

Løsdrift med liggebåser og spaltegulv i gangarealet er generelt noe reinere enn heldekkende gulv. ­Skrapefunksjon og -hyppighet, ­drenering og helling av gulv kan påvirke reinholdet. Dårlig utformede båser kan føre til at kua skiter mer i liggebåsen. Ukomfortable ligge­båser bidrar til at dyra foretrekker å stå og ligge andre steder. Det er viktig å lære dyr å benytte ligge­båser for å unngå spalteliggere.

I båsfjøs gir hensiktsmessige båsskiller og korrekt bruk av kutrener generelt reinere dyr.

Hva kan gjøres for å oppnå reinere dyr?

Sikkerheten til røkter kommer alltid først. Eksempelvis bør aktiviteter som medfører at produsenten må inn i binger utføres når bingen er tom, før dyra er så store at de utgjør en potensiell risiko eller de står i fanghekk uten mulighet til å skade røkteren. Man bør sikre gode muligheter for avstenging og driving av dyr, samt tilvenne dyra håndtering fra ung alder. Forsøk å holde dyra reine fra de er kalver.

Stell- og reinholdsrutiner

• Bedre reinholdsrutiner, øke skrape- og utgjødslingshyppighet

• Øke strømengde

• Unngå vannsøl og høy luftfuktighet.

• Sikre gode rutiner for klipping og børsting, og eventuelt ­vasking av dyra.

Dyretetthet og sammen­setning:

• Redusere dyretettheten. Jo flere dyr på et område, jo mer møkk og urin. Det gjør at dyra lettere gjør fra seg på hverandre. Dette må ses opp mot at færre dyr gir mindre nedtråkking av møkk på spalt.

• Store forskjeller i størrelse og alder på dyr i binge er uheldig.

• Stress og uro i dyreflokken. Dyr med lav rang kan ofte være mer møkkete enn resten av besetningen.

Fôring og helse

• Fôring som gir tynn og klebrig avføring bør unngås. Vurder ­fôrrasjonens sammensetning.

• Grovfôrstruktur og søl av stråfôrrester på spaltegulv og rister kan tette disse.

• Dyr i godt hold får mindre ­bustete pels enn tynne dyr og holder seg reinere.

• Vurdere parasittforebygging og behandling

Valg av fjøssystem

Kortsiktige tiltak gjelder gjerne stell- og reinholdsrutiner. Ved nybygg og ombygginger bør grunnlaget for reine dyr legges gjennom valg av fjøssystem. Eksempelvis kan det å gi dyra et eget liggeareal, enten med liggebåser eller liggeområde med ­helning og mjukt undelag, føre til at dyra blir reinere.

Dersom møkkete og gjørmete ­forhold utendørs gir møkkete dyr, bør tiltak som drenering, hard­gjøring av oppsamlingsplasser, inngjerding av spesielt gjørmete områder og reingjøringsrutiner i luftegård vurderes.