Oppdaterte mineral- og vitaminnormer i NorFor
NorFor har siden starten bygget på de amerikanske mineral- og vitaminanbefalingene som er det beste vi har av internasjonal kunnskap. Derfra har det nylig kommet oppdaterte behovsnormer, som nå er tatt inn i NorFor. Det har også blitt mulig å optimere på mengde per dag og ikke kun på konsentrasjon som tidligere. I tillegg til mindre justeringer av minimumsgrensene er det innført maksgrenser for mikromineraler.
Begge spesialrådgivere i Tine Rådgiving, Forskning og fagstøtte
Det som tidligere ble kalt NRC (National Research Council) i USA har nå skiftet navn til NASEM (National Academy of Sciences, Engineering and Medicine). I 2021 gjorde NASEM en oppdatering av mineralanbefalingene til melkekyr gitt av NRC. For kjøttfe ble det samme gjort i 2016. Begge disse anbefalingene er nå gjennomgått og vurdert ut fra våre nordiske behov og praksis, og lagt inn i NorFor-systemet. Alle rådgivere og bønder som bruker Tine OptiFôr har allerede fått tilgang til de nye normene og funksjonaliteten.
De viktigste endringene er at effekten innholdet av svovel og molybden har på opptaket av kobber nå er tatt med, at behovet for de fleste av mikromineralene nå beregnes faktorielt (som en funksjon av behovet for vedlikehold, melkeytelse, tilvekst, og drektighet), samt at flere mineraler har fått oppdaterte absorpsjonskoeffisienter.
Optimal dekning av mineraler og vitaminer er viktig for dyras helse og sikrer både tilvekst og melkeproduksjon.
Foto: Erik Brodshaug
Absorpsjonskoeffisient – hva er det?
Kuas behov for det enkelte mineral bestemmes ut fra summen av det som kreves for å dekke behovet til vedlikehold, tilvekst, melkeproduksjon og drektighet. For disse faktorene har de fleste makromineralene fått oppdaterte koeffisienter. En koeffisient er en verdi som multipliseres med for eksempel kg melk for å finne behovet for et bestemt mineral knyttet til melkeproduksjonen. Når alle faktorene er multiplisert med sin tilhørende koeffisient og summert, har man identifisert kuas dagsbehov.
Dyra klarer ikke å utnytte mineralene i rasjonen fullt ut. Faktisk er det bare en relativt liten andel av mineralene kua får i seg gjennom fôret som kroppen tar opp. Den andelen mineral som tas opp i kroppen angis av mineralets absorpsjonskoeffisient. Denne varierer mellom de ulike mineralene. I et tenkt eksempel kan vi si at kua har et daglig behov på 10 gram av et gitt mineral. Dette mineralet har en absorpsjonskoeffisient på 0,1. Kuas dagsrasjon må da inneholde 100 g av dette mineralet for at kua skal få dekket sitt behov (10 g/0,1 = 100 g).
Normene vi har hatt tidligere har nok vært mer fokusert på å deklarere innholdet i fôrmidlene som inngår i rasjonen sett opp mot totalbehovet gjerne betegnet i gram eller mg per kilo tørrstoff (TS) fôr.
Med denne endringen blir det enklere å finne samsvar mellom dagsbehovet og hvor mye dyra faktisk kan ta opp av de enkelte mineralene.
Den andelen mineral som tas opp i kroppen angis av mineralets absorpsjonskoeffisient
Makromineraler
Så snart du har fått oversikt over grovfôravling og kvalitet kan det være lurt å ta noen mineralanalyser for å vurdere behovet for tilskudd til ulike dyregrupper.
Foto: Erik Brodshaug
Makromineraler er en gruppe av mineraler som behøves i «store» mengder. Behovet angis ofte i gram/dag. Endringene i daglig behov for makromineraler er relativt små.
Behovet for kalsium (Ca) til melkeproduksjon er redusert og er nå basert på melkens innhold av protein. Likevel har dagsbehovet økt med ca. 10 g/dag. Dette kommer dels av et økt behov til vedlikehold på 2–3 g/dag, men mest av at absorpsjonskoeffisienten er senket. Dermed øker totalbehovet for Ca i rasjonen.
For fosfor (P) er behovet til vedlikehold og melk redusert, og det gjelder også absorpsjonskoeffisienten som i stor grad utligner effekten. Totalt sett er behovet for P redusert med 1–2 g/dag, Magnesium (Mg) til vedlikehold har økt med ca. 5 gram absorbert Mg per dag, mens behovet til melk er redusert tilsvarende med 1 g/dag. Behovet til tilvekst og drektighet er uforandret. Absorpsjonskoeffisienten har økt etter oppdateringen slik at behovet nå er litt høyere (3-4 g/dag) for melkekyr, og 5–11 g/dag høyere for sinkyr.
For kalium (K) er det ingen endring i behovet til melk og drektighet, men behovet til vedlikehold og tilvekst har økt. Absorpsjonskoeffisienten har også økt litt, som gir utslag i et noe høyere dagsbehov, ca. 13 g/dag.
Behovet for natrium (Na) til vedlikehold har økt og det er også en marginal økning i behovet til tilvekst. Til melk er behovet redusert mens det for drektighet er uforandret. Siden absorpsjonskoeffisienten nå er noe høyere enn tidligere er det totale behovet for Na til melkekyr lavere, og til sinkyr høyere, enn tidligere.
For klor (Cl) er behovet til henholdsvis vedlikehold og melk økt og redusert. For tilvekst og drektighet er det uforandret. Absorpsjonskoeffisienten har økt marginalt. I sum har det totale behovet økt noe for lakterende dyr, mens det for sinkyr er uforandret.
Behovet for svovel (S) er uforandret med en minimumsgrense på 2 g/kg TS.
For mikromineralene er endringene relativt sett betydelig større enn for makromineralene
Mikromineraler
Det er spesielt i fôringssituasjoner der dyra får lite kraftfôr tilsatt mineraler og vitaminer at tilskudd vil være nødvendig.
Foto: Erik Brodshaug
Mikromineraler, kalles også sporstoffer, er en gruppe mineraler som trengs i små mengder, og behovet angis ofte i mg/dag. Selv om behovene kan synes små, er de ikke mindre viktige av den grunn! For mikromineralene er endringene relativt sett betydelig større enn for makromineralene.
Behovet for jern (Fe), mangan (Mn), sink (Zn) og kopper (Cu) har tidligere vært knyttet til tørrstoffopptak, uavhengig av andre faktorer. I de nye anbefalingene beregnes behovet for disse mikromineralene faktorielt ut fra behov til vedlikehold, melkeproduksjon, tilvekst, og drektighet. Sammenlignet med tidligere gir dette utslag i redusert behov for jern, mangan, og kopper (behovet for kopper øker fra drektighetsdag 190 og er høyere enn tidligere herfra og ut drektigheten), mens behovet for sink har økt noe. Behovet for selen (Se) og jod (I) er uforandret på henholdsvis 0,2 og 1,0 mg/kg TS, mens behovet for kobolt (Co) er økt fra 0,1 til 0,2 mg/kg TS.
Vitaminer
Behovet for vitamin A er uforandret for sinkyr og kyr som melker under 35 kg melk. For kyr som melker mer enn 35 kg er behovet økt med 1 000 IE per kg melk over 35 kg.
Behovet for vitamin D er økt for lakterende kyr med 10 IE/kg levendevekt, og er uforandret for sinkyr.
Behov for vitamin E er uforandret med unntak av sinkyr i close-up-perioden (de siste ukene før kalving) der behovet er økt.
For vitamin A, D, og E er behovet lavere i beiteperioden.
anbefaler at i alle fall noen av grovfôrprøvene som tas analyseres for mineraler
Justering av behovsnormene
Makromineraler
Generelt
Behovet for fosfor nedjustert med 1 prosent.
Natrium for melkekyr er redusert med 10 prosent/5 gram per dag
For høytytende kyr er det litt større endringer
Kalsium er økt med 6 prosent/5 gram per dag
Magnesium økt med 9 prosent/4 gram per dag
Kalium økt med 6 prosent/ 12 gram per dag
For sinkyr
Magnesium er økt med 5–10 gram per dag
Natrium er doblet til 8 gram per dag
Mikromineraler
Behovet for jern er halvert for lakterende kyr (ca. 700 mg/dag), mens det er uforandret for andre dyregrupper.
Mangan er redusert med 20 prosent (200 mg/dag) for lakterende kyr men er uforandret for sinkyr.
Sink for lakterende kyr har økt med 23 prosent (270 mg/dag), mens det for sinkyr er redusert med 43 prosent (tilsvarende 270 mg/dag).
Kopper er redusert med 5 prosent for lakterende kyr (13 mg/dag), og økt med 68 prosent (88 mg/dag) for sinkyr.
Kobolt er doblet fra 0,1 til 0,2 mg/kg tørrstoff
Behovene for henholdsvis selen og jod er uforandret med 0,2 og 1,0 mg/kg tørrstoff.
Sjekk om dyra får mengde
Alle endringene er allerede innført i NorFor-systemet. Det er derfor fullt mulig å optimere rasjoner med tanke på behov for både mineraler og vitaminer i OptiFôr. Alle kraftfôrtyper skal være lagt inn med full innholdsdeklarasjon også for mineraler og vitaminer.
Det beste er selvsagt å få tatt mineralanalyser av eget grovfôr. For grovfôrprøver uten mineralanalyse settes det mineralverdier basert på gjennomsnittet for alle norske mineralanalyser innenfor den aktuelle fôrkoden som er valgt. Vi anbefaler at i alle fall noen av grovfôrprøvene som tas analyseres for mineraler. Det gir bedre sikkerhet både med tanke på fôringa, men også med tanke på evaluering av gjødselpraksis i grovfôrdyrkinga. Dyrkes det andre vekster enn gras, eller det brukes mye alternative fôrmidler i fôringa, vil mineralanalyse av dette fôret også være å foretrekke.