Absorpsjonskoeffisient – hva er det?

Kuas behov for det enkelte mineral bestemmes ut fra summen av det som kreves for å dekke behovet til vedlikehold, tilvekst, melkeproduksjon og drektighet. For disse faktorene har de fleste makromineralene fått oppdaterte koeffisienter. En koeffisient er en verdi som multipliseres med for eksempel kg melk for å finne behovet for et bestemt mineral knyttet til melkeproduksjonen. Når alle faktorene er multiplisert med sin tilhørende koeffisient og summert, har man identifisert kuas dagsbehov.

Dyra klarer ikke å utnytte mineralene i rasjonen fullt ut. Faktisk er det bare en relativt liten andel av mineralene kua får i seg gjennom fôret som kroppen tar opp. Den andelen mineral som tas opp i kroppen angis av mineralets absorpsjonskoeffisient. Denne varierer mellom de ulike mineralene. I et tenkt eksempel kan vi si at kua har et daglig behov på 10 gram av et gitt mineral. Dette mineralet har en absorpsjonskoeffisient på 0,1. Kuas dagsrasjon må da inneholde 100 g av dette mineralet for at kua skal få dekket sitt behov (10 g/0,1 = 100 g).

Normene vi har hatt tidligere har nok vært mer fokusert på å deklarere innholdet i fôrmidlene som inngår i rasjonen sett opp mot totalbehovet gjerne betegnet i gram eller mg per kilo tørrstoff (TS) fôr.

Med denne endringen blir det enklere å finne samsvar mellom dagsbehovet og hvor mye dyra faktisk kan ta opp av de enkelte mineralene.

Den andelen mineral som tas opp i kroppen angis av mineralets ­absorpsjonskoeffisient

Makromineraler

Makromineraler er en gruppe av mineraler som behøves i «store» mengder. Behovet angis ofte i gram/dag. Endringene i daglig behov for makromineraler er relativt små.

Behovet for kalsium (Ca) til melkeproduksjon er redusert og er nå basert på melkens innhold av ­protein. Likevel har dagsbehovet økt med ca. 10 g/dag. Dette kommer dels av et økt behov til ved­likehold på 2–3 g/dag, men mest av at absorpsjonskoeffisienten er senket. Dermed øker totalbehovet for Ca i rasjonen.

For fosfor (P) er behovet til ved­likehold og melk redusert, og det gjelder også absorpsjonskoeffisienten som i stor grad utligner effekten. Totalt sett er behovet for P redusert med 1–2 g/dag, Magnesium (Mg) til vedlikehold har økt med ca. 5 gram absorbert Mg per dag, mens behovet til melk er redusert tilsvarende med 1 g/dag. Behovet til tilvekst og drektighet er uforandret. Absorpsjonsko­effisienten har økt etter oppdateringen slik at behovet nå er litt høyere (3-4 g/dag) for melkekyr, og 5–11 g/dag høyere for sinkyr.

For kalium (K) er det ingen endring i behovet til melk og drektighet, men behovet til vedlikehold og tilvekst har økt. Absorpsjonskoeffisienten har også økt litt, som gir utslag i et noe høyere dags­behov, ca. 13 g/dag.

Behovet for natrium (Na) til ved­likehold har økt og det er også en marginal økning i behovet til tilvekst. Til melk er behovet redusert mens det for drektighet er uforandret. Siden absorpsjonskoeffisienten nå er noe høyere enn tidligere er det totale behovet for Na til melkekyr lavere, og til sinkyr ­høyere, enn tidligere.

For klor (Cl) er behovet til henholdsvis vedlikehold og melk økt og redusert. For tilvekst og drektighet er det uforandret. Absorpsjonskoeffisienten har økt marginalt. I sum har det totale behovet økt noe for lakterende dyr, mens det for sinkyr er uforandret.

Behovet for svovel (S) er uforandret med en minimumsgrense på 2 g/kg TS.

For mikromineralene er endringene relativt sett betydelig større enn for makromineralene

Mikromineraler

Mikromineraler, kalles også ­sporstoffer, er en gruppe mineraler som trengs i små mengder, og behovet angis ofte i mg/dag. Selv om behovene kan synes små, er de ikke mindre viktige av den grunn! For mikromineralene er endringene relativt sett betydelig større enn for makromineralene.

Behovet for jern (Fe), mangan (Mn), sink (Zn) og kopper (Cu) har tidligere vært knyttet til tørrstoffopptak, uavhengig av andre ­faktorer. I de nye anbefalingene beregnes behovet for disse mikromineralene faktorielt ut fra behov til vedlikehold, melkeproduksjon, tilvekst, og drektighet. Sammenlignet med tidligere gir dette utslag i redusert behov for jern, mangan, og kopper (behovet for kopper øker fra drektighetsdag 190 og er høyere enn tidligere herfra og ut drektigheten), mens behovet for sink har økt noe. Behovet for selen (Se) og jod (I) er uforandret på henholdsvis 0,2 og 1,0 mg/kg TS, mens behovet for kobolt (Co) er økt fra 0,1 til 0,2 mg/kg TS.

Vitaminer

Behovet for vitamin A er uforandret for sinkyr og kyr som melker under 35 kg melk. For kyr som melker mer enn 35 kg er behovet økt med 1 000 IE per kg melk over 35 kg.

Behovet for vitamin D er økt for lakterende kyr med 10 IE/kg levendevekt, og er uforandret for sinkyr.

Behov for vitamin E er uforandret med unntak av sinkyr i close-up-perioden (de siste ukene før kalving) der behovet er økt.

For vitamin A, D, og E er behovet lavere i beiteperioden.

anbefaler at i alle fall noen av grovfôrprøvene som tas analyseres for mineraler