Måtte utvide kvoten i all hast

Fjøset har kapasitet til en produksjon på 250 tonn. Olaf forteller at planen var sakte og sikkert å utvide produksjonen fra kvota på 120 000 liter. Da Innovasjon Norge stilte krav om at de måtte eie eller ha leieavtale på 70 prosent av produksjonskapasiteten i et nytt fjøs for å få støtte måtte de hive seg rundt. I løpet av ei og ei halv uke ble 1,2 millioner omsatt i økt kvote.

Intens planleggingsperiode

Etter at beslutningen om å bygge nytt var tatt begynte en intens planleggingsperiode. I samarbeid med Felleskjøpet og betongfirma ble det flere runder med tegninger der ulike løsninger ble testet ut. Planen de landet på bygger på det såkalte systemfjøset til Fellesfjøset som er et fjøs som enkelt kan bygges på i lengderetningen. Olaf forteller at de var veldig opptatt av dyreflyten i fjøset. Kalvebinger og velferdsavdeling er plassert bak DeLaval-roboten som er trukket ned mot enden av fjøset. Fra velferdsavdelingen må dyrene ledes inn til roboten, men siden dette er dyr som uansett skal ha ekstra oppfølging synes han ikke det gjør noe. Kalvene flyttes fra kalv­ingsbingen over til andre siden av fôrbrettet. Oksekalvene flyttes deretter til ene siden mens kvigekalvene flyttes oppover til andre siden etter hvert som de vokser fram. Flyttbare grinder på kusiden gjør at det enkelt kan få til sinkuavdeling og eventuelt plass for de eldste kvigene helt nederst. Fjøset har 40 liggebåser på denne siden av fôrbrettet.

Viktige fravalg

Maria og Olaf gjorde en del valg som reduserte kostnadene, samtidig som de planla for framtida. Fôrbrettet er bare 1,60 meter bredt, og utfôringen skal skje med minilaster. Ny TKS K2 kombikutter ble prioritert og er er satt i arbeid. Stolper er satt ned med tanke på senere investering i båndfôring. Det kostet lite å få dette på plass nå. Maria understreker at de har vært opptatt av å tenke framover med tanke på investeringer som kan bli aktuelle. Fjøstaket er forberedt for solcellepaneler. Videre forteller hun at de har planert nok areal ved fjøset slik at de kan bygge plansilo om de ønsker. Flyterenner er valgt med tanke på mulig biogassanlegg i framtida som må ha jevnlig tilførsel av gjødsel. Fjøset er klargjort for kraftfôrautomat. Melke­roboten gir 0,5 kg kraftfôr til kyr uten melketillatelse, og brukes dermed delvis som kraftfôrautomat. Med så god robotkapasitet som det blir med 30 melkekyr er dette et alternativ som reduserer kostnadene,

Isolerende gardiner

Fjøset er bygd for naturlig ventilasjon med gardiner i langveggene. Olaf forteller han ikke ville ha de vanlige stoffgardinene, men pleksiglassplater med kanaler.

- Jeg er dårlig til å sy, og dessuten vil disse gardinene isolere.

Isolasjon kan komme godt med når gradestokken kryper ned mot 30 som den kan gjøre. Fjøsveggene er av betong og taket av sandwich. Det er spaltegulv med flyterenner for Maria og Olaf var fast bestemt på å unngå mekaniske innretninger som skal ­fungere i gjødsel og som har ­tendens til å ryke på de mest ugunstige tider. Nå er det ei ­sirkulasjonspumpe utenfor fjøset som enkelt kan heises opp for reparasjon.

Byggeprosessen gikk ganske så knirkefritt. Maria og Olaf anbefaler alle som skal bygge å leie inn en byggeleder. De brukte NLR og syntes det var gull verdt. Å ha med en nøytral aktør er også en god forsikring om det skulle oppstå konflikter underveis i prosessen.

Tenke helhet

Marie sier de er opptatt av en ­helhetlig eller holistisk tilnærming til drifta.

- Vi prøver å bygge oss opp ­kunnskap og erfaring om driftsmåter som ivaretar mikrolivet og gir ei god jordhelse.

Som eksempel nevner Maria fornying av enga uten å bruke plog. En del av enga er gammel og så langt har det ikke vært tid til fornying. Direktesåmaskin er kjøpt inn med tanke på fornying uten pløying. Ellers har de snakket om finsnitter for å få bedre silokvalitet. Arealgrunnlaget er så bra at de kan høste tidlig og de får tre slåtter på deler av arealet. Tanken er at god kvalitet skal veie opp for mindre mengde fôr. Testing av nye grassorter står på programmet, men Maria og Olaf vil ikke drive veldig intensivt. De tror enkel drift kan lønne seg i det lange løp.

REDX og Angus

Siden gården ligger i sone 0 fikk de ikke godkjent av Innovasjon Norge å bygge for framfôring av oksene. For å øke inntekten fra kalvesalget brukes angussæd på de dårligste kyrne. Planen er å bruke ca. 25 prosent REDX, 25 prosent angussæd og 50 prosent konvensjonell NRF-sæd. Avlsrådgiver brukes til avlsplanleggingen og er det mulig velges kolletokse.

- Vi ønsker friske dyr med gode gener fordi det er viktig for dyrevelferden. Et sidt jur er ikke god dyrevelferd. God helse og dyrevelferd er vinn-vinn for både folk og dyr, sier Maria.

Olaf legger til at de kyrne de ­tjener mest på er de anonyme som de ikke legger merke til.

Ystedrøm

Maria og Olaf sier de framover må vurdere hva fjøs og drift trenger og se hva de har muligheter for rent økonomisk. Driftsplanen viser at det skal gå i hop, og de ønsker begge å jobbe heltid på gården. Hvis det kniper ser de for seg at en av dem kan jobbe deltid utenom gården en periode. ­Planene framover er mange, og for Maria har nok ystingen en ­spesiell plass. Med spanske aner er drømmen å introdusere spanske spesialoster ystet på norsk melk.