Norsk jurhelse i et nøtteskall
Jurhelsa til norske melkekyr er forbedret formidabelt de siste tiårene. Likevel er mastitt fortsatt den klart viktigste årsaken til bruk av antibiotika hos melkeku.
I 2021 ble det registrert 36 075 mastittbehandlinger av melkekyr i Norge.
1/3 av alle behandlinger er relatert til mastitt.
Forskjeller mellom melke/driftssystem
Jurhelse i Norden
Norge er best på celletall i Norden (Figur 3). På mastittbehandling derimot er vi faktisk ikke best. Danskene ligger over oss med 23%, men både svenskene (10%) og finnene (12%) behandler mindre mastitt enn oss (Figur 4)
Kilder: Årsrapporthelsekortordningen 2021, statistikk fra NMSM, 2020
Figur 3. Norge har et gjennomsnittlig celletall på 121.000 celler/ml. Rett bak kommer finnene med 132.000, mens Sverige (193.000) og Danmark (194.000) ligger noe høyere.
Figur 4. På mastittbehandling derimot er vi faktisk ikke best. Danskene ligger over oss med 23 prosent, men både svenskene (10 prosent) og finnene (12 prosent) behandler mindre mastitt enn oss.
Hva som er årsaken til forskjellen mellom driftssystemer vet vi ikke. Både celletall og mastittbehandling er resultat av valg som tas i det daglige – sortere bort eller levere melka? Ringe dyrlegen eller vente og se? I Norge er det heller ikke mer mastitt i høytytende besetninger. Besetninger med over 9000 kg melk per årsku har 13% klinisk mastitt, som faktisk er noe lavere enn de som produserer mindre. Eksempelvis 14.2% i besetninger fra 7000 til 7500 kg.
Det er også geografiske forskjeller på hvor stor andel kyr som behandles for mastitt (Figur kart).
Mastittbehandlinger per årsku i de ulike fylkene