Lys i klimatunnelen

Verden over fikk kua tidlig merkelapp som en hovedsynder i klimadebatten. Landbruket har strevd med å få endret posisjonen fra skyteskive til en avgjørende aktør i det grønne skiftet. Nå skjer det imidlertid ting som gjør at vi kan øyne lys i tunellen.

Det som nesten alltid underslås i debatten er at ­storfenæringa allerede har tatt store klimakutt, mens andre sektorer har fortsatt å øke sine utslipp. Harald Volden skriver i et Facebook-innlegg at i perioden 1990 til 2019 har det for melkeproduksjon inkludert oppdrett vært en nedgang i metanutslippet på 24 prosent. Årsaken er redusert kutall, høyere melke­ytelse og økt kraftfôrandel.

storfenæringa allerede har tatt store klimakutt, mens andre sektorer har fortsatt å øke sine utslipp

Lignende utvikling har det vært internasjonalt og fra Finland har vi fått presentert en nedgang i metan­utslipp fra melkeproduksjonen der på 56 prosent fra 1965 til 2020. Det urettferdige er selvsagt at disse kuttene hverken gir næringa særlig goodwill eller godskrives når klimakuttmålene settes opp.

Landbruket har inngått en viktig klimaavtale med ­staten med forpliktelser om kutt fram til 2030. Genos prosjekter for på sikt å kunne selektere for både metanutslipp og fôreffektivitet viser vilje til langsiktig satsing for å finne løsninger. Forsker Terhi Mehtiö ved Luke i Finland har beregnet at avl der fôreffektivitet inngår kan redusere metanutslippene med 10 prosent innen 2035 og 19 prosent innen 2050. Selv om dette selvsagt er usikre anslag er det åpenbart at det ligger et stort potensial i avl som må utnyttes.

Mye forskning og utvikling har vært gjort for å finne tilsetningsstoffer som kan hemme vommas metanproduksjon. Til tross for mange optimistiske rapporter fra forsøk har det vist seg at vomma har en enorm ­tilpasningsevne, og etter en tid er metanproduksjonen igjen like stor som før tilsetningsstoffet ble tilført. Jakten på en quickfix-løsning har fortsatt til tross for alle skuffelsene, og nå er det mye som tyder på et gjennombrudd.

Det er grunn til å lytte når en av våre fremste eksperter på drøvtyggerernæring, Harald Volden, er positiv til effekten av tre tilsetningsstoffer som fungerer som enzymblokkere i vommikrobenes produksjon av metan. Han mener 3-NOP (Bovaer), bromoform fra rødalger og SilvAir har dokumentert god effekt. Tine, Geno og Bondelaget er involvert i rødalge-prosjektet. Bovaer er allerede godkjent i EU, og det pågår storskala utprøving.

Harald Volden mener en reduksjon i metanutslipp på 30 prosent ved bruk av disse tilsetningsstoffene er et forsiktig og realistisk anslag. Det alene vil gi en reduksjon på 0,62 millioner tonn CO2-ekvivalenter eller 14 prosent av jordbrukets samlede utslipp. Da ser vi lys i tunellen.

Baksiden er at tilsetningsstoffene har en kostnad. Det blir viktig å finne løsninger slik at storfebonden blir sittende igjen med gevinst. Nå må vi utvikle forretningsmodeller der bonden får betalt for sine reduksjoner enten det er i matmarkedet, salg av klima­sertifikater eller andre ordninger.

En forutsetning vil være at vi har verktøy som er gode nok til at vi kan kalkulere både klimautslipp og ­karbonlagring på gårdsnivå med tilstrekkelig nøy­aktighet. Da kan vi også komme et steg videre fra å omtale alle planer og klimaprosjekter i landbruket til å legge harde fakta på bordet som dokumenterer ­nedgang i netto utslipp.