Reportasje

Kuglede i Hallingdal

Eana ku, ku-TV, oksekatalog og egne kupermer i tillegg til kalv og kukos.

Tekst og foto:

Solveig Goplen

Stake Berget i Gol kommune i Viken

Ole Kai Sørbøl tok over gården etter onkel Oddbjørn og tante Guri i 2006. Kvota var i overkant av 100 000 liter. I dag er den på 358 000 liter. Kona Kristin møtte Ole Kai på et kurs i Geno, og siden da har de utviklet gården sammen. I dag har gården helt nytt våningshus og fjøset ble påbygd i flere byggetrinn. I 2006 ble det bygd smittesluse, liggeareal til kalver og 14 båsplasser og i 2011 ble det bygd på flere båsplasser og flere kvigebinger.

Bruk av stølen har alltid vært viktig for familien. Sommeren gir pusterom for både for dyr og mennesker. Konsentrert høstkalving trives familien med, fordelen er at arbeidsoppgavene kommer i bolker som kalving, inseminering, avsining – i tillegg til at kalver og kviger er lett å gruppere i binger.

Buskap møter tvillingene Lise og Anne på 12 og lillesøster Live på 9. De bor på gården Stake Berget på Gol. Nå er høstens mest spennende aktivitet i gang. Nemlig kalving. I løpet av 2 måneder venter de 53 kalvinger. Pappa Ole Kai Sørbøl forteller at jentene er til god hjelp. Etter hvert som de blir større tar de del i mange oppgaver i fjøset. Og når neste oksekatalog kommer skal de planlegge neste års kalver. De er ekstra spente på høstens utvalg av okser. Da er det tid for avlsplanlegging og da er alle fire like ivrige …

– Vi vil ikke ha okser med korketrekkerklauver, sier Lise.

– Bein er viktig, og så skal de ha godt lynne og fine jur, sier Anne. Anne fører forresten egne lister hver eneste dag over hvor mye hver enkelt av de kyrne som hun har et spesielt forhold til mjølker, det er 11 kyr.

Lise har laget egne slektstrær på sine kyr. Live er mest opptatt av kalver og kukos, og ei av gromkyrne, Svarti, kan hun rett og slett ligge på ryggen til. Hun lover å vise Buskap det når hun kommer i fjøset.

Lise, Live og Anne er tre jenter som er rett og slett er utrulig opptatt av kalver og kyr.

Hjem fra stølen

Nå er både familien og mange av kyrne kommet hjem fra seks ukers sommerferie på stølen. Selv om kyrne ikke mjølker om sommeren så vil barna bo på stølen. Det er ingen ting som kan måle seg med det frie livet der. Da er de helt fri fra TV, nettbrett og så videre. Ja, de ha jo verdens fineste TV da – Ku-TV, som de aldri blir lei av.

Ja, de har tatt seg tid til en liten tur til Tønsberg da, men da passet de på å ta med fjøsklær slik at de kunne hjelpe Renate Ottesen i fjøset. Det var for øvrig hun som tipset Buskap om denne unike søskenflokken som er så opptatt av kyr.

Foreldre som legger til rette

Jentene forteller at til tross for at de alltid vil i fjøset på ettermiddagen så er de med på fritidsaktiviteter og. Det er fotball, ski og dans i tillegg til 4H. I 4H velger de gjerne fordypningsprosjekter som har med kyr og kalver å gjøre.

Og når jentene knapt har tid til å komme inn til mat midt i verste kalvingssesongen finner mamma Kristin praktiske løsninger som pølsebod rett utenfor fjøsdøra. I kalvinga er hele familien «litt urolig», jentene får lov til å stå opp om natta for å overvære kalving.

Sammen med pappa Ole Kai Sørbøl setter de opp avlsplan for besetningen.

Lise lager stamtrær for alle sine kyr og Eana ku brukes flittig.

Faglig påfyll øker interessen

Anne fører egne lister for hvor mye kyrne mjølker hver eneste dag. Og kudeksel på mobilen, ja det må det være.

Jentene ser etter slakke sener, høy haleføring, jur som fyller seg, og spente spener. I en alder av 12 så har tvillingene erfaring med å ta imot mange kalver på egen hånd. De tar og ansvar for å legge inn alle kalvingsopplysningene i Eanaku. Og når insemineringssesongen kommer så er de opptatt av slim som ser ut som en gitarstreng. Pappa diskuterer gjerne tidspunkt for inseminering med jentene, og sammen oppnår de «full klaff» med konsentrert kalving. På mitt spørsmål om pappa syns det er krevende å ha med alle jentene i fjøset så forteller han at han alltid har hatt de med, helt fra tvillingene satt i vogn. Og om det tar litt ekstra med tid så gir det så mye glede. Han minner om at barna vokser raskt til og blir fort til nytte. Jentene tar brystmål av kalvene en gang per uke.

- Tinerådgiveren lurte forresten på hva jeg hadde begynt med, fullt av plott på brystmål av kalv, smiler pappa.

Utålmodig etter å vise fram fjøset

Kalvingssignaler blir jentene dyktige på, i høst er det 53 kviger og kyr som skal kalve.

Endelig er det tid for å se fjøset og dyra, jentene spretter inn i fjøsdresser og på med caps. Nede i fjøset legger jeg raskt merke til at ord blir til handling. De viser meg kua som de la merke til hadde høy haleføring, juret er spent og de tror den kommer til å kalve samme dag. Live griper møkkskrapa og er i gang med å skrape båser. Litt etterpå har hun klatret opp på ryggen til gromkua. Inne i kalvebingen er det tid for ordentlig kalvekos. Og kos har lov til å ta tid. Jentene blir litt mer skeptisk når jeg spør om vi kan ta med ut en kalv for å ta bilde. For det første er det ikke lett å velge kalv, de har jo hver sine favoritter, men til slutt blir det er en av kalvene til pappa som får være med ut. Nå er det godt å ha trygge pappa som alltid er der, hjelper, motiverer og trygger situasjonen. Ute er de litt engstelige for å miste kalven. De puster lettet ut når kalven er trygt inne i bingen igjen.

Pappa forteller at sist høst insisterte jentene på å ta med flere kalver på sjukebesøk til «beste» som for øvrig deler jentene sin kuinteresse. Rett og slett en kugal gjeng på Stake Berget i mange generasjoner.