Netto matproduksjon

Kuas styrke er evnen til å produsere høyverdig mat basert på ressurser vi mennesker ikke kan nytte oss direkte. Johanna Karlsson fra Växa i Sverige brukte begrepet netto matproduksjon som er menneskeføde produsert minus menneskeføde i kuas fôr. Med høy andel gras og biprodukter kan kua oppnå netto matproduksjon som er på et helt annet nivå enn de enmagede dyra. I Sverige er det gjort beregninger på at det er nok biprodukter til å fôre mer enn 120 000 kyr og produsere nesten halvparten av den svenske melka. Det er da snakk om biprodukter som betefiber, rapsmjøl, drank og kli.

Fôreffektivitet sentralt

Metanutslippene fra kua øker med økt fôropptak og økt avdrått. Pr. kg melk vil utslippene gå ned med økt avdrått. Fôreffektivitet vil derfor slå sterkt ut på metanutslippene. Viking Genetics er i likhet med Geno i gang med et større prosjekt for å utvikle en indeks for fôreffektivitet. Viking er valgt å gå for en løsning der et 3D kamerasystem beregner fôropptaket til den enkelte kua ved hvert besøk ved fôrbrettet. I juli var det installert eller gjort avtaler om installering i besetninger med 3 000 Viking Rød, 3 000 Jersey og 4 000 Holstein. Målet er å få registreringer fra 10 000 kyr av hver rase. Foreløpige beregninger indikerer at 1 indekspoeng vil spare 9,8 kg årlig i tørrstoff til ei rød ku og 8,2 kg for ei holsteinku.

Forlenget laktasjon – også et klimatiltak

I Danmark har et prosjekt studert forlenget laktasjon. Bakgrunnen er at med økt melkeytelse avsines mange kyr mens de ennå har en relativt høy dagsavdrått. Det er også slik at de fleste sjukdomsproblemene i en melkebesetning oppstår rundt kalving og den første tiden etterpå. Siden forlenget laktasjon gir lengre tid mellom hver ­kalving kan en spare seg for sjukdomstilfeller. Lenger mellom sinperiodene og mindre sjukdom betyr at andelen produktive dager går opp. Jacob Sehested fra ICROFS (internasjonalt senter for forskning på økologiske produksjonssystemer) summerte opp erfaringene fra prosjektet med at melkeproduksjonen kan opprettholdes på et høyt nivå med forlenget laktasjon. Melkekvaliteten beholdes eller går litt opp. Brunstaktiviteten øker, men fruktbarheten er den samme. Kyrnes livstidsproduksjon og holdbarhet øker og på besetningsnivå øker effektiviteten. Jacob Sehestad sa at færre sjukdomstilfeller og færre dager kua er avsint sammen med økt effektivitet i produksjonen vil redusere klimautslippene med 10 til 15 prosent.

Norske innlegg

Tidligere styreleder i Tine, Trond Reierstad, mente melk og storfekjøtt kan bidra mer til matforsyningen i Norden, men vi kan ikke fortsette som nå. Han mente vi må dyrke mer kortreist fôr og kutte soyaimporten fra Brasil. Næringa må levere på både klima og dyrevelferd, og han var klar på at det er forbrukeren som vil bli ballets dronning.

Styreleder i Geno Vegard Smenes fortalte om klimatiltakene han gjennomfører på eget bruk på Averøya. Akkompagnert av illustrative bilder viste han noen av utfordringene klimaendringene fører med seg. Mindre frost om vinteren gjør det vanskeligere med transport ute på jorda. Fuktig klima og myrjord krever mer drenering og med mer ustabilt vær må en bli mer effektiv for å utnytte værvinduene sa Geno-styrelederen.

Tone Roalkvam i Tine er leder i NCDXaps. Kort sagt dreier det seg om den tekniske løsningen for overføring av data fra melkeroboter til sentrale databaser. Dette er en nordisk suksesshistorie som nå går internasjonalt. NCDX er solgt til iDDEN der NCDX er medeier. Eierne representerer 13 land og 20 millioner kyr. iDDEN driver kun med datatransport og har ingen datalagring.

Avlsforsker i Geno, Hanna ­Retzius Storlien presenterte dagens avslopplegg i Geno. Hun trakk fram at 178 000 GS-typa dyr hvorav 100 000 er initiert av ­bøndene selv er et avgjørende grunnlag for økt avlsframgang. Hun understreket betydningen av et bredt avlsmål for ei frisk, fruktbar og funksjonell ku. I tillegg blir fôreffektivitet og lave klimagass­utslipp egenskaper som vil bli ­viktige framover.

Avlsforsker i Geno, Karoline Bakker Wethal, fortalte om prosjektene Geno har satt i gang for å utvikle indekser for fôreffektivitet og metanutslipp fra kuas fordøyelse. Hun sa at det i utviklingen av en fôreffektivtetsindeks blir viktig at resultatet blir at vi selekterer for grovfôrutnytting og unngår å selektere for ei kraftfôrku.

Den islandske kua er ikke innavlet

Med tanke på at islendingene nesten ikke har importert melkerasegener siden vikingene for over tusen år siden brakte med seg norske kyr skulle en kanskje tro at populasjonen ville ha høy grad av innavl. Nå kom det også ayrshiregener fra De britiske øyer til Island på samme tiden. Eigill Gaulason har studert opprinnelse og utvikling av den islandske kua. De ­første kyrne kom samtidig med at Island ble bosatt i perioden 870 til 930. Importen av melkeku dreide seg om noen hundre kyr og de fleste kom fra Vestlandet. På attenhundretallet var det import av noen få Holstein- og angler­okser pluss noen kviger av melkerase fra Tyskland. I 1882 ble det forbud mot import av melkeraser, mens det fortsatt kunne importeres kjøttfe. Systematisk avl på melkeku begynte i 1902 og i 1993 ble det utviklet en Total Merit Indeks (total avlsverdi) der fruktbarhet og holdbarhet er viktige egenskaper. Genomisk seleksjon er tatt i bruk, og GS-analyser av over 8 000 islandske kyr ga muligheter for analyser av slektskap med andre raser. Konklusjonen var at den rasen som er mest i slekt med islandske kyr er Telemark, men generelt har lang isolasjon gjort at den islandske kua genetisk skiller seg fra andre raser. Innavlsøkningen er årlig på 0,14 til 0,19 prosent og effektiv populasjonsstørrelse er beregnet til 81. Både nivå og årlig økning i innavl i den islandske melkeku­populasjonen er derfor på linje med andre kommersielle melkekuraser.