Jurslipp – en belastning både for dyret og ­økonomien

Det er forventet at det skjer en naturlig endring av juret fra laktasjon til laktasjon. Juret vokser og belastningen på jurfestene øker. Vi antar at stor melkeproduksjon øker belastningen betydelig. Når belastningen blir for stor er det ikke uvanlig at festet ryker. Det er kanskje oftest midtband, men også andre jurfester som ryker.

Avlsrådgiver i Tine, Lars Byberg Timpelen, skriver i en artikkel om eksteriøret på NRF-kua (Buskap 3 – 2021, se buskap.no) at han opplever jurslipp som et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det. Jurslipp kan altså oppstå i ulik grad, og på det verste kan det få katastrofale umiddelbare følger.

Krevende med data­innsamling

Geno ønsker å ta tak i problemet med jurslipp og finne ut om det er mulig å lage en indeks for jurslipprisiko. For å skape en ny indeks kreves det et godt datagrunnlag. Optimalt sett bør en ha store mengder data av god kvalitet. Dette er krevende når det gjelder jurslipp. Slik det er i dag finnes det svært få registreringer spesifikt på jurslipp. Den eneste registreringen som går direkte på jurslipp i dag er utrangeringsårsak jurslipp ved vanlig slakt. Per dags dato er det ikke mulig å velge jurslipp som årsak ved nødslakt, men dette har vi spilt inn til Tine, så vi håper dette kommer på plass så snart som mulig. Utrangeringsårsak jurslipp kom på plass i 2015, og etter det har det blitt registrert totalt ca. 17 000 tilfeller av NRF-kyr utrangert med jurslipp. Mange dyr som blir utrangert grunnet jurslipp blir registrert under eksempelvis stor speneplassering foran, midtband eller lignende. Vi oppfordrer derfor sterkt til å utrangere med årsak jurslipp ved tilfeller der det har skjedd et jurslipp.

Hente data fra eksteriørvurdering

Det er også mulig å hente ut informasjon om jurslipp fra eksteriørvurdering. Vi kan for eksempel hente ut data fra kuer som har dramatiske endringer fra en eksteriørvurdering til neste på egenskaper forbundet med jurslipp. Da ser vi for oss å sette ­k­riterier slik at det mulig å filtrere ut de endringene som er så ­dramatiske at det kan klassifiseres som jurslipp. Førstelaktasjonsdyr kan ikke inkluderes ved å gjøre det på denne måten da de ikke har tidligere eksteriørvurderinger å sammenligne med. I slutten av juni i år kom det på plass en avhuking for jurslipp. Den som utfører eksteriørvurdering har dermed mulighet for å registrere ­jurslipp på førstelaktasjonsdyr, men også for kuer i senere laktasjoner. Slike registreringer er av stor verdi for prosjektet.

I neste steg kan det være interessant å studere mjølkerobotdata ved å se på funksjoner som «Spene ikke funnet» og på sikt kanskje også spenekoordinater.

Hvordan ser jeg at det har skjedd et jurslipp?

Vi kan dele jurslipp inn i tre til­feller: Midtband, framjurfeste og bakjurfeste. Disse gir litt ulikt utslag på eksteriørvurderingen.

Den vanligste årsaken til jurslipp er at midtbandet ryker. Da forsvinner kløfta mellom framspenene og bakspenene fullstendig og speneavstanden ­mellom framspenene utvides. Det samme skjer med bakspenene. ­Speneplasseringen kan ofte bli problematisk ved at framspenene peker utover. I tillegg kan det gi utslag på jurdybde, jurbalanse og helhet jur.

Dyr som er trøblete å melke i robot grunnet framtungt jur skyldes ofte at framjurfestet har røket. Et slikt jurslipp vil gi utslag på jurfeste framme, speneavstand framme, jurbalanse, jurdybde og helhet jur ved en eksteriørvurdering.

Ved jurslipp på bakjurfestet gir det utslag på bakjurhøyde og jur­balansen.

Ambisjoner for prosjektet

Vi har fått innspill over flere år med et ønske om at vi retter fokuset mot jurslipp på NRF. Det er en krevende sak å ta tak i, men etter påske i år satte vi i gang med dette prosjektet. Vi har i første omgang forsøkt å identifisere mulige datakilder, men som beskrevet tidligere er det krevende å finne nok data av god kvalitet. Det er viktig å erkjenne at dette blir en krevende prosess, og at det tar tid å få på plass en ­kvalitetssikret indeks for jurslipp­risiko. Vi har ambisjoner om å få på plass første versjon innen nyttår i år, og deretter jobbe videre med å forbedre indeksen. Veien videre nå blir å sette sammen alle data vi har tilgjengelig som knyttes til jurslipp, lage datasett og etter hvert finne arvegrader. Vi har fått nyttige innspill fra avlsråd­givere og produsenter som vi tar med oss videre i arbeidet for å sikre god datafangst.