Ser det på strukturen

Hvordan merker du at jorda endrer seg?

-Det synes på strukturen. Den blir mer aggregert, med mer plass til luft og vann.

Lars bruker i hovedsak egen­produsert grovfôr det vil si ­rundballeensilert gras pluss noe grønnfôr som består av mest erter og havre. Han supplerer med 2 kg kraftfôr og ½ kg halm pr. kalv pr. dag. Fôret blandes i egen blander og fordeles på fôrbrettet via båndfôring.

- I årene etter bakkeplaneringen på 70-tallet drev jeg med gras og husdyrgjødsel og pløyde om ­høsten. Jeg opplevde ingen bedring av jordstrukturen med denne strategien. Når Norsk Landbruksrådgiving (NLR) setter søkelys på jordhelse så vekker det min interesse for hvordan spille på lag med jorda. Det skjer først og fremst gjennom minst mulig bearbeiding av jorda. Jeg bruker ikke plog lenger. Videre er det viktig å ha plantedekke på jorda størst mulig del av året og øke biodiversiteten ved å ta flere arter inn i enga.

Faste kjørespor ved slått, spredning og pressing

Lars peker på at det er viktig hvordan enga fornyes. -Jeg gjør dette samtidig som enga er ­dekket med planter. Poenget er at upløyd areal med plantedekke holder bedre på næringsstoffer og mikroorganismer enn pløyd mark. I tillegg gir det mye mindre av­­renning.

upløyd areal med plantedekke holder bedre på næringsstoffer og mikroorganismer

Faste kjørespor brukes for å redusere marktrykk. Slått, spredning, ranking og pressing gjennomføres med en sporavstand på 8 meter og på samme sted hver gang.

Siste året på arealer der enga skal fornyes gjør Lars følgende:

• Tar første slåtten i juni, brakker med glyfosat og kjører på med halmtalle

• Harver 8–10 cm dypt med ­skålharv noe som bidrar til å ta vare på det organiske materialet på toppen.

• Sår det som skal bli grønnfor (havre og erter) med grasgjenlegg.

• Tar én slått med grønnfôr

Det kjøres blautgjødsel på hele arealet med slangespreder så fort det er kjørbart på våren. Det blir om lag tre tonn blautgjødsel pr. dekar på vår og to tonn etter første slått. Gjødsla blandes med vann fra elva til tørrstoffinnholdet er på 4–6 prosent. I tillegg gjødsles det med handelsgjødsel etter plan fra NLR.

Styrefiler: Varierer tilførselen av gjødsel

Variabel tildeling av gjødsel ved hjelp av styrefiler prøves ut for første gang i år. Det handler om å laste ned datafiler via satellitt. De danner utgangspunkt for å lage biomassekart over ulike deler av arealet. Med dette som bakgrunn kan tilførselen av gjødsel varieres ved at mer gjødsel tilføres på arealer med lav biomasse og mindre gjødsel på arealer med høy biomasse. Fordelen med dette er at avlingen totalt økes uten at mengden tilført gjødsel økes. For å kunne gjøre dette kreves det at man har GPS på traktor og gjødselspreder med mulighet for å variere gjødselmengden.

Glyfosat

Kan ikke glyfosat være negativt for mikroorganismer og mark i jorda?

- Det er mulig, men jeg erfarer at upløyd jord med plantedekke hele året er det som spiller den viktigste rollen her. Uten en viss bruk av kjemikalier vil ugraset etter hvert ta overhånd. Jeg ser gårdsdrift som en prosess som går over flere faser. Drifta her på gården ligger et sted mellom konvensjonell og økologisk. Det er en balansegang – vi må ta vare på ressursene for kommende generasjoner og samtidig leve av drifta. Forhåpentligvis vil vi få innsikt og måter å håndtere ugraset på som gjør det mulig å redusere bruken av kjemikalier etter hvert, framholder Lars.

Røttene som skal bearbeide jorda

Han legger til at han tester ut ulike opplegg for enga. Det innebærer blant annet at timotei og engsvingel sås inn i tredje års eng med direktesåmaskin uten noen form for jordbearbeiding. På den måten utsettes omleggingen av enga. -Ved gjenlegg av ny eng i grønnfôr sår jeg en blanding av havre, erter, timotei, engsvingel, engrapp, luserne, rødkløver, hvitkløver, fôrredikk, og sikori. De tre siste gir en struktureffekt på jorda fordi de har til dels dyptgående røtter. Det er røttene som skal bearbeide jorda – ikke maskiner. Dette bidrar til bedre avling og jordhelse, mer protein og økt fôropptak, sier Maurabonden.

Fornøyd med NRF-kalver

Hvordan går det økonomisk?

- Det har vært en del magre år, men grei økonomi nå. Det handler blant annet om å investere bevisst og unngå stadige kjøp av det nyeste av maskiner. Jeg er godt fornøyd med NRF-kalver. De har ikke den største tilveksten, men dyra har godt lynne og kjøttet får god spisekvalitet. Med andre raser kan det være motsatt med høyere tilvekst, men med dårligere lynne og lavere spisekvalitet. Arbeidsmessig er dette i hovedsak jobb for en person. Alle dyr må ha tilsyn og jeg er i fjøset to ganger daglig. Det kan være utfordringer med å få avløser, avslutter Lars.