Importerer Aberdeen Angus fra Norge
Da Island trengte kjøttfegener for å bygge opp sin egen storfekjøttproduksjon vendte de seg til Norge.
Islendingene importerer ikke ei sæddose fra melkeraser. Sist det spørsmålet ble diskutert stemte 70 prosent av melkebøndene mot og saken var oppe til behandling i Alltinget. Ønske om økt selvforsyning av storfekjøtt har imidlertid gjort at islendingene har importert angusgener fra Norge. Embryo har blitt importert og lagt inn på islandske melkekyr. En egen karantenestasjon – Nautis – har blitt etablert for formålet.
Angus-embryo fra Norge legges inn på islandske melkekyr på karantenestasjonen Nautis.
Ønsker gode beite- og grovfôregenskaper
Torsteinn Olafsson er veterinær og faglig ansvarlig for karantenen. Han var ansatt ved Norges veterinærhøgskole fra 1975 til 1979 og var sentral i arbeidet med å utvikle en inseminasjonsmetode på sau.
Angus ble valgt som rase ut fra de er effektive beitedyr og generelt gode til å utnytte grovfôr i et ekstensivt produksjonssystem. Karantenen like utenfor Selfoss ble etablert i 2017 og i 2018 ble de første 12 kalvene født. Hittil har det blitt født 63 Angus kvigekalver som blir solgt ut til bønder etter den 9 måneder lange karanteneperioden. I tillegg til embryo importeres angussæd fra Norge til inseminasjon av de renrasede mordyrene. Av embryooksene blir de beste plukket ut til semin, mens resten selges til bønder. Det har også blitt produsert embryo. Erfaringen så langt er at Angus har bedre tilvekst og er roligere dyr enn Galloway som har vært vanlig før.
Skal fortsette importen fra Norge
Etter at embryokalvene er født er de 9 måneder i karantene.
Spesialisert storfekjøttproduksjon er en relativt ny næring på Island, og foreløpig er det bare ca. 2 000 mordyr. På 80-tallet ble det importert noe Galloway og Limousin, men etter hvert er det Aberdeen Angus som vil bli den dominerende kjøttferasen. Foreløpig er det også lite utbredt å bruke angussæd i melkebesetningene, men dette vil sannsynligvis øke. Planen er å fortsette samarbeidet med Norge om import av Angus. Islendingene håper de kan lykkes så bra med utvikling av anguspopulasjonen på Island at de kanskje kan eksportere tilbake noen gener en gang i framtida.
Islandsk melkeproduksjon
Årlig produksjon 146 millioner liter
26 000 melkekyr (ingen import av genetikk)
538 melkebruk
Melkeytelse på ca. 6 300 kg EKM
Melkepris ca. NOK 7,95
Kvotepris 3 ganger melkepris
70 prosent lavere melkepris for leveranser over kvote
Etterspørsel etter kvote 6 ganger høyere enn tilbud
60 prosent av kyrne melkes av robot
Forsøksstasjon eid av islandske bønder
Stora Armot er en forsøksgård utenfor Selfoss som er eid av bønder i den sørlige delen av Island. Gården er på 6 500 dekar. Melkekvota er på 350 000 liter og fylles av 50 melkekyr med en snittavdrått på 7 500 liter. Kyrne melke av en Merlin-robot. Det dyrkes bygg på 200 dekar som brukes i fullfôrrasjonen. Tidligere ble fjøset brukt til fôringsforsøk, men nå brukes den mest til utdanning, kurser, seminarer og som besøksgård. Når genomisk seleksjon er fullt implementert i avlen vil det blir etablert et kjernebesetning på gården. De genetisk beste kvigene skal selekteres og brukes i et embryoopplegg.
Kyrne på Stora Armot melker i snitt 7 500 liter med 4,27 prosent fett og 3,45 prosent protein.
Genomiske analyser viser at Telemark er den rasen som er mest i slekt med den islandske kua.