Hatt internasjonal indeks flere år

Geno har i en god del år publisert en indeks for holdbarhet inter­nasjonalt, under navnet Longevity. En tilsvarende indeks har i flere år vært ønsket fra norske melke­produsenter også. I nyere tid har vi sett at sikkerheten på GS-avls­v­erdiene for holdbarhet har økt vesentlig, og vi besluttet dermed at tiden var moden for å publisere avlsverdien i Norge også.

Hva holdbarhetsindeksen baserer seg på

Holdbarhetsindeksen baserer seg på registreringer av antall mjølkedager fra første til tredje laktasjon. Modellen er bygd opp som en 3-egenskapsmodell hvor første egenskap er antall mjølkedager i førstelaktasjon, den andre egenskapen er antall mjølkedager i ­første og andre laktasjon, og den tredje egenskapen er antall mjølkedager i første-tredje laktasjon (se tabell 1). Fenotypene fra første og andre laktasjon opptrer som støtte-­egenskaper for beregningen av avlsverdien for antall mjølkedager i tredjelaktasjon.

Siden antall mjølkedager per ­laktasjon kan øke for dyr som har dårlig fruktbarhet, så har vi valgt å ha en øvre grense for antall ­mjølkedager per laktasjon på 305 dager. På denne måten premieres ikke dyr med dårlig fruktbarhet ved å gi de en høy holdbarhets­indeks.

Høye korrelasjoner mellom de tre egenskapene

De høye genetiske korrelasjonene mellom de tre egenskapene gjør at man ikke trenger å vente til dyr potensielt skal ha hatt mulighet til å fullføre tre laktasjoner før de kan bidra med data for beregning av holdbarhetsindeksen. Allerede etter førstelaktasjon vil dataene bidra til å øke sikkerheten på Holdbarhetsindeksen. Arvegraden for Holdbarhetsindeksen er dog moderat og ligger på 0,09.

Korrelasjoner mellom holdbarhetsindeksen og andre egenskaper

Det er mange egenskaper som sammen påvirker holdbarheten til ei ku. Avlsverdien for holdbarhetsindeksen må derfor sees på som en slags samleindeks. Mange av de egenskapene som er sentrale for holdbarheten til ei ku har per i dag egne avlsverdier og er vektet inn i samlet avlsverdi.

Ser man på korrelasjonene mellom avlsverdien for holdbarhet og avlsverdier for andre egenskaper så får man en pekepinn på størrelsen på de genetiske korrelasjonene mellom disse. Tabell 2 viser de avlsverdiene som har høyest korrelasjon til avlsverdien for holdbarhet. Som forventet er det Samlet avlsverdi som har høyest korrelasjonen til holdbarhetsindeksen, på 0,38. Seleksjon på Samlet avlsverdi forbedrer derfor holdbarheten til NRF over tid. Holdbarhetsindeksen har dog sin styrke i at den kan fange egenskaper ved kua som fører til utrangering, som vi ikke har avlsverdier for i dag. Internasjonalt har holdbarhetsindekser større betydning enn i Norge, fordi man i mange land mangler registreringer på egenskaper som inngår i samlet avlsverdi i Norge, som for eksempel mastitt, som har betydning for holdbarheten til kua.

Høyest korrelasjon med produksjonsegenskapene, mastitt og celletall

Som forventet så er de høyeste korrelasjoner mellom produksjonsegenskapene, mastitt og celletall, og holdbarhet. Korrelasjonen mellom avlsverdien for holdbarhet og fruktbarhetsegenskapene (ikke vist) er svært lave. Dette kommer for det første av at dyr som slaktes fordi de ikke blir drektige ikke får noen fenotype, og sekundært fordi man har satt en maksgrense på 305 mjølke­dager for å unngå å premiere dyr som får et høyt antall mjølkedager fordi det tar lang tid før de blir drektige.

Utover dette ser man at avlsverdiene for lynne, jureksteriør, egenskaper knyttet til kalv/kalving, samt slaktevekt og slakteklasse er korrelert til holdbarhetsindeksen. De negative korrelasjonene mellom avlsverdiene for slaktevekt/klasse og holdbarhet skapes sannsynligvis av underliggende korrelasjoner mellom slaktevekt/slakteklasse og kalvestørrelse/­kalvingsvansker, samt korrelasjoner til diverse eksteriøregenskaper.