Geno på verdenskonferansen for husdyravl
Den internasjonale kongressen for husdyravl og genetikk (WCGALP) ble arrangert første gang i 1974, og har siden den gang vært arrangert hvert fjerde år.
Avlsforsker i Geno
.jpg)
Fra den 3.–8. juli var det endelig duket for en ny konferanse hvor forskere og andre som jobber med genetisk forbedring i husdyrproduksjon var samlet i Rotterdam i Nederland. Geno var representert med flere av våre forskere til en uke fullspekket med avl og genetikk på agendaen.
Viktigste fysiske arenaen for internasjonale avlsforskere
Den internasjonale kongressen for husdyravl og genetikk, kalt WCGALP, er den viktigste arenaen hvor forskere og ansatte i internasjonale avlsfirmaer kan treffes fysisk for å diskutere fag. Dette er en intensiv uke, med tettpakket program fra morgen til kveld. På dagtid er det et variert faglig program med lengre foredrag fra spesielt inviterte foredragsholdere, men hoveddelen av kongressen inneholder kortere foredrag fra deltakere slik som Ph.d.-studenter eller forskere ansatt på universiteter og i avlsfirmaer.
Fra Geno var disse forskerne representert på kongressen: Bjørg Heringstad, Arne Gjuvsland, Karoline Bakke Wethal, Janez Jenko (se bilde1) og Håvard Melbo Tajet.
Avlsforsker Janez Jenko legger fram arbeidet som er gjort så langt for å effektivisere avlsverdiberegningene, der de genetiske modellene våre blir optimalisert automatisk.
Foto: Karoline Bakke Wethal
Innblikk i nederlandsk landbruk
Midt i uken ble det arrangert en utflukt der man hadde mulighet til å oppleve nederlandsk landbruk i form av en flytende gård. Denne lå nær Rotterdam og var bygget på et konsept om sirkulær matproduksjon der kyrne ble fôret med biprodukter fra bryggeriene i nærheten, og gjødsel blir benyttet til grønnsakproduksjon. Et urbant og flytende gårdsbruk med melkekyr! På gården hadde de en kombinasjonsrase som ga både kjøtt og melk og heter Meuse-Rhine-Issel eller Mrij. En rase som minnet mye om NRF i størrelse og utseende. Fra fjøset hadde kyrne mulighet til å gå via en bro over til beiteområdene. Gården var drevet delvis med solcellepanel og hadde båndutfôring i taket. Kyrne ble melket av en Lely melkerobot.
Fag og forskningsresultater
Hoveddelen av det faglige programmet omhandlet genetisk forbedring av egenskaper hos husdyra våre som er direkte knyttet opp mot klima og klimagassutslipp, men også fôrutnyttelse. Det er naturlig at storfe og drøvtyggere derfor får en stor del av fokuset ettersom de slipper ut enterisk metan (CH4) fra vom som et biprodukt fra nedbryting av fiber i rasjonen. Geno holdt en presentasjon fra metanprosjektet. Undertegnede presenterte våre funn så langt, der vi har funnet en arvegrad på 0.22 og 0.23 for henholdsvis avlsokser og NRF-kyr, med gjennomsnittlig metanproduksjon på 441 gram/dag for 256 NRF-kyr.
Melkekyr på den flytende gården i Rotterdam. Bilde lånt av: Floating Farm Dairy (bouwformatie.nl)
Avlsforsker Bjørg Heringstad ledet sammen med tre andre internasjonale forskere sesjonen «Novel traits: Health and well-beeing» der ulike nye metoder for å registrere og undersøke helseegenskaper for både melkekyr og gris ble presentert.
Janez Jenko, også ansatt som avlsforsker i Geno, har sammen med tidligere Geno-kollega Øyvind Nordbø arbeidet med en metode som har automatisert måten man kan optimalisere de genetiske modellene våre på, slik at sikkerhet på avlsverdiene våre også forbedres. Janez presenterte oversiktlig dette arbeidet for et stort publikum.
Avlsforsker Arne Gjuvsland har gjort et arbeid med å bruke maskinlæring til å forutsi genetisk hornstatus for dyr som ikke er genotypet. Dette kartlegger gener hos NRF som styrer om individer blir kollet. Dette ble presentert som en 2-minutts «pitch» på en fin måte.
Alle Geno-bidrag på kongressen konferansen tilgjengelige her:
Karoline: https://www.wageningenacademic.com/pb-assets/wagen/WCGALP2022/69_008.pdf
Janez: https://www.wageningenacademic.com/pb-assets/wagen/WCGALP2022/25_012.pdf
Arne: https://www.wageningenacademic.com/pb-assets/wagen/WCGALP2022/60_003.pdf