Ammekuas behov

Det er store variasjoner i ammekuas behov, spesielt på energi og protein. Vitamin- og mineralbehovet er mer stabilt, og man bør etterstrebe en god dekning gjennom hele året. Konsekvens av underdekning gir mange negative effekter, som for eksempel svake kalver med dårlig sugerefleks som ofte kobles mot selen-mangel. Andre mineraler kan også skape problemer, som for eksempel magnesium, hvor redusert tilgang kan påvirke muskelfunksjoner, redusere fruktbarhet og gi graskrampe.

Med 12 måneders kalvingsintervall bør kua parres innen 3 måneder etter kalving. Med kalving fra februar til april og innsett i september, er innfôringsperioden fra drektighetsmåned 2-4 fram til kalving, samt en periode etter kalving. Praktisk betyr det at behovet for energi og protein varierer mye fra innsett til ny beitesesong.

Ei fullvoksen ku vil ha et energibehov på 6 fôrenheter 4 måneder før kalving til vedlikehold og foster. Energibehovet øker gradvis fram mot kalving som vist oppe til høyre i figur 1. Etter kalving er energibehovet omtrent dobbelt av vedlikeholdsbehovet, 10 fôrenheter for ei ku på 650 kg. Grovt regnet kan vi legge til 0,6 forenheter i behov pr. 100 kg levende vekt.

Protein viktig for produksjonsresultat

Proteindekning er vesentlig for å få gode produksjonsresultater. Det påvirker blant annet tilveksten, mjølkeproduksjonen og brunsten på dyra. Et normalt gjødsla grassurfôr vil som regel dekke proteinbehovet, men under særlige forhold kan det være nødvendig med tilførsel av ekstra proteiner. En grovfôrprøve vil gi svar på både energi og proteininnhold i graset, og gjør planlegging av fôringa betydelig enklere. I drektighetsperioden er det optimalt med et proteinnivå på 120 gram/kg tørrstoff (12 prosent).

Fylleverdi og fri tilgang

Kuas kapasitet til å ete er stor. Vomma rommer 180 –200 liter, og det ingen problemer for en drøvtygger å ta opp 15–20 kg tørrstoff daglig, eller 50–60 kg grassurfôr med et tørrstoffinnhold på 30 prosent. Opptak av grovfôr kan reguleres ved redusert tilgang, dersom det er eteplasser til alle i gruppen. Fri tilgang på grovfôr med for høgt energinivå gir ofte en overdekning og risiko for avleiring av fett. Noen egenskaper ved grovfôret kan regulere opptaket. Seint slått grovfôr har både lavere energi og mer struktur. Grovfôr som ikke er kutta krever mer tyggetid og drøvtygging, og har i tillegg en lavere passasjehastighet gjennom vomma. Det vil redusere opptaket. En annen strategi kan være å bruke halm eller frøhøy for å redusere energinivået i rasjonen. En fullfôrmikser gir mulighet til å skreddersy rasjonen ved å blande ulike kvaliteter av grovfôr til ammekua, samt tilføre nødvendige mineraler og vitaminer på en enkel måte. Uten behov for proteiner eller ekstra energi vil et tilskuddsfôr som Pluss Ammeku være en god løsning. Rasjonen endres etter hvert som kua nærmer seg kalving og sikrer at dyra får i seg akkurat det de trenger.

Hvorfor mikse grovfôr?

Som i all drøvtyggerbasert produksjon er grovfôret nøkkelen til å lykkes. Dersom kvaliteten ikke er tilpasset den enkelte produksjon kan det redusere resultatet. Selv med lavt energinivå i grovfôret kan fri tilgang gi for mye energi til den drektige kua, spesielt etter avvenning av kalven. Dersom grovfôropptaket er lavt, eksempelvis 10 kg tørrstoff vil bildet se helt annerledes ut. Tabellen viser differansen mellom kuas behov og tilført energi med ulike tørrstoffopptak. Med et høgt fôropptak er energibalansen positiv, kua får mer enn behovet er. Ved redusert tørrstoffopptak blir energibalansen negativ, kua får mindre energi enn behovet er. Positiv eller negativ energibalanse over tid gir seg utslag i økt eller redusert hold på dyret. I dette eksemplet er det fornuftig å tynne ut eller redusere tilgangen på grovfôr i første periode, mens etter kalving kan det være behov for tilførsel av energi med opptak på 10 kg tørrstoff, for eksempel med bruk av litt ekstra kraftfôr.

Tynne ut rasjonen

Er det tilgang på halm kan dette benyttes for å tynne ut rasjonen. Ubehandlet halm har lavt energi- og proteininnhold, og gjør det enklere å kontrollere holdet. Viser fôrprøvene lave proteinverdier kan miksen optimeres for riktig nivå. Her kan det benyttes proteinkonsentrat i form av kraftfôr dersom et vanlig kraftfôr ikke er tilstrekkelig. Andre alternativer som fôrleverandører ofte kan hjelpe deg med er soyamjøl, rapskake eller fôrurea. Ved tilgang på alternative proteinrike fôrvarer til en fornuftig pris kan også disse tilsettes i miksen. Næringsverdien på alternative råvarer kan være usikker, og mange alternativene er høg på energi og stivelse/sukker. Til ammekua er det som regel protein og fiber som er interessant, og mask kan være et alternativ. En god miks sikrer likt opptak og innhold i hver munnfull, og gir bedre kontroll på fôringa.

Sikrere opptak av de små, men viktige næringsstoffene

Med moderat behov for kraftfôr trenger ammekyr tilskuddsfôr for å dekke vitamin- og mineralbehovet. Svake kalver er ofte et resultat av ingen eller ujevn tildeling av tilskuddsfôr til mor. Vi vet grovfôret alene ikke dekker behovet for vitaminer og mineraler. Den enkleste måten å sikre tilgang på er gode rutiner ved tildeling. For tilførsel av mikromineraler kan det benyttes bolus. Vær da oppmerksom på hva bolusen inneholder opp mot hva kuas behov er. Ved reell underdekning av enkelte mikromineraler kan bolus være en god løsning. Dette utredes best i samarbeid med veterinær.

Kontroll på opptaket

Ved tradisjonell fôring av ammeku er det mange som velger å gi i fri tilgang av mineraltilskudd. Det er enkelt praktisk sett, men det er risiko at noen dyr kan vrake tilskuddet mens andre tar opp for lite eller for mye. En viss kontroll bør det være på opptaket ved fri tilgang, og produktet må fylles på før det blir helt tomt.

Den beste kontrollen har man med tildeling på fôrbrettet, og er mikseren i bruk bør mineralene tilsettes der. Det sikrer at alle dyr får i seg en riktig mengde. Hvor mye som skal tilsettes i miksen varier litt med ulike produkt, og bør tilpasses opptaket av fôrmiksen. Holder en fullfôrmiks nøyaktig en dag, kan anbefalt mengde pr. dyr/dag ganges opp med antall dyr. Mineralene utgjør en liten andel av rasjonen og endringer på andre råvarer i miksen kan fort forskyve daglig inntak.

Mer presist fôring med fullfôrmiks

Riktig bruk av fullfôrmikser vil gjøre fôringa mer presis og forbereder mor og kalv fram mot kalving og dieperioden. Den største gevinsten er friske og fornøyde dyr – som leverer friske og livskraftige kalver. Uavhengig av hvilken metode for fôring bør det være kontroll på fôringa. Dette krever noen fôrprøver og en beregning av rasjonen, samt oppfølging av fôropptak og holdutvikling på dyra. Med økning i prisene både på grovfôr og kraftfôr vil en mer presis fôring lønne seg – også på ammekua.