Hva er drank?

Drank er et flytende restprodukt etter potetspritproduksjon, hovedsakelig brukt på Østlandet og i Trøndelag. Som fôrmiddel har drank høy smakelighet og et høyt innhold av råprotein. Drank inneholder 5-7 prosent tørrstoff, og har en temperatur på ca. 70 °C ved ankomst på gården. Etter noen dager vil temperaturen synke, litt avhengig av lagringsmetode, og tildeles da i store kar eller trau. Ei ku drikker ca. 25-30 liter pr dag, og enkelte ­brukere erfarer et redusert kraftfôrforbruk og oppnår høyrere ­proteinnivå i melka.

Pågående forskning på melkeku og klima

Det pågår mye forskning knyttet til bærekraftig jordbruk og miljø. Geno er en av landbruksorganisasjonene som har satt i gang flere prosjekt for å lykkes med land­brukets mål om redusert klima­belastning. Klimaku er ett av disse prosjektene, og i forbindelse med dette prosjektet er det installert spesielt måleutstyr for å måle kuas individuelle metanutslipp i vanlige melkekubesetninger flere steder i landet. Datagrunnlaget for min oppgave er hentet herfra.

Lavere metanutslipp fra de som fôret med drank

Metanmålinger fra to besetninger som fôret med drank ble sammen­liknet med to besetninger som ikke brukte dette fôrslaget. Det ble funnet lavere gjennomsnitt metanutslipp fra de som fôret med drank sammenliknet med de andre besetningene.

Det ble også undersøkt om det var noen individuell variasjon innad i besetningene. Resultatet viste at det var individuelle forskjeller, men at de som bruker drank likevel hadde lavere utslipp. Det er imidlertid en rekke andre faktorer som også påvirker ­metanutslippene fra storfe.

Mange faktorer påvirker metanutslipp

Proteinrike fôrrasjoner er gunstig for å redusere metanutslipp. Flere forsøk viser at forbedret grovfôrkvalitet med mer protein og mindre fiber kan gi reduksjon i metan. Et godt grovfôr som er tidlig høsta og har et høyt proteininnhold, kan dermed redusere metanproduksjonen i vomma og er i tillegg gunstig med tanke på lønnsom­heten. Det er derfor grunn til å tro at dette også er den underligg­ende mekanismen som gjør at drankfôring ble funnet å gi lavere utslipp.

Det samme viser et norsk forsøk utført i 2008 der de fant ut at en økning i kraftfôrforbruket fra 5 til 9 kg reduserte metanutslippet. Ettersom kraftfôrforbruket øker, øker også propionsyre i vomma som reduserer metan. Drank er proteinrikt og vil derfor trolig øke propionsyren i vomma og gjennom dette gi reduserte utslipp.

Faktorer som størrelse på kyr, individuelle egenskaper, avl og laktasjonsstadium er også faktorer som påvirker metanutslipp. Ei ku seint i laktasjonen produserer mer metan, derfor er det viktig å ikke dra ut laktasjonen mer enn nødvendig. Beiting på godt beite ­(proteinrikt), gir også lavere utslipp. Dette belyser hvor viktig det er å opprettholde beiting i Norge som et klimatiltak.

Økt kraftfôrmengde (mer protein) gir mindre utslipp. Kraftfôrpriser og andre innsatsfaktorer har økt betraktelig, og det kan derfor bli et dilemma mellom økonomi for bonden og redusert metanutslipp. Ved å kombinere dette med drank, en rimeligere proteinkilde enn kraftfôr, vil dette kanskje ­kunnes forsvares. Drank er en lokal ressurs, og som restprodukt, hensiktsmessig å bruke i forhold til miljø. Drank er en alternativ og bærekraftig kilde til ­viktige protein fordi det kan bidra til redusert avhengighet av soya og korn til dyrefôr.

Drank interessant i klimasammenheng

Oppgaven belyser at nivået av metanutslipp varierer mellom besetninger og påvirkes av mange faktorer. Min oppgave om drank har bare undersøkt en liten del av det store bildet. Selv om det ble funnet signifikant lavere metanproduksjon i besetningene med drank, betyr ikke det at drank alene er den eneste forklaringen til lavere utslipp. Laktasjonstadium, produksjonnivå, grovfôrandel, alder og fôropptak er også viktige faktorer som beskriver forskjeller i metanproduksjonen. Likevel mener jeg at det kan konkluderes med at drank som en del av fôrsammensetningen har meget interessante egenskaper med hensyn på reduksjon av metan­utslipp hos storfe.