Fruktbarhet

Bedre og bedre resultat med NRF-sæden

Geno kan vise til en solid forbedring i fruktbarhetsresultatene siste året for både konvensjonell sæd og RedX.

Margrete Nøkleby

Leder av forsyningskjede i Geno

Halldor Felde Berg

Veterinær i Geno

Geno bygger nytt isolat for nyinnkjøpte kalver. På bildet er avdeling Dyreflyt samlet for å se på bygget som vil gi enda bedre dyrevelferd.

Foto: Margrete Nøkleby

For å få gode fruktbarhets­resultater er det mye som må gjøres riktig. Vi må ha friske okser som produserer godt, vi må levere god vare av høyeste kvalitet fra våre laboratorier, stråene må tas godt vare på med nitrogen i behold­erne på lager og under transport, de som inseminerer må ha god fagkunnskap, dyrene må være friske og til sist så må insemineringstidspunktet være optimalt. I tillegg har vi årstidsvariasjon, og det er forskjell på om det er ei ku eller ei kvige som insemineres. Alt dette påvirker fruktbarhetsresultatene.

Sædproduksjon

Fagleder på konvensjonell lab Frida Sandvik Våset er nøye med at kvaliteten på produksjonen er god.

Foto Margrete Nøkleby

Grunnlaget for god sædkvalitet og gode fruktbarhetsresultater etter inseminasjon legges allerede fra fødsel, det kreves god fôring og helse fra første dag. Fremtidige seminokser blir hentet av Genos ansatte fra hele landet ved 3–4 måneders alder, og de blir tatt godt vare på i kalveisolat og testingsstasjon på Øyer. Her blir oksenes tilvekst, helse, eksteriør og sædkvalitet vurdert sammen med avlsverdi før man bestemmer hvilke individer som skal inngå i sædproduksjon.

Seminoksene står på avlsstasjonen på Store Ree. Sædkvalitet, alder og etterspørsel avgjør om oksen produserer sæd en eller to ganger i uka og det er mulig å produsere både konvensjonell sæd og RedX-sæd fra ett sæduttak. Stasjonsveterinær, driftskoordinator og røktere vurderer dyrene til enhver tid slik at vi optimaliserer produksjonen og passer på at dyrevelferden er god. Konvensjonell sæd og kjønnsseparert RedX-sæd produseres imidlertid på to ulike laboratorier hos Geno på Store Ree. Laboratorieteamene har ulike spisskompetanser, men det foregår et godt samarbeid på tvers av teamene for å oppnå god kvalitet og effektivitet. På begge laboratoriene er det viktig å ha faglig velfunderte og entydige standard operasjonsprosedyrer, og det arbeides kontinuerlig internt i Geno med å sikre ­kvaliteten.

Individuelle variasjoner

Det er vist at evnen til å tåle ­prosessering av sæd varierer med individ. Valg av okser som gir levedyktige sædceller er avgjør­ende for kvaliteten på Genos leveranse. Det er kjent at kjønnssortering innebærer en belastning for sædcellene utover det som ­cellene utsettes for ved konvensjonell produksjon. Før oksene går til sæduttak tas det derfor bevisste valg på individnivå i begge produksjonslinjene, men det er især avgjørende for å ­lykkes med kjønnssortering.

Resultater for konvensjonell

Figur 1. Konvensjonell sæd, fruktbarhet. Fruktbarhet målt ved prosent kyr og kviger som ikke er inseminert på nytt innen 56 dager etter første inseminering (IO56) med konvensjonell sæd. Ikke-korrigerte tall.

Figur 2. RedX-sæd, fruktbarhet. Fruktbarhet målt ved andel kyr og kviger som ikke er inseminert på nytt innen 56 dager etter første inseminering (IO56) med kjønnssortert RedX-prosessert sæd (RedX-sæd). Ikke-korrigerte tall.

Det er gledelig å legge fram resultater som viser solid fruktbarhet for konvensjonell sæd (se figur 1). Fruktbarheten i figurene er gitt som prosent kyr og kviger ikke inseminert på nytt (omløp) innen 56 dager etter inseminering (IO56). Legg merke til at fruktbarheten til en viss grad svinger med årstida (måned), noe som blant annet kan forventes på grunn av reproduksjonsfysiologien til kua og driftsopplegg. Om vi ser på fruktbarheten for konvensjonell sæd pr. måned fra 2018 til 2022, ser vi at IO56 ligger over 72 prosent i samtlige målinger. Fruktbarheten til NRF er svært konkurransedyktig sammenlignet med den vi ser hos andre raser i det globale markedet. Det er verdt å merke seg en særlig positiv tendens for målingene som er gjort i 2022.

Global direktør i IntelliGen, Jesus Martinez, er her på besøk i vårt kjønnsseparerings laboratorium. Fra venstre innerst; Kristin Malonæs, Beate Banken Bakke, Carmen Padurariu og Glenn Atle Stensland. Fra venstre foran; Kjetil Johansen Hauge (ryggen til) og Nina Hårdnes Tremoen.

Foto: Margrete Nøkleby

Resultat RedX

Vi ser også en positiv tendens for fruktbarhet etter inseminering med RedX-sæd (se figur 2). De siste årene er det gjort et omfattende arbeid for å sikre kvaliteten til den kjønnssorterte sæden. I figur 2 ser vi at fra og med juni 2021 har IO56 vært høyere enn samme måned i det foregående året (og delvis også årene før det). Bedringen i fruktbarhet er registrert i tida som følger et langsiktig og systematisk kvalitetsarbeid i RedX-produk­sjonen og i felt. Arbeidet pågår fort­løpende i et tett samarbeid mellom Geno og vår samarbeidspartner og leverandør av tekno­logien, IntelliGen fra USA. Fagleder på kjønns­separeringslab, Nina Hårdnes ­Tremoen, sier at hovedprioriteringen for dem er at de ­sikrer kundene sædstrå av god kvalitet. Kjønnssepareringslab gikk over til tre skift 1. mars i år. Geno bemanner nå opp laboratoriet for å kunne øke kapasiteten ytter­ligere, siden etterspørselen er sterkt økende.

Jevn temperatur på sæden fra tining til inseminering er viktig for ikke-omløpsresultatet. Solveig Strand Johansen, Mari Rodvelt og Frida Cecilie Spigseth holder inseminatoren varm.

Foto: Anne Hege Hunskaar Tajet

Forbedring i felt

Det er også satt fokus på at det er litt andre krav til inseminering i felt med RedX enn med konvensjonell sæd. Geno har hatt flere fagmøter for de som inseminerer, der det vektlegges viktigheten av gode inseminasjonsrutiner. Det er viktig å ha god logistikk gjennom ­smitteslusa og ikke bryte tine­kurven. God planlegging og sikker fiksering av dyrene på forhånd reduserer sædstråets tid i termosen. Som ved bruk av konven­sjonell sæd er det viktig at insemi­nøren legger inseminatoren med strået inn til kroppen for å holde 37 grader fra strået tas ut av ­tinevannet til det er ført inn i ­skjeden. Det bør tilstrebes at sædstrået ­ligger maksimalt ett minutt i tinevannet og at insemineringen skjer så raskt som mulig etter montering. På grunn av en knapp tidsfaktor er det derfor avgjørende at forholdene ligger til rette og at dyret er fiksert.