Oppmuntret til lokal foredling

Ysteriet på Avdem ble til som et resultat av motstanden mot nedleggingen av brunostysteriet på Lesja i 1997. Lokalbefolkningen kjempet mot vedtaket, og Åse og Sigurd var sentrale i protestaksjonene. Ysteriet ble nedlagt, men ga samtidig liv til Avdem gardsysteri.

– En del av planen for å beholde ysteriet var å utvikle nye typer brunost, tilsatt krydder og andre smakstilsetninger. Selve ideen til osten kom fra en av kvinnene i en av aksjonsgruppene, Torill Prøven (1958-2008). Hun foreslo å smaksette brunosten med fjellurtene einebær og kvannfrø (urten kvann, også kalt «Nordens ginseng»), samt norsk akevitt. Vi forsket oss da frem til det som i dag har blitt vår egen Huldreost, forteller Åse mens hun minnes dagene med provisoriske produksjonslokaler, blant annet i kjelleren på garden.

– Til slutt sa Sigurd at hvis dette skulle bli ordentlig, så måtte vi ha skikkelige lokaler, ler hun og ­smiler til mannen.

– Da ble ysteriet til, bekrefter Sigurd.

Foredling utenom kvota

En av tingene som ysteriet mulig, var at Tine i 2004 åpnet for at melken som ble foredlet lokalt ikke ble regnet som en del av melkekvota.

– Fra det øyeblikket ble vi bønder oppmuntret til lokal foredling. Vi ville ikke eksportere all melken ut fra Lesja, og hadde troen på at vi kunne skape noe som markedet hadde behov for. Vi kunne lite om ysting i starten. Men vi så at andre hadde klart det før oss, og det inspirerte oss, forteller Sigurd.

For å utvikle oster i verdensklasse, har Åse og Sigurd valgt å forene det beste fra lokale tradisjoner med inspirasjon og kunnskap fra blant annet Frankrike og Sveits. Flere studieturer til utlandet har gjort det mulig å utvikle unike produkter. Lokale budeier ble også rådspurt. Det ble drevet seterdrift på Avdemssetra fram til 1954, og den siste budeia, Ruth Jørstad, hadde æren av å åpne ysteriet på garden i 2005.

– Vi er imponert over hva budeiene fikk til i gamle dager, og med de ­ressursene de hadde til rådighet, så det har vært en stor inspirasjonskilde, sier Åse.

Femdobler verdien

Satsingen var ikke liten. To millioner på byggingen av ysteriet, og to millioner til innkjøp av utstyr. Men Sigurd er glad for at de ­satset, hverdagen som bonde har fått en ny dimensjon. Han siterer filosofen Kierkegaard: «Å våge er å miste fotfestet for en liten stund. Å ikke våge er å miste seg selv!»

– Når vi foredler melken i ysteriet, femdobler vi verdien. I tillegg til at vi har fått en allsidig og spennende hverdag. Det gjør oss jo både stolte og tilfredse, sier han.

Han mener vi bor i et land med fantastiske muligheter når det gjelder å foredle melk selv på ­gardene.

– Blant osteprodusenter er det dessuten et raust og godt miljø, hvor vi deler erfaringer og støtter hverandre. Tine er med på dette laget, og konkurrerer på lik linje med oss små produsenter i ­nasjonale og internasjonale ostekonkurranser.

God samarbeidsvilje fra mange hold

Det har vært avgjørende for satsningen at lokale myndigheter og vegvesen har vist god samarbeidsvilje. Den lokale banken har vært en uvurderlig støttespiller. Også med Mattilsynet har dia­logen vært god.

– Det er mange å takke, og vi har hatt flaks med de vi har hatt rundt oss. Det er også viktig å understreke at vi aldri hadde klart det uten støtten fra Innovasjon Norge, sier Sigurd.

Sentralt for alt som foregår både på garden og i ysteriet, er utnyttelse av alle ressurser. De produserer derfor brunostprodukter av mysen fra gulostproduksjonen, og rømme og smør av fløten fra pultostproduksjonen. Alle deler av melken blir brukt og tatt vare på. Myse som ikke blir innkokt, går inn i gjødseltanken. Slik går så godt som ingenting til spille.

– Det er masse energi i mysen, så i fremtiden håper vi å bruke den i dyrefôret, men foreløpig har vi ikke funnet noen fornuftig måte å løse det på, forklarer Sigurd.

Niende generasjon tatt over

Nå er det altså niende generasjon som driver garden. Sønnen Hans tok over ved nyttår, og har sine klare ideer om driften videre. Heldigvis ikke i konflikt med forrige generasjon, selv om han har valgt å gå fra tårnsilo til plansilo.

– Det er vi selvfølgelig spente på, men vi har troen, smiler Sigurd.

Fôrkvalitet er nemlig noe av det aller viktigste for resultatet i ysteriet. Derfor får kyrne også låvetørket høy i vinterhalvåret, når de ikke kan gå ute på beite. Hans veldig klar over ansvaret han har overtatt.

– Jeg ser det som en spennende utfordring. Det er utelukkende en berikelse for gardsdriften, ikke minst fordi det er så mye som skjer her, og mange å samarbeide med. En bondes hverdag kan fort bli ensom, men her er det ikke sjanser for det, forteller han.

Han føler at garden har en trygg fremtid, delvis på grunn av den solide innsatsen som er lagt ned av tidligere generasjoner, og delvis på grunn av det gode samarbeidet mellom bøndene i bygda.

– Vi er jo en forholdsvis liten gard, og det å kunne dele på slangesprederanlegg, vanningsanlegg og annet kostbart utstyr gjør alt enklere, sier han.

Han ønsker å satse på økologisk drift i fremtiden, så langt det lar seg gjøre. Begrensningene ligger ikke i det praktiske, men i lønnsomheten.

– Dessverre har vi ikke fått klar­signal for produksjon av økologisk melk, siden det ikke er andre som driver økologisk i området. Men vi håper på en endring, slik at alle som ønsker kan få øko-tillegg. Det ville også vært positivt for merkevaren vår, mener Hans.

Robust rase

Avl og genotyping er en annen ting Hans synes er spennende. Å genotype dyrene gir verdifull informasjon, mener han.

– Vi får god oversikt, blant annet for å følge med på jurhelsen. Vi kan være tryggere på at melkekvaliteten er god. Jeg tror NRF kommer til å ha en voldsom utvikling fremover, og kunne ikke tenkt meg noen annen rase. Innsatsen som er gjort på avl har gitt robuste dyr, som igjen gir god melkekvalitet. For oss er det det viktigste, sier han.

Sigurd er enig. Derfor blir det ­heller aldri melkerobot på Avdem.

– Vi pasteuriserer ikke melken, og trenger derfor å ha oppsyn med hele prosessen. Melkekvaliteten er helt avgjørende for resultatet i ysteriet, og vi tar ingen sjanser.

Men det ligger også en annen motivasjon bak.

– Effektiviseringen av landbruket har kanskje gått litt langt, i den grad at unge bønder tenker at de enten må satse stort eller legge ned. Men det finnes andre muligheter, og vi er glade for å kunne være et eksempel på det, smiler Sigurd.

Markedshagebedrift gir nye muligheter

Sigurd er glad for at livsverket ­drives videre, og at neste generasjon ser mulighetene. Ikke minst er han imponert over at Sofia har startet sin markedshagebedrift her.

– Hun har et stort nettverk, og mange kommer innom for å lære og praktisere. Det har gitt oss nye muligheter til å utnytte alle ressurser vi har til rådighet, understreker han.

Foruten et allsidig og spennende arbeidsmiljø, bidrar sesongarbeiderne til en lettere hverdag for bonden.

– Det er gull verdt med allsidig mannskap som for eksempel kan trå til i fjøset under slåtten. Selv om vi har mye å gjøre, har vi også flere hender som kan gjøre det. Og vi lærer alle mye av hverandre, sier Hans.

Innsatsen som er gjort på avl har gitt robuste dyr, som igjen gir god melkekvalitet.

Fremtidsdrømmen er nytt fjøs i løpet av de nærmeste årene. De er allerede godt på vei. Men de har det ikke travelt.

– God planlegging er viktig. Slik har det alltid vært gjort her på Avdem, og slik skal det fortsette. Det er nøkkelen til trivsel og lønnsomhet, avslutter Hans.