Organisasjon

Viktig å lytte til meninger og innspill

Prosjektet «Strategi for utdanning av eierinseminører» har pågått siden januar i år, og arbeidsgruppa har hentet innspill fra alle de ulike gruppene som påvirkes av eierinseminering (produsenter, seminteknikere, veterinærer, Norges Bondelag, Tine).

Jorid Lybæk

Veterinær i Geno

jorid.lybaek@geno.no

Strategi utdanning av eierinseminører i Geno

En fremtidig dispensasjon fra at kravet om at 50 førstegangsinseminasjoner skal være knyttet til ett produsentnummer vil åpne for at en produsent kan utdannes til såkalt grendeinseminør.

Foto: Rasmus Lang-Ree

I vårt arbeid med strategi for eierinseminering møter vi noen utfordringer på blant annet tre områder: strukturendringer i landbruket, økt konkurranse og teknologisk utvikling.

Strukturendringer i landbruket

Sterk nedgang i dyretall og antall besetninger med storfe påvirker næringsgrunnlaget for både veterinærer og seminteknikere. Utfordringer med tilgang på veterinærtjenester i flere kommuner må sees i en større sammenheng, og Geno kan ikke bære dette ansvaret. Disse utfordringene synes større enn spørsmålet om hvem som leverer kunstig sædoverføring. Manglende tilbud av veterinærtjenester er først og fremst kommunenes ansvar.

Det som er mest utfordrende er å balansere innspill om veterinærdekning og at veterinærene skal beholde semintjenesten, opp mot en reell konkurranse i markedet og at Geno som et samvirke skal gi eierne det de ønsker. Mange er opptatt av at Geno skal bidra til veterinærdekning i hele landet ved at veterinærene beholder næringsgrunnlaget sitt gjennom semintjenesten. Geno sitt ansvar er å sørge for en semintjeneste til alle i hele landet 365 dager i året.

Manglende tilbud av veterinærtjenester er først og fremst kommunenes ansvar

Økt konkurranse

Det er flere aktører i Norge og utlandet som tilbyr kurs i eierinseminering. Dersom Geno legger hindringer for å gå slike kurs, er det fullt mulig å utdanne seg til eierinseminør hos en annen aktør i markedet.

Teknologisk utvikling

Ny teknologi kan forenkle inseminasjonsteknikken og redusere behovet for seminbetjening i framtiden. Nylig utprøvd teknikk er enklere å lære og, ikke minst, fordelaktig for dyrevelferden. Arbeidsgruppa mener det er feil å bremse en utvikling som er positiv for dyrevelferden. Det er viktig å ta hensyn til den utviklingen som er i ferd med å skje, og ta høyde for at endringer i forhold til eierinseminering kan bli nødvendig dersom ny teknologi blir er realitet i det norske markedet.

Lyttet til alle innspill

Arbeidsgruppa har evaluert alle disse tre nevnte utfordringene/mulighetene og behandlet alle innspill som har kommet fra de berørte gruppene. Med dette som grunnlag har vi forsøkt å samle trådene og oppsummere det bildet som de aller fleste er opptatt av når det gjelder eierinseminering.

Anbefalinger knyttet til ny strategi

Vi har sett på nåtid og forsøkt å forutse utviklingen og framtida. Forslaget til en ny strategi for utdanning av eierinseminører i Geno ble behandlet av styret i Geno 24.mai. Styret har fattet følgende vedtak:

  • Geno går i dialog med Mattilsynet. Mattilsynet ønsker å sette rapportering av inseminasjoner i Dyrehelseportalen som vilkår for godkjenning av eierinseminører.

  • I dialog med Mattilsynet vil Geno vurdere en fremtidig dispensasjon fra at dagens krav til 50 førstegangsinseminasjoner kun skal være knyttet til ett produsentnummer. I praksis vil det bety at en produsent kan utdannes til såkalt grendeinseminør og få godkjenning til å inseminere på et begrenset antall produsentnummer. Dette vil åpne for at noen få, mindre besetninger kan samarbeide om eierinseminering ved lokale utfordringer med semintjeneste. Dette kan løse utfordringer der det er vanskelig å få veterinær eller semintekniker til å utføre semintjenesten på grunn av for lite næringsgrunnlag i dyresvake områder og der det er lange avstander. Fra et medlemsperspektiv vil dette styrke det demokratiske elementet.

  • Geno må ta hensyn til lokale forhold og vurdere en ordning med grendeinseminør. Bevisstgjøre situasjonen rundt semindekning på lokalt plan ved at produsentene må vurdere om de i framtiden ønsker å bli grendeinseminør når de melder seg på kurs i eierinseminering. Et slikt spørsmål vil belyse hva som kan bli realiteten hvis næringsgrunnlaget for dagens inseminører blir for lite.

  • Geno skal sørge for semintjeneste 365 dager i året. Til alle eierne. Både de som benytter leid inseminering og til eierinseminører. Geno er i dag avhengig av seminteknikere og veterinærer som inseminerer for å kunne tilby denne tjenesten til de som ikke ønsker eller kan bli eierinseminør. Hvis det blir mange eierinseminører i dyresvake områder, blir det for få seminteknikere og veterinærer som vil ha interesse av å betjene området. Da vil ikke Geno klare å tilby semintjeneste 365 dager i året til alle eierne sine.

  • God service og kundebehandling er det aller viktigste verktøyet for å opprettholde stor grad av leid inseminering. Vi kan ikke styre andres ønsker og valg, men vi kan påvirke hva vi selv, Geno, tilbyr av service. Slik at produsentene ønsker å bruke leid inseminering. Geno skal tilstrebe et tettere samarbeid med inseminerende personell. Inseminørene er nærmest bonden og Geno sine viktigste ambassadører. Geno skal bidra med informasjon og tilrettelegging for at god service kan ytes på bygda.

Mange brikker som skal på plass

Geno har den siste tiden opplevd en voksende utfordring med organisering av semintjenesten i ulike deler av landet vårt. Vi erfarer en økning av områder der veterinærene ikke ønsker å delta i semintjenesten. I flere områder ønsker ikke vakthavende veterinær semintjenesten som en del av vakten. Geno observerer også områder hvor kommunene strever med å organisere veterinærvakt. Vi blir da kontaktet for å organisere semin uavhengig av denne vakten.

Seminorganisering er et puslespill. Alle blir ikke like fornøyde. Mye fordi vi bor i et land som Norge og det er store lokale variasjoner i landbruksstruktur. Geno jobber hele tiden for at flest mulig av eierne og inseminerende personell skal være fornøyde; også på lang sikt.