Kan alle dyra ligge bekvemt og samtidig?

I veterinærbesøket i dyrevelferdsprogrammet (DVP) er et av spørsmålene om dyra kan ligge bekvemt og samtidig. Vurderingen foretas som en kombinasjon av intervju med bonde og observasjon av dyr og fasiliteter. Indikatoren bør ses i sammenheng med renhet og sår og skader.

I båsfjøs har dyra i utgangspunktet sin egen, alltid tilgjengelige liggeplass så sant bingeskillene sikrer dette. I løsdriftsfjøs med liggebås og binger kan det være vanskeligere å finne ledig bås og areal.

I løsdrift vil ukomfortable liggebåser kunne resultere i flere kyr som står formålsløst i gangarealet eller står halvt inne i liggebåsen fordi de vegrer seg for å legge seg. Normalt skal det være få dyr som ikke enten eter, ligger eller melker seg i et løsdriftsfjøs med mjølkeproduksjon. Avvik kan være et tegn på lav ressurstilgang, som for eksempel få eteplasser, lite fôr på fôrbrettet, for liten vanntilgang, for stor dyretetthet/trangt fjøs og ukomfortable liggebåser.

Kyr skal ha liggeplasser med mykt underlag og tett gulv

Forskrift for hold av storfe sier at storfe som et minimum skal ha adgang til en bekvem, tørr, ren og trekkfri liggeplass. Kyr skal ha tilgang på liggeplasser med mykt underlag og tett gulv. Dette gjelder også kviger som har mindre enn to måneder igjen til kalving. Båsplass skal være utformet slik at dyra kan stå, ligge og reise/legge seg på normal måte. Båsplassen skal ha tilstrekkelig lengde og bredde slik at dyra kan ligge i båsen.

Prøv «knetesten»

Det er viktig at alle dyra har mulighet til å ligge samtidig på et underlag som, som et minimum tilfredsstiller forskriftskrav. Mjukt underlag kan være matter, madrasser eller minimum 5–6 cm tjukt strølag. Betong er ikke behagelig verken å ligge eller gå på. Det anbefales derfor å tilby mjukere liggeunderlag til alle dyr, selv om forskriften ikke på nåværende tidspunkt krever det. Forsøk å falle ned på kne på liggeunderlaget («knetest»). Er det ubehagelig gir dette et signal om at underlaget er ubehagelig å ligge på. Det er dessuten viktig å være klar over at dersom gangarealet framstår som mer attraktivt å ligge på enn liggebåsene, vil dyra legge seg der. Sikre derfor at liggebåsene er komfortable med mjukt liggeunderlag før det legges gummi eller plast i gangarealet.

Lenger liggetid – mer mjølk

Liggetida i ulike fjøs kan variere fra 9 til 14 timer, avhengig av liggebåsens komfort. Det kan bety +/- 5 liter produsert mjølk hos ei mjølkeku. Generelt gjelder at jo mjukere liggeunderlaget er, jo bedre. Betong er minst behagelig å ligge på, dernest kommer gamle, tynne og kompakte gummimatter, knottematter, flerlagsmatter, madrasser, vannmadrasser og ulike typer djuptrø, talle til grasbeite. Talle er mjukt å ligge på, men god liggekomfort krever jevnlig påfyll med strø. Rause mengder med strø hver dag er gunstig uansett underlag.

Skadet liggeunderlag, eller svært våte og skitne liggeplasser gjør liggeplassen mindre attraktiv og kan blant annet gi økt risiko for sårskader, mastitt, dårligere mjølkekvalitet og møkktrekk.

Minimumskrav til areal i binger

I binger skal alle dyr kunne ligge samtidig. I veileder til hold-forskriften finnes minimum arealkrav. Husk at dette er minimumskrav og at større areal er bra for dyrevelferden. Det anbefales å skille på liggeareal og aktivitetsareal, også i fullspaltebinger for ungdyr, eventuelt med en «mobbegrind» mellom. Spaltene i liggearealet bør dekkes med gummi eller plast. Les mer om dette i Hus for storfe, 2015.

Varmeisolerende gulv til kalv

Kalvene har etter forskriften krav på at oppstallingsforholdene skal gi mulighet for å legge seg, ligge, reise seg og utføre kroppspleie på en naturlig måte. Liggeplassen skal være tørr og trekkfri, myk, tett og med varmeisolerende gulv. Kun spalter er ikke i henhold til forskriften. Drenerende matter og/eller halmlag med en viss tjukkelse og mengde kan legges oppå spalten og være tilstrekkelig som underlag, gjerne med fiberduk eller lignende under.

Kalvene bør oppstalles sammen med andre kalver seinest fra 1–2 ukers alder, så sant ikke en spesiell helsesituasjon tilsier annet. Det er ikke lov å oppstalle kalv alene etter 8 uker. Kalvene bør uansett se og kunne ha kontakt med andre kalver. Ta en knetest på kalvestrøet – blir du ubehagelig våt og møkkete er det på tide å reingjøre og strø på nytt. Det er krav om eget kalvegjemme der ku og kalv oppstalles på samme areal.

Dyr på utegang skal selvsagt alle også ha mulighet til å ligge i le samtidig og på et underlag som tilfredsstiller forskriftskravene.

Ei ku skal normalt reise seg på under 6 sekunder

Er reisebevegelsen naturlig på de største dyra?

Et annet spørsmål i DVP-besøket er om reisebevegelsen er normal på de største dyra. Spørsmålet er tatt med først og fremst med tanke på å vurdere reisebevegelsen i løsdriftsfjøs med liggebås. Dersom liggebåsene er ukomfortable, enten på grunn av mangler ved underlaget, funksjonalitet på innredningen eller fordi de er for trange, vil reisebevegelsen bli forlenget. Ei ku skal normalt reise seg på under 6 sekunder. Denne indikatoren kan også si noe om underlaget er glatt.

Ei ku trenger 0,5 m «låneplass» i forkant av båsen, til hodet ved reising og legging. Liggebåsene bør være dimensjonert for de 20 prosent største dyra. Blankt metall på innredningen og/eller håravfall/sårskader tyder på at det skjer kollisjoner i forbindelse med reising og/eller legging. Storfe liker åpne liggeplasser der de kan ha utsyn. Vurder om det er noe som kan gjøres for å åpne opp liggebåsene ved å ta bort unødvendig jern og betongvegger som hindrer bevegelse og utsyn.

Forstyrrelser av reisebevegelse

Vanlige mangler som fører til forstyrret reisebevegelse er for korte båser, for lav nakkebom, nakkebom plassert for langt bak, for lav hodebom eller ukomfortabelt liggeunderlag. I en del fjøs kan innredningen relativt enkelt justeres, men dette gjelder ikke alle. Veterinær og bonde bør sammen vurdere om innredningen med enkle grep kan justeres. Mer fleksibel innredning som gir litt etter, for eksempel kjetting eller reim som nakkebom, kan være aktuelt.

Dialog om prioriteringer

Det kan koste å investere i god dyrevelferd, selv om flere ser at det kan lønne seg i det lange løp. I en presset økonomi kan det være vanskelig å prioritere hvilke grep som vil være viktigst for dyrevelferd og inntjening. Vi håper dialogen mellom bonde og veterinær i DVP-besøket blir en god arena for å diskutere slike prioriteringer.