Reportasje

Solør Biff satser stort på ammeku

Antall ammekyr i Solør er nær tredoblet siden 2000. Sigbjørn Aurland og Helge Aandstad på Arneberg er to av dem som satser. Sammen bygde de et fjøs på 2 800 kvadratmeter til 5,1 millioner kr i 2016.

Test og foto
Nils Ove Bredvold

Frilansjournalist

n-ovebr@online.no

Solør Biff Da i Åsnes kommune i Innlandet

  • Sigbjørn Aurland (46 år) og Helge Aandstad (46 år)

  • Ca. 100 mordyr som er fordelt ganske likt mellom rasene Charolais, Limousin og Simmental. Kvigene krysses med Angus. Kalving på vår (februar- april).

  • Sigbjørn driver 2 300 dekar med korn (500 er eid). Helge driver ca. 600 dekar (500 eid). Helge har poteter på ca. 200 dekar og såkorn på resten. Sammen driver de ca. 400 dekar med gras (av dette er 250 dekar beite)

Helge og Sigbjørn: -Du kommer ikke utenom en høy egeninnsats. Kjøttfeproduksjon er ikke venstrehåndsarbeid, sier Helge Aandstad (til venstre) og Sigbjørn Aurland

Sigbjørn Aurland og Helge Aandstad driver sameiet Solør Biff DA ved siden av hver sin gård med korn- og potetproduksjon.

– Vi satset på et åpent, fleksibelt og romslig bygg som kan tilpasses andre formål, forteller de to.

90 eteplasser

Fjøset har 90 eteplasser på hver side av fôrbrettet. Kyr som har kalvet står sammen med 90 kalver i kalvebinger på den ene siden og fôringsdyr/avvente kalver på den andre. Fjøset har 270 dyr i alt. Kalvene har egen lekegrind og kalvegjømme på utsiden av bygget under takutstikk. Bygningen er bankfinansiert, mens kuene er privatfinansierte. Dyrene går på strøhalm/talle som tas ut med gravemaskin og traktor med tilhenger en gang i året. Tallen brukes som gjødsel til korn og potet på egne arealer. Sameiet disponerer innmarksbeite på 250 dekar.

Fjøset har ammekyr med kalver på den ene langsiden og produksjonsdyr det vil si kalver fra 4–6 måneder på den andre. Foto: Helge Aandstad

Det går med ca. 650 tonn silofôr i året til produksjonsdyra.

Fôrrasjoner

  • Kviger: Grassilo og kraftfôr

  • Kalver: Mjølk fra mor, kraftfôr og etter hvert høy

  • Fôringsdyr: Silofôr av gras og kraftfôr (5 kg pr. dag)

Det går med 800 rundballer med strøhalm og 800 rundballer ammoniakkbehandlet halm til fôr pr. år pluss 650 tonn silofôr.

Samdrift gir arbeidskapasitet og fleksibilitet

- Samdrift ved siden av egen gård er en god løsning for oss, sier Helge. – Det gir arbeidskapasitet og fleksibilitet. Å være to gjør at vi slipper å leie inn folk og gjør det lettere å følge opp for eksempel kalvinger. Vi deler på daglige rutiner som å følge opp fôring, se over og rense drikkekar og føre tilsyn med dyra 3–4 ganger. Lønn har vi sett langt etter enn så lenge. Vi prioriterer å nedbetale gjeld og lever av egen gårdsdrift. Vi leaser høstelinjeutstyr som rundballepresse, sier Helge som er alvorlig bekymret for kostnadsutviklingen på gjødsel, maskiner og andre innsatsfaktorer.

Krysningsavl

Sigbjørn forteller at produksjonen er basert på blandingsrase.

– Det er avgjørende å ha mordyr med godt lynne og okser som bidrar til lette fødsler, god tilvekst og bra kjøttfylde. Storfekjøttkontrollen er viktig her for å finne fram til gode okser. Kvigene krysses første gang med angusokse. Det gir relativt små kalver med små hoder og dermed lettere fødsler. Krysning nummer to skjer gjerne med okser av Limousin, Charolais eller Simmental, framholder Sigbjørn.

Råd til de som vil starte opp

Hvilke råd og innspill vil dere gi til andre som vurderer å starte opp?

- Det er viktig med egne ressurser som areal, maskiner, mannskap i tillegg til finansiering, svarer Sigbjørn. – Det er en stor fordel å ha andre produksjoner som korn og poteter å støtte seg på. Videre er det viktig å ha bra med volum som produseres rasjonelt med lave kostnader og i tillegg få med seg ulike tillegg, tilskudd og ytelser. Du kommer ikke utenom en høy egeninnsats. Dette er ikke venstrehåndsarbeid, avslutter han.

Firedobling av ammekyr i kommunen

Landbrukssjef i Åsnes kommune Anne Kristine Rossebø sier at antall ammekyr pr. bruk har økt og bidratt til en stor økning i antall ammekyr i Solør de siste årene. I Åsnes har det vært nær en firedobling siden 2000. – Dette er blant annet et resultat av informasjonsmøter med bønder og at Nortura ut fra en situasjon med underskudd på storfekjøtt har oppfordret flere til å satse, framholder Rossebø. Hun legger til at ammeku er en produksjon som krever tett oppfølging.