Søren Berg - samvirkepionér
Utenfor Hof Samfunnshus, drøye seks kilometer fra Solør Biff, finner vi en stein til minne om Søren Berg. Han var opptatt av jordbruk og jordbrukssamvirkets utvikling og spilte en sentral rolle i etableringen av Fellesslakteriet i tillegg til meieri og aldershjem i Hof.
Frilansjournalist
n-ovebr@online.no
.jpg)
Søren Berg regnes som grunnleggeren av Fellesslakteriet. Slakteriene dannet på 1900-tallet standard for annen industri og FS ble ledende innen kjøttforedling i Europa og utmerkelser på verdensutstillingene i Oslo 1914 og Barcelona 1929.
Søren Berg hadde flere verv både i kommunen og sentralt i Landmandsforbundet og Det Kgl. Selskab for Norges vel. Han var også bonde og svineprodusent.
Initiativ til andelsslakteri
I 1908 skrev Berg et brev til aktuelle deltakere for å få til et felles løft for slakterisamvirket. I brevet står det bl.a. «Hvad der gjelder er snarest at faa i gang et foretagende, der med magt og myndighet kan virke regulerende på priserne. Etter mit skjøn kan en ordning i saa henseende bedst, snarest og mest praktisk træffes ved en sammenslutning av landmænd til opprettelse av et andelsslagteri» .
Dårlige avsetningsforhold og varierende priser
Bakgrunnen for brevet var dårlige avsetningshold, tilfeldige og svært varierende priser på slaktedyr. I Kristiania kunne prisene variere med 30 prosent fra en dag til en annen. Slaktedyrene ble som oftest kjøpt på slump av oppkjøpere uten bruk av vekt. Bøndene følte seg utnyttet og tok etter hvert skjeen i egen hånd. «Det gjaldt at gi hinanden et traust haandslag – til at skape en sikker og fordelaktig avsætning for sin egen kjøttproduktion» som det ble sagt. Håndslaget førte til at «Fællesslagteriet» (FS) ble etablert på Løren i Oslo i 1911. FS utgjorde en forskjell og bøndene fikk nå betalt ut fra kvaliteten på slaktene og tilbud og etterspørsel i markedet.
Visste du at?
I første del av 1900-tallet dannet slakteriene standard for annen industri som for eksempel bilindustrien. Henry Ford var bondesønn og fikk ideen om serie- og samlebåndproduksjon av biler ved et slakteribesøk i Chicago sammen med sin far.
Mest hermetikk
Det nye slakteriet kom godt i gang med produksjon av spekepølser, spekeskinke, kokt skinke, jeger- skiløperproviant, leverpostei, pølser, blodpudding og ikke minst hermetikk. Dårlige lagringsforhold gjorde at hermetikk var størst innen kjøtt helt fram til 50-tallet. Slakteriet la stor vekt på merkevarebygging og hermetikken ble markedsført også i andre land.
FS sponset Roald Amundsen som brukte FS-hermetikk på sine ekspedisjoner. Det samme var tilfelle for norske deltakere i rally Monte Carlo på 30-tallet og den norske Himalaya-ekspedisjonen i 1950 med filosofen Arne Næss i spissen.