Lang planleggingsfase

Første fjøstegninga forelå i 2018, så Lars har tatt seg tid til en grundig planprosess. Han var Tine-rådgiver fra 2014 til 2019 og tok med seg mange ideer fra alle fjøsene han var ute i.

- Jeg begynte med mine ønsker for løsninger og hva jeg ville ta vare på av de gamle. Alt var ikke nødvendigvis praktisk gjennomførbart, men det var nyttig å få det visualisert på ei tegning.

Lars forteller at han var opptatt av å beholde fôrbrettet og bare ha ett gjennomgående fôrbrett i hele fjøset. Flere mulige løsninger ble skissert for å få til dette på den krevende tomta. Et forslag var å trekke ut taket og bygge liggebåsrekke på utsiden av dagens fjøs. Der er det imidlertid bratt helling og dermed ville det blitt mye graving og fylling. Etter hvert innså Lars at han ble nødt til å kompromisse på dette med fôrbrett. I november i fjor ble punktum satt og da med ungdyravdeling i enden av fjøset med fire binger og eget fôrbrett. Her må rundballene kjøres opp på låven og fôret slippes ned på fôrbrettet gjennom ei luke. På sikt vil Lars investere i en rundballeriver på låven. Utfôringen vil skje med hjulgrabb. Manuelt arbeid, men som Lars sier: «Litt fysisk arbeid må en ha».

Snudd to kurekker

Planen er at fôrbrettet i båsfjøset skal sages ut og de to båsrekkene snus. Her blir det 21 liggebåser. Med grinder kan 6 liggebåser stenges av, og med ei grind med fanghekk kan sinkyrne fôres separat.

I de to ombygde plansiloene (12 x 12 meter) blir det ei liggebåsøy med 8 plasser, og her blir fôrbrettet til melkekyrne plassert. Melkerobot med utskillingsbinge kommer også i dette arealet. Utenfor dette kommer den nye fôrsentralen. Her kan det kjøres inn rundballer for flere dager, slik at traktoren ikke må benyttes hver dag. Den gamle Orkel F2 kombi fôrutleggeren skal få kjøre videre. Skinner i taket der silotalja fra plansiloen skal henges opp, vil sørge for enkel transport av rundballene til utfôringvogna. Lars forteller at han på sikt har planer om rundballeriver og utfôring med hjulgrabb. For ikke å låse seg helt planlegges det også for mulig bruk av minilaster. Under fôrsentralen åpnet det seg opp en mulighet for garasje.

Nøktern i-mek

Opprinnelig tenkte Lars å bygge melkegrav, men innplassering av den skapte problemer med plassering av fôrbrett. Etter en samtale med livdyrsjåføren som fortalte at han hadde fått installert en brukt melkerobot til 750 000 kroner ble melkegravplanene skrinlagt for godt. Lars tenker som så at med så god kapasitet som han får klarer han seg lenge med en brukt robot. Om roboten skulle få en driftsstans på natta er det ingen krise. Enden på visa ble derfor avtale om kjøp av en blå 2019-modell som vil koste 900 000,- kroner alt inkludert. Skraperobot er på ønskelista, men blir utsatt for å holde budsjettet nede.

Spredt kalving og seterdrift

Setra til Sygard Høvre er bare 15 minutter med bil unna gården. Her har Lars planer om å bygge nytt seterfjøs til erstatning for dagens fjøs som er fra 1700-tallet. Bygget er planlagt med 8 båser og melkerom. Her har Lars fått innvilget 30 prosent generasjonsskiftetilskudd av kalkulert kostnad på 1,5 millioner. Bakgrunnen for det er både planer om mer produksjon av sommermelk, mulig kafédrift i det gamle fjøset og å utnytte ressursene rundt setra (utmarksbeiter pluss noe dyrket). På setra har han også noen – 12 i tallet i fjor – utegangergriser. Ribbe fra utegris er populært for hyttefolket i Hafjell. Lars lager sylte til jul og får da brukt mye av det på grisen som ikke er ribbe.

Høste tidligere – øke avdråtten

Lars setter bort alt slåttearbeid til broren. Han leies også inn til pløying. Med bra med areal mener Lars han har en del å hente på tidligere slått. Med bedre grovfôrkvalitet, spredt kalving og melkerobot er han sikkert på at avdråtten vil øke en god del. Ellers prioriteres tørt fôr for å slippe å transportere for mye på vann. Graset slås en dag og to strenger slås sammen til en og presses neste dag. Ingen rundballer har under 35 prosent tørrstoff.

- Noen sier det er for tørt fôr, men energikonsentrasjonen blir bra og så lenge det er nok kapasitet på vann til kyrne går det bra.

Noen råd

Lars har brukt mye tid på planlegging og ser på det som en god investering å få tankene ned på et ark. Han har lagt fram tegningene og spurt mange til råds og har erfart at de gode spørsmålene kan komme fra dem han minst ventet det fra. Det er fort gjort å se seg blind på ting, og da er det nyttig å få avklart hva som kan gå og hva som må forkastes.

- Tida som brukes til å tenke på løsninger er undervurdert, slår Lars fast.

Aller først er det viktig med en tur i banken for å få avklart hvor mye du kan låne og få satt opp en driftsplan. Han er åpen for at det kan bli nødvendig å kutte ut oksene av plasshensyn. Med konsentrert kalving har han hatt oksene til kvigene har kommet tilbake fra beite, men med mer spredt kalving går ikke det lenger.

Lars har selv innhentet tilbud på betongarbeid, snekker, elektriker og rørlegger. Borgedal Bygg skal stå for betongarbeid og snekring, mens andre lokale firmaer sørger for resten.

- Skriftlige tilbud og avtaler er å anbefale selv om det er folk du kjenner du inngår avtaler med. Jeg har ellers god erfaring med å bruke lokale firmaer som har vært både imøtekommende og løsningsorienterte.

Stuttreist iskrem

Sammen med to andre startet Lars med iskremproduksjon i august i fjor. Perioden som gardskar på Gangstad Gardsysteri på Inderøy i Trøndelag satte sine spor. Produksjonen skjer på en annen gård i bygda. Iskremen blir solgt i en selvbetjent gårdsbutikk og noen andre lokale matbutikker og i år regner han med at 1 000 liter melk vil bli til Stuttreist iskrem i flere smaksvarianter. På sikt er målet mellom 5 og 10 tonn melk. Lars er også med i Mat fra Øyerfjellet sammen med fem andre bønder som har forskjellige produksjoner. Noen dølafe forteller om interesse for å bevare rasen. Dessverre var dølaisnavnet beskyttet...