Automatisert fôring

Erik forteller at han investerte i nytt fôringsanlegg med skinnegående fôrmikser i 2006. Utstyret var imidlertid ikke dimensjonert for så stor fjøs og dermed ble det lite driftssikkert. I 2012 kom det på plass mikservogn fra One2Feed, og Erik sier den er mer stabil og har litt bedre kapasitet. Vogna blander og kjører ut fôr til de 400 kyrne og blander fôr til 100 kviger i tillegg. Vogna kjører ut fôr 27 ganger i døgnet om sommeren og 35 ganger om vinteren, og vogna er i drift 12.5 timer i døgnet. Alt fylling og veiing av fôrslag og miksing skjer ute i fôrsentralen som er strategisk plassert midt i fjøset, som er 200 meter langt.

13 komponenter i miksen

Til sammen er det 13 komponenter som inngår i miksen. Gras fra plansiloene fylles i et magasin som tar 32 kubikkmeter. Sammen med graset fylles mikservogna med snittet halm, krosset korn, malt korn, hestebønner, lupiner, kraftfôr, kritt, magnesium, mineraler og vitaminer. I fjor ble hele rapsavlingen solgt og derfor er det ikke noe raps i rasjonene. I år vurderer imidlertid Erik å beholde rapsen. Med en skivekvern til maling som styres av One2Feed-fôringssystemet kan Erik stille inn hvor fint han vil ha malt rapsfrøene. Selv om mølla i dag ikke brukes til raps maler den korn (bygg) og hestebønner. Noe av kornet høstes fuktig før modning og krosses (valses og ensileres). Alt fylling og veiing i fôrsentralen skjer automatisk etter de reseptene Erik har lagt inn i dataprogrammet. Ut fra hva hvert dyr skal ha og antall fôringer kalkulerer systemet hvor mye som skal mikses til hver runde.

Kyrne delt inn i grupper

Kyrne er delt inn i mange grupper med egne fôrmikser. Førstegangskalverne, høytytende, lavtytende, kyr som akkurat har kalvet, kyr som skal sines av, sinkyr tidlig i sinperioden (far-off) og sinkyr siste 24 dager før kalving (close-up) får ulike blandinger. Videre blandes det fôr til småkalvene (0 – 5 måneder), eldre kalver (6 – 8 måneder) og kviger som skal kalve som er i en egen separasjonsboks.

Kyrne på Rosenlund får alt kraftfôret de skal ha i miksen. Siden det er økologisk drift er kraftfôret kostbart – rundt 6 -7 danske kroner kiloen (ca. NOK 8 – 9,30). Kraftfôret kan heller ikke inneholde soya fordi Thiise, som mottar melka, er et meieri for øko-melk ikke aksepterer det. Erik sier han ligger lavt i kraftfôrforbruk når han sammenligner seg med andre øko-kollegaer.

Forebygger melkefeber med kritt

Graset tilsettes kritt for å forebygge mot melkefeber. Kritt (kalsium) gjør fôret mer basisk og er det motsatte av surgjøring som har vært anbefalt som forebygging mot melkefeber. Selv om det fortsatt er tilfeller av melkefeber i besetningen, synes Erik at det ikke har blitt flere etter at kritt ble tilsatt fôret.

Sliter med å bli kvitt salmonella

Celletallet ligger stort sett under 200 000 og behandlingsfrekvens for mastitt er 0,2. Dødeligheten på kyrne ligger på 2–3 prosent. Erik forteller at klauvhelsa er en utfordring med både digital dermatitt og andre klauvsjukdommer. Gulvene i fjøset varierer fra spaltegulv i den gamle delen og faste gul i den nye. Den største utfordringen på helsesida er å bli kvitt Salmonella dublin. Til tross for tiltak dukker det opp nye kyr som får påvist smitte. Smittebærere utrangeres, og det er et omfattende prøvetakingsregime for å avdekke dyr som er smittet. Erik tror de har tatt 5 000 prøver så langt. Alle kalver kontrolleres med blodprøver når de er fire måneder.

- Å bekjempe salmonella er to skritt fram og et skritt tilbake og noen ganger to skritt tilbake, fastslår Erik.

Et tiltak i salmonellabekjempelsen er at kalven tas fra kua rett etter fødsel. Dette er et unntak fra økoreglene om at ku og kalv skal være sammen ett døgn. Kalvene settes i enkeltboks første uka og deretter to og to i 4–5 uker før det kommer over i binger med 8–9 kalver. Melka fôres ut med melketaxi og pasteuriseres. Kalvene får 8–9 liter melk første måneden før det reduseres stille og rolig til 4 liter ved tre måneders alder og deretter brå avvenning. Kryptosporidier er et problem og Erik anslår at de må behandle 20 til 40 kalver i året.

Ingen planer om økte ytelse

Erik Møller Andersen har ingen mål om å øke ytelsen på kyrne over 10 000 kg.

- Jeg tror ikke jeg hadde hatt noe bedre økonomi om kyrne hadde melket 500 kg mer.

Melkeprisen Thiise betaler er nå på nesten fire danske kroner (ca. NOK 5,30). Arla skal øke prisen de betaler nå i mai, og Erik regner med at Thiise ikke har noe annet valg enn å henge med på prisøkningene meierigiganten Arla gjennomfører.