Med naturen
som inspirasjon til velferdsfjøs
Vil det nå åpne seg muligheter for å bygge basert på kriterier som klimasmart og bærekraftig?
solveig.goplen@tine.no
.jpg)
Øygardsneset i Sogndal kommune i Vestland
.png)
Hilde og Ingvar Supphellen
3 barn i alderen 20 til 26
Kvote: 92 534 liter
Areal: 150 dekar (noe er under dyrking)
Aktuelle for å planlegge et flerbruksbygg som skal romme mjølkeproduksjon med møkklager og et byggetrinn to i 2. etasje.
.jpg)
Over en tiårsperiode har Hilde og Ingvar Supphellen ønsket å bygge et nytt fjøs på gården Øygardsneset i Supphelledalen. Fjøset de nå driver mjølkeproduksjon i er nesten 100 år. For brukerparet har det aldri vært et tema å kjøpe produksjonsrettigheter. De vil bygge for en produksjon som er tilpasset ressursgrunnlaget. Forrige gang prosjektet ble utredet var konklusjonen at de måtte skaffe ressurser tilsvarende det de kunne forvente å få i støtte fra Innovasjon Norge. Prosjektet ble lagt i en skuff, dette var noe de desidert ikke ønsket å bli med på.
Sparret med ulike rådgivere
Til tross for et skrinlagt prosjekt har brukerparet jobbet videre med ønskelista over hva et fremtidig fjøs i Supphelledalen skal inneholde. Med seg på idemyldringa har de delt sine tanker med ulike rådgivere og fått positiv feedback. Fra det å bli betraktet som «kjerringa mot strømmen» til å bli sett på som innovative gir godfølelse. Ku og kalv sammen i hele mjølkefôringsperioden er det etter hvert flere som vurderer og forskningen er med på samme laget. Vårkalving er det og flere som vurderer og ikke minst gir det et godt påslag i pris for mjølka. Og ikke minst er det naturlig med vårkalving.
.jpg)
Hilde og Ingvar Supphellen driver mjølkeproduksjon i Supphelledalen i rett i nærheten Supphellebreen som ligger bare 60 moh. Jordvegen er helt flat og jordsmonnet er variert med mye stein.
Brukerparet jobber og noe utenom gården.
Klimautfordringene tvinger fram mindre forbruk
Varige, bærekraftige løsninger som har lengre levetid gir et mindre CO2-avtrykk. Vestlandsforskning har i disse dager lagt fram en interessant rapport om hvordan forbruket vårt rett og slett må reduseres. Konklusjonen til Vestlandsforskning er at vi må lage og forbruke ting som har lengre levetid. Selv så planlegger Hilde og Ingvar nå et fjøs i betong med romslig plass til dyra. Tomtevalg velges med omhu - bygget trekkes inn i terrenget og bruk av tyngdekraft og terreng legger premissene. Spalteplank og tappeluke for husdyrgjødsel vil bare kreve omrøring i kjeller. I byggetrinn to, vil det bli et overbygg med solceller mot syd. Bygget blir rett og slett et flerbruksbygg som skal utvikles over tid. Med seg på laget har de neste generasjon, noe som selvfølgelig er avgjørende.
.jpg)
Fjøset planlegges med ekstra bredde i forkant av liggebåser og allbruksavdeling. Bygget måler 23x21,5 meter.
.jpg)
Utkast av tegning som viser hvordan bygget plasseres i terrenget.
.jpg)
Besetningen er en besetning der det ikke er brukt antibiotika og alle dyr er naturlig kollet. Kyr med dårlige bein, luft, lynne, jur, klauver utrangeres.
Melkeprosjektet – en skikkelig energiboost
.jpg)
Naturlig adferd er en viktig del av driftsopplegget. Kyrne kalver gjerne ute. Her er det fra venstre Brita Supphellen, nabojenta Eirill Liseter og bonden sjøl Ingvar som finner en nyfødt kalv.
Foto: Ingunn Supphellen.
Endelig ble det et melkeprosjekt i Sogndal. Det gir handlingsrom til å spekulere, vurdere, gjøre endringer og ikke minst få tilgang på kompetanse. Melkeprosjektet (se egen ramme) gir muligheter for å reise på studietur sammen med kollegaer i samme situasjon. Skal, skal ikke bygge? I tillegg brukes resten av midlene som er 300 000 årlig til å støtte planlegging av prosjektene/utarbeidig av driftsplaner ute på gårdene. Det er ikke ubetydelige summer som går med i planleggingsfasen, og det poengterer brukerparet at gjør en stor forskjell.
Ku- kalv, diing og adskillelse
Når bygget nå tar form planlegges det med en allbruksavdeling der det legges til rette for at mor kan ha kontakt med kalv, men at kalv ikke kan die når kalven ikke lengre skal få mjølk. Dette har brukerparet lagt stor vekt på i planlegginga. Kos, men ikke mjølk i perioden med avvenning.
.jpg)
Alle dyregrupper går på utmarksbeite fra midten av mai til ut september. Ellers luftes de daglig.
Byggrådgiver vurderer byggeprosjektet
Byggrådgiver i Tine
Fjøsløysinga er spennande! Utfordringa eg fekk kan konkretiserast til tre hovudpunkt:
Ku og kalv skal kunne gå saman i heile mjølkefôringsperioden, og med ei enkel avvenning
Fjøset skal byggast i material som varer og med minimalt vedlikehald.
Terrenget skal utnyttast for å redusere behovet for maskinelt arbeid (eksempelvis gjødselvogna skal kunne fyllast utan pumpe). Dyretalet skulle være mellom 15-25 årskyr, spreidd kalving.
Innvendig
Inne i fjøset er det spesielt to ting som skil seg frå andre fjøs:
Breidda på mjølkeavdelinga er utvida for å gje plass til kalvegøyme i midtrekka i hovudavdelinga.
Det er også eit par båsar ekstra i avdelinga då kalvar sannsynlegvis vil okkupere enkelte båsar.
Allbruks-avdeling
Området bak mjølkeroboten skil seg også ut:
Normalt ville vi kalla dette ei velferdsavdeling, men i dette fjøset er det meir beskrivande å kalle det ei «allbruks-avdeling» som skal være allsidig og brukast til det behovet som skulle komme til ei kvar tid. Frå planleggingssida er det tenkt at her skal gå dyr rett før og rett etter kalving, som i ei normal velferd. Men også eldre kviger, sinkyr og kalvar. Arealet kan også etter behov delast opp i kalvingsbingar. Blanding av ulike dyr på denne måten har vore diskutert mykje, men å dele opp i fleire grupper ser eg som lite hensiktsmessig i små besetningar, og som i dette fjøset ville ha hindra fridommen til kalvane. Dette halmarealet omfattar også eit kalvegøyme for tilleggsfôring av kalv, ein avvenningsbinge der ku og kalv kan skiljast gradvis ved avvenning. Og ein omsorgsbinge for kalving, og sjuke dyr. Denne bingen vil også kunne fungere til utlasting av vaksne kyr til slakt.
Utvendig
Utvendig er bygget plassert inn i terrenget slik at vi får eit påfyllingspunkt av gjødsel under botnen av gjødselkjellaren og kan sleppe gjødselpumpe. Som ein konsekvens av terrenget vil vi dele tunet i to. Tankrommet leggast i kjellaren, og vi får eit naturleg skilje i tunet mellom rein og urein sone, og tankbilen kryssar ikkje fôr og røktartrafikk. Ved å bruke andre etasje til servicerom redusera vi totale grunnflata på bygget, som ofte er ei utfordring i tronge vestlandstun. Bygget som vist på skissa er med flatt tak i betong som skal kunne brukast som golv i eit framtidig reiskapshus som setjast opp på husdyrrommet i byggetrinn 2.
Mjølkeprosjekt i Sogndal Kommune
Prosjektleder
I 2020 vart Balestrand, Leikanger og Sogndal kommune slått saman til ein kommune. Det har over fleire år blitt færre mjølkeprodusentar i dette området. Etter samanslåinga bestemte Tine Produsentlag i Sogndal og jordbrukssjef Sigmund Havn seg for å søke Sogndal Kommune om å få sette i gang eit treårig mjølkeprosjekt, for å utvikle mjølkeproduksjon. Søknaden vart innvilga, og politikarane bevilga 300 000 kroner kvart år i 3 år. Prosjektet vart sett i gang i 2020.
Prosjektet starta med å invitere alle mjølkeprodusentar og dei som leigde ut mjølkekvotar og areal i den nye kommunen. Det vart arrangert tre grendamøter og oppsluttnaden var svært god. Alle produsentar som møtte opp på møta fortalte kva dei tenkte om framtida på deiras gardsbruk. På den måten fekk vi ei god oversikt over kven som ville satse på ei framtid som mjølkeprodusent. Etter at vi hadde fått kartlagt kven som ville satse på å bygge om fjøsen, bygge på på fjøsen eller bygge ny fjøs. I ettertid har vi hatt hovudfokuset på dei.
Prosjektet gjev støtte til både prosjektering, Ørt, driftsplan og teikningar. Mjølkeprosjektet har hatt lagt vekt på alle som ynskjer å satse, liten som stor skal få støtte. Mjølkeprosjektet har arrangert mange fjøsrundar, der ein har besøkt andre bønder som har satsa. Alt frå mindre tilbygg, ombygging og nye fjøs. Vi har også arrangert fleire fagmøter og studieturar til blant annet Lom.