Vil satse og utvide

Martin Dahlin (33) på Bäckevarv er den av de fem produsentene som satser tøffest. Nylig flyttet han inn i nytt fjøs med robotmelking. Besetningen skal nesten dobles. Martin er fjerde generasjon mjølkeprodusent på gården. Da faren Tommy (68) tok over på slutten av 80-talet hadde de 20 kyr og 200 dekar. Tre tiår seinere når Martin tar over gården har den over 70 kyr og de eier 400 dekar. Og etter at kvotene forsvant i EU ville Martin satse videre. I nyfjøset er det eteplass og kapasitet til å ha inntil 140 kyr pluss ungdyr. I tillegg til egen jord leier Dahlin ca.
2 500 dekar fra 60 andre gårder. Gårdene de leier lengst unna grenser opp mot norskegrensa.

– Vi har bare muntlige avtaler og leier de fleste gårder uten betaling, men mye av leiejorda har lav pH og er dårlig grøftet, forteller Martin. Muntlige leiekontrakter er vanlig i denne del av Sverige og problemfritt så lenge ikke to gårder søker tilskudd på samme areal.

3 500 kvadratmeter og to roboter til 16 millioner

Fram til i år hadde Dahlin et eldre fjøs med mjølkegrav. Men nå er det robotmelking som gjelder. Kyrne i nyfjøset melkes av to Lelyroboter. Selve fjøset måler 90 x 35 meter pluss at det er bygd fôrsentral ved siden av. Her mikses grovfôr fra to bånd (plansilo og rundballer) pluss to kraftfôrsiloer og en silo med korn. Martin kan fylle opp grovfôr i fôrsentralen slik at dyra har fôr for tre dager eller hele helga hvis han ønsker det. Fôring skjer automatisk med One2Feed-vogn hver tredje time.

- Vi har tro på denne fôringsløsningen, sier Martin. Samtidig har fjøset kjørbart fôrbrett og kan kjøre inn fôr med fullfôrvogn som reserveløsning.

Sprengt ut nesten 10 000 m³ fjell

Fjøset er bygd uisolert i stålbuer og har opptrekkbare gardiner i sideveggene. Tomtearbeidet er et kapittel for seg. Det er sprengt ut nesten 10 000 m3 fjell. Halvparten av sprengstein ble brukt direkte i tomta. Den andre halvparten ble knust i mindre fraksjoner. Noe er solgt men det meste er brukt eller skal brukes på fjøstomta. Finknust stein er faktisk brukt til betongen der Martin har støpt gulv og gjødselrenner.

– Vi kjøpte et lastebillass med sement og har gjort all betongarbeidet i egen regi, forteller Martin. Jobben med å bygge nytt fjøs startet for to år siden. Samtidig ansatte Martin en nabo med gravemaskin. Det har vært nyttig. Naboen fortsetter nå å være ansatt for Martin både i fjøset og på jordene.

– I sum ender prisen på fjøset rundt 16 millioner SEK. Budsjettet når vi startet var 15 millioner. Da er alt utenom egeninnsats og gjødselkum som Martin hadde fra før inkludert. - Vi fikk kjøpt inn det meste før den verste prisoppgangen på byggevarer, opplyser Martin som har fått 3 millioner i investeringstilskudd til fjøset.

Plansilo og rundballer

Grovfôret hos Martin er i dag først og fremst rundballer, mens noe er silo i stakk. – På sikt kommer trolig halvparten av fôret fra plansilo, og den andre halvparten fra rundballer. Vi har satt av plass til to store plansiloer der vi sprengte ut fjell. Fôr fra arealet vi har nærmest gården skal legges i plansilo, opplyser Martin. Han har dyrket korn på den beste jorda han leier, og tenker også ha hel hvete eller bygg som en del av fôrmiksen til kyrne. – Det vil si framover vil jeg trolig dyrke helsædsilo til kyrne på de beste arealene. Vi kan i stedet kjøpe inn korn fra gårder som fortsatt har kornproduksjon i området. Men nå er fôrkorn fryktelig dyrt i Sverige og koster rundt 4 kr kiloen, sier Martin. Kraftfôr koster i øyeblikket over 5 kroner kiloen. Dette er høyere enn i Norge.

Kjønnsseparert sæd og
4 roboter

For å øke besetningen fra 70 kyr bruker Martin kjønnsseparert sæd. Han har besetning med SRB (Svensk Rød Boskap) og Holstein. Målet er å få en avdrått på 10 000 kg pr. ku. Martin bruker kjønnsseparert sæd på de beste kyrne og sæd av kjøttfe (Angus) på de dårligste. Foreløpig er fjøset bygd slik at både kyr og ungdyr skal gå i samme fjøs. – Vi har bygd slik at det er tilrettelagt for å utvide med to roboter til. Da kan vi ha 240 kyr i fjøset. Vi har lagd tomta så stor at det i så fall er mulig å sette opp en ungdyrstall ved siden av nyfjøset, forteller Martin.

Optimist

Egentlig har Martin bygd et litt for stort og dyrt fjøs i dag. Men på lang sikt kan det være lønnsomt.
–Jeg håper ikke rentene stiger kraftig framover, sier han. Men med økte melkepriser og det som skjer i verden kjennes det bra å være melkeprodusent akkurat nå. Martin er enda mer optimistisk i dag enn da han startet å bygge.