Kostnadseffektivitet

De fleste ønsker å bygge så billig som mulig, fordi lavere kostnader gjerne gir et større overskudd. Å bygge så rimelig som mulig betyr egentlig å bygge så kostnadseffektivt som mulig.

Verdiskapingen i forbindelse med et byggeprosjekt kan forklares som verdien av ferdige produkter (for eksempel mjølk og kjøtt) produsert i bygget minus kostnadene for innsatsvarer (fôr med mere) og tjenester/arbeid. Dette tilsvarer omtrent dekningsbidraget (DB). Tilsvarende kan en si at byggekostnadene representerer ressursbruken, og kan beskrives som bebygd areal multiplisert med kvadratmeterprisen. Dette gjør at vi kan betrakte kostnadseffektiviteten av ulike bygg eller deler av et bygg ved hjelp av regnestykket:

Ikke-produktive arealer utgjør en tredjedel

Dekningsbidraget varierer mye fra produksjon til produksjon, og fra besetning til besetning, men ifølge Håndbok for driftsplanlegging er DB for ei mjølkeku ca. tre ganger større enn for ei kalveferdig kvige. Ut fra dette kan vi kategorisere ulike arealer i høy (mjølkekua), middels (kalv, ungdyr, sinkyr, fokusbinger) og 0 kostnadseffektivitet (fôrsentral, ekstrabredde fôrbrett). I planløsningen i figur 1 utgjør det ikke-produktive arealet ca. 29 prosent av det totale byggeprosjektet, mens det grønne kun er 29 prosent av hele byggeprosjektet. Det er ganske vanlig for slike sammensatte planløsninger at grønne arealer ligger på omtrent 1/3 av totalarealet, men det betyr samtidig at det i stor grad er det grønne arealet som må betale for rødt og til dels gult areal. Det optimale er at en størst mulig del av investeringen er grønn, og dermed står på egne bein økonomisk.

Minimer arealer uten egen verdiskaping

Det viktigste forholdet som påvirker kostnadseffektiviteten til en planløsning, er arealer uten egen verdiskaping, for eksempel fôrsentraler, birom, breie fôrbrett og så videre. Arealene er ikke uten nytte, men verdiskapingen økes ikke på grunn av dette arealet. For disse arealene skal en verdiskaping på om lag 0 kr deles på kostnaden til dette arealet. En øker ikke verdiskapingen med ei eneste krone sjøl om for eksempel bredden på fôrbrettet økes fra 2,5 til 5 meter, men ressursbruken øker fort med opp mot en million kroner. Denne merbruken av areal blir aldri lønnsom i seg sjøl, og slike arealer bør derfor kuttes til et absolutt minimum – om målet er kostnadseffektiv bygging.

Kvigene «betaler» bare 1/3 så mye som kua

Om kravet er samme kostnadseffektivitet for den delen av bygget som skal huse kvigene som arealet for mjølkekuene, bør m² x kr/m² per kvige være på 1/3 i forhold til mjølkekua (på bakgrunn av dekningsbidragenes størrelse). Om kvigene huses i samme bygg som mjølkekuene, låses en imidlertid i praksis av det tekniske nivået som er valgt til mjølkekua. Det er ikke så lett å bygge fullisolert med liggebås og betonggulv til mjølkekua mens en for eksempel bygger et enkelt stolpehus med talle til kvigene – i det samme bygget.

Tenk kvadratmeterpris

Når en ikke får gjort så veldig mye med den fastlåste prisen per kvadratmeter, så har en i grunn bare antall kvadratmeter å spille på. Det er likevel svært begrenset hvor mye en kan redusere arealet før det får konsekvenser for tilvekst og dyrevelferd. Det største handlingsrommet ligger derfor ikke i m² per dyr, men i kr/m². For å kunne velge en løsning med en lavere kvadratmeterpris, må en imidlertid ofte dele opp planløsningen i to, for eksempel et bygg for mjølkeku og et for ungdyr. Dette kan medføre en økt arbeidskostnad, men ikke nødvendigvis, om det planlegges og mekaniseres godt.

Planløsning der kostnadene er redusert

En mulig løsning kan derfor være som figur 2 viser. Planløsningen består i dette tilfellet av 62 prosent grønt/meget lønnsomt areal, mens lønnsomheten i ungdyroppstallingen er ivaretatt med en enklere teknisk standard med en lavere kvadratmeterpris. Mye av det som var gult i forrige løsning er dermed blitt grønt i denne løsningen (se bilde av ungdyr-tallefjøset). I kroner og øre kan denne forskjellen i investering fort bety en innsparing på flere millioner kroner. Denne forskjellen kan også forsterkes ytterligere ved at utbyggingen kan deles opp i flere trinn som kan utløse en ekstra søknadsomgang hos Innovasjon Norge, samt at en får en større mulighet for å tilføre egeninnsats. En gjør det også mulig å ta ut en restverdi av eksisterende bygg i en kortere eller lengre periode dersom en for eksempel benytter eksisterende bygg til ungdyr og sinkyr (eventuelt inntil det nye ungdyrbygget settes opp).

Ved å flytte arealer som for eksempel fôrsentralen ut av «hovedkroppen» på bygget, åpner en også for muligheten til å bruke det samme grepet med å endre på bebygd areal og kvadratmeterpris (ressursbruken) på denne bygningsdelen. En løsning som åpner seg da, er at hele fôrsentralen kan bygges som en slags «carport». I ytterste nød kan en også utsette byggingen av dette arealet slik tegningen viser til for eksempel økonomien er oppe og går igjen slik tegningen viser.