Teknikk i kalveoppdrettet

Eksisterer robust kalv?

I Danmark går antibiotikaforbruket til kalv og ungdyr opp. Problemene er de vi kjenner selv – diaré og luftveisinfeksjoner. Mange kalver får for lite råmelk. Nina Dam Ottem, veterinær ved Institutt for veterinær- og husdyrvitenskap, stilte spørsmål om vi må tilpasse drifta bedre til kalvene. Om det økte antibiotikaforbruket skyldes overbehandling, rutinebehandling eller om flere kalver blir sjuke nå enn før, vet man ikke, men utviklingen gir bekymring. Kalvedødeligheten er på 6–10 prosent. Mer enn 20 prosent av kalvene har lavere IgG (immunstoff) i blodet enn anbefalingen på 10–20 gram/liter. Ved lavt antistoffnivå reduseres overlevelsessjansen, og risiko for luftveisinfeksjon og diaré øker med ca. 40 prosent. Tidlig diaré gir større risiko for luftveisinfeksjon ved ca. 3 ukers alder. Bonden ønsker seg kalv med god helse og god tilvekst. Men finnes robuste kalver? Og er driftssystemet tilstrekkelig tilpassa dyra?

Nye krav til fjøs

Nye regler om hold av storfe vil bety store investeringer for en del bønder. Fjøs bygget etter 1. juli 2012 må tilfredsstille alle krav, mens det er overgangsordninger for eldre fjøs. Gjennomgående øker kravene til areal pr. dyr. I Danmark er det slik at de som må utvide fjøset, også må søke om ny miljøgodkjennelse. Allerede fra 1. juli i år er det krav om roterende kubørste pr. 50 kyr og børste i alle binger for kalv og ungdyr. Det blir krav om eteplass til alle nykalvere. Fra 1. juli 2024 blir det krav om eteplass til alle høydrektige kyr og kviger og maksimalt 10 kyr pr. meter drikkekar. Fullspaltegulv til oppdrett blir forbudt og nye arealkrav til ungdyr i binger. Det skal være 4 kalvingsplasser pr. 100 kyr og minimum 2 av disse skal være enkeltkalvingsbinger. Fra 1. juli i 2027 blir det ikke lenger lov med båsfjøs, og fra 1. juli 2034 kommer nye krav til liggebåser, gangarealer, tverrganger og totalareal pr. ku som gjør at mange enten må redusere kutallet eller bygge ut.

Rapsfrø som metanreduserende fôrmiddel

I Danmark antas det at det på sikt innføres betaling for CO2-utslipp også i landbruket, og storfenæringa er opptatt av tiltak som kan redusere metanutslipp. Det er undersøkt om fôring med rapsfrø kan bidra til redusert metanutslipp og klimabelastning. Fett fordøyes ikke i vom og reduserer metanutslippet med 4 prosent pr. 10 gram ekstra fettsyrer. Men blir fettmengden for stor, kan det hemme fibernedbrytende bakterier, så det er en fin balansegang.

Å bruke rapsfrø som kan dyrkes i Danmark, gir vesentlig mindre CO₂ pr. kg tørrstoff enn importert palmeolje. Det sparer transport, demper regnskoguthogging og gir sunnere melk. Men utfordringen er at rapsoljen også kan brukes til menneskemat, og konkurranse mellom menneske og dyr om den samme ressursen kan være uheldig. 50 000 hektar er nødvendig for tilstrekkelig forsyning av rapsfrø til danske kyr.

Rapsfrø er prøvd ut i 10 besetninger, og det ble brukt 0,6 – 1,1 kg rapsfrø/ku/dag. I forsøket var fôropptaket upåvirket, melkemengden økte med litt over 1 liter, mens fett- og proteinprosent falt litt. Fôreffektiviteten er målt svakt bedre. Totalt ble det i dette forsøket oppnådd en reduksjon på 3,3 prosent CO₂/kg EKM ved bruk av rapsfrø i rasjonen i forhold til kornblanding.

Overforsyning med mineraler

Mineraler er et område der tildelingen ofte skjer ut fra prinsippet om at det er bedre å være sikker på det det blir nok enn å risikere mangel. De færreste registrerer hva som gis av mineralsupplement og analyserer hva som strengt tatt er nødvendig. Kraftfôret er tilsatt mineraler i tillegg til at graset også bidrar. Professor Liam Sinclaire fra Harper University i Storbritannia ledet et prosjekt der det ble gjort analyser av alt fôr (og vann) i 50 besetninger med i snitt 245 melkekyr. I tillegg ble alt supplement av mineraler registrert. Konklusjonen var at det var varierende nivåer av overfôring for alle mineralene (se figur 2). For kopper var tilførselen opptil fire ganger høyere enn behovet. Sinclaire var bekymret for dette av flere grunner. Det er kort vei fra mangel til for mye kopper som kan være giftig for dyret (toksisk). Overskudd lagres i levra og en undersøkelse etter slakting av lever fra over 500 melkekyr viste at 40 prosent inneholdt for høye eller toksiske nivåer. Siden storfelever går inn i matkjeden, var Sinclaire bekymret for at dette kunne innebære helserisiko for konsumentene. Underfôring av mineraler er negativt for dyret, men overfôring er bortkastede penger, miljøbelastning og negativt for dyrets helse, fruktbarhet og ytelse.

Fasefôring av sinku i Danmark

Med Far-off og Close-up-rasjoner i sintida kan risiko for sjukdom begrenses og produksjonen økes. Ei sinku i riktig hold og med god grovfôrkapasitet, vil være bedre rusta mot sjukdom ved laktasjonsstart.

For høy fôrstyrke tidlig i sinperioden gjør at kua mobiliserer fett og eter mindre ved kalving og den første tida etter. Tofaset sinkufôring kan gi bedre produksjon og begrense sjukdom.

Sinkyr deles inn i to grupper og fôres den første delen av sintida, fram til 24 dager før kalving, med en halmblanda, grasbasert, ketogen «Far off-rasjon» for å unngå ketose. Fra 24 dager før forventa kalving, gis «Close-up»-rasjon med forsuring for å unngå melkefeber. I denne rasjonen brukes mais og raps og mindre halmfortynning. At forsuringen er tilstrekkelig, sjekkes ved å måle pH under 6,5 i urin. Kviger har ingen nytte av forsuring og kan evt. få kufullfôr i «Close-up»-perioden.

Fôrskifte fra Far-off til Close-up gir en bratt stigning i energiomsetning uten å påvirke fôropptaket negativt. Det vil gi økt produksjon.

Beiting etter raigrasets utviklingstrinn

Irske bønder er beitemestere og forskeren Michael Egan fra forskningssenteret Teagasc i Irland sa innledningsvis at beitegras utgjør 74 prosent av melkekuas fôrrasjon. Irene har satt seg et mål om å øke grastørrstoffet kua tar opp fra dagens 990 til 1 300 kg/dekar/år. Økt beiteutbytte med 100 kg tørrstoff/dekar/år vil bety en økonomisk gevinst på 181 pund (NOK ca. 2 130). Nøkkelen var etter hans mening å forstå raigrasplantas utviklingstrinn. Når raigraset får sitt tredje blad, dør det første. Det tredje bladet står for 50 prosent av energien og derfor viktig å ikke beite for tidlig, men vente til det er nesten utvokst (ca. 2,5 blad). For å følge med på beitets utvikling anbefalte Egan ukentlige målinger med «platemeter» (30 dropp på hvert skifte) og med optimal rotasjon bør det være 1 400 til 1 600 kg tørrstoff pr. dekar før dyra slippes innpå. Midt i beitesesongen vil det går 21 dager før dyra kan komme tilbake på beitet. For å få optimalt utbytte anbefalte han 19 til 21 skifter. Når grasveksten er stor vil det også være nødvendig å høste noe gras for å holde tritt med tilveksten, og når tilveksten er mindre enn behovet må det tilleggsfôres med kraftfôr og surfôr.