Genteknologi – mer enn GMO

For over 20 år siden sa norsk landbruk et bastant nei til GMO. Norsk regelverk for genteknologi er også av de mest restriktive i verden. Nå er landbrukets genteknologi-policy oppe til ny vurdering. Den rivende teknologiske utviklingen på dette feltet gjør det betimelig med en grundig gjennomgang. Klimautfordringene og forstyrrelsene i verdens matvareproduksjon har kommet til som faktorer som vil påvirke vurderingene.

Crispr, klipp og lim-teknologien som har gjort genredigering både enklere og langt mer presis, reguleres i dag etter samme regelverk som GMO (genmodifiserte organismer). Men det er stor forskjell på å sette inn et fremmed gen i en plante for å gjøre den tolerant mot glyfosat (Roundup) og å redigere genene til storfe slik at de får økt motstandskraft mot sjukdom.

Forskere ved NMBU har brukt Crispr-teknologien til å utvikle en potet som er motstandsdyktig mot tørråte. En slik potetsort vil spare miljøet for mange runder med plantevernmidler i potetåkeren og hindre avlingstap. Altså en fordel for både miljø og matproduksjon.

Det er derfor sterke grunner for at reguleringen av genredigering (crispr) bør bli en annen enn for GMO

For storfe kan genredigering bli anvendt for å øke kolletfrekvensen. Eller brukes til å få fram kyr som for eksempel både er kollete og har kaseinvarianter i melka som er gunstige for osteproduksjon. Det vil kun være genvarianter som allerede finnes naturlig hos NRF som brukes. Tradisjonell avl er ikke brukbar til slik skreddersøm fordi det er så få individer som bærer alle de ønskede genkombinasjonene.

Prinsipielt er det ikke noen forskjell på å endre gensammensetning gjennom tradisjonell avl og bruk av crispr. Vi har lett for å glemme at mutasjoner gir den genetisk variasjonen som all avl er avhengig av. Forskjellen på vanlig avl og crispr handler i første rekke om hastighet og presisjon. Til forskjell fra GMO kan ikke kontroll av produktene avsløre om det er crispr eller tradisjonell avl som er anvendt.

Det er derfor sterke grunner for at reguleringen av genredigering (crispr) bør bli en annen enn for GMO. GMO innebære genetiske forandringer som naturen selv ikke kunne frambrakt. EU arbeider med nytt regelverk for genteknologi, og satsing på det grønne skiftet er en viktig premiss for diskusjonen. Vi vil få EU-regelverket inn gjennom EØS-avtalen. Hvis EU legger opp til en annen regulering av crispr-teknologien enn GMO blir spørsmålet om landbruket i Norge skal opprettholde en policy som er strengere.

I dag er vi inne i en fase med kunnskapsoppbygging. I næringen er prosjektet GENEinnovate, der Geno deltar, en viktig arena for å følge forskningen og bygge kompetanse. Regjeringen har nedsatt et Genteknologiutvalg, og Norsk Landbrukssamvirke har fått i oppgave å gjennomføre prosjektet «Kompetansebygging om genteknologi og gjennomgang av GMO-policy».

Det blir spennende å se om landbruket klarer å forene seg om felles holdning til bruk av genredigering (crispr). For avlsorganisasjoner som opererer som Geno og Norsvin er det et spørsmål om konkurransevilkår. Hvis konkurrentene får tilgang til nye og effektive avlsverktøy vi forhindres fra å ta i bruk vil det bli en alvorlig hemsko for genetikkeksporten og på sikt en trussel mot nasjonalt avlsarbeid på ku og gris.

Vi kan alle slutte oss til at vi i reguleringen av genteknologi fortsatt skal vektlegge samfunnsnytte, etikk og bærekraft som selvstendige elementer i tillegg til risiko for helse og miljø. Dette er ikke til hinder for at vi kan åpne for et regelverk som er mer nyansert enn å putte all genteknologi i samme sekk. Så lenge det bidrar til samfunnsnytte og bærekraft tror vi også forbrukerne vil være positive.