Geno
Har du innspill til valgkomiteen?
Valgkomiteen har startet sitt arbeid for året, og ønsker å minne om muligheten til å sende inn forslag på kandidater. De ønsker seg kandidater til verv som årsmøteutsending, samt kandidater til sentrale verv i organisasjonen, altså de som velges på årsmøte. Dette er en god anledning til å tipse de om gode kandidater som kan gjøre en god jobb som tillitsvalgt for Geno.
Husk også at dere som er Geno-kontakter har ansvar for at produsentlaget skal gi tilbakemelding til sentral valgkomité i Geno om forslag til nye eller støtte til sittende kandidater. Her tenker vi spesielt på årsmøteutsendinger, men gjerne også andre sentrale verv.
Se hvem som sitter i valgkomiteen og send dine forslag på www.geno.no/valgkomite
NRF-eliteokser fra mai 2022
21 NRF-eliteokser er valgt ut fra mai 2022. Tolv av oksene er nye og ni er med videre fra forrige periode. Utkjøring av eliteokser startet 22. mai og skal være ute i alle beholdere i løpet av seks uker.
REDX-elite
I tillegg til NRF-eliteoksene er det fem okser som er i kategorien REDX-elite, det vil si som kun er tilgjengelig med REDX (kjønnsseparert NRF-sæd). Fra 19. april til og med 11. september er det 70 kr rabatt på REDX! Tillegget for REDX er vanligvis 250 kr, men er i denne perioden redusert til 180 kr. Gruppen har 37 i gjennomsnittlig avlsverdi, men varierer fra 23 til 58. De høyeste indeksene er på ytelse og jureksteriør. Det er ingen som har lavere enn 100 i indeks for disse egenskapene. I tillegg kommer de bra ut på jurhelse. Dette forteller at det er disse egenskapene som har størst framgang for tiden.
Tre homozygot kollet
To av oksene er etter embryo (ET i navnet). Hele 10 av de 21 eliteoksene er kollete. Tre av disse er homozygot kollete (PP i navnet), og får derfor kun kollete avkom. En av oksene er homozygot for kappakasein variant B (BB) og tre er heterozygot (BA). Ingen bærer med seg den uønska E-varianten.
Tre okser er bærere av AH1 (12195 NR Draugsvoll, 12222 NR Skoien, 12224 NR Oevergard-P), en er bærer av BTA12 (12226 NR Feragen). Ingen av oksene er bærere av BTA8H.
Les mer på www.geno.no/nyheter
Møt oss på messer og utstillinger i høst
Geno deltar på flere messer og utstillinger i høst. Kom innom standen vår å slå av en ku-prat!
Møt oss på:
26.-28.aug: Horva (Sandnessjøen)
02.-04.sep: Dyregod-dagane på Batnfjordsøra
09.-11.sep: Dyrsku’n i Seljord
04.-06.nov: Agrovisjon 2022
Nytt digitalt storfeskolekurs om fruktbarhet
Nå er det mulig å ta kurset «Dette påvirker fruktbarheten. Se mulighetene!» i Genos digitale
«Brunstkontroll og brunstatferd» ble ferdig i vinter, og nå er et nytt kurs klart: «Dette påvirker fruktbarheten. Se mulighetene!» Her tar vi opp og forklarer tema som dårlige brunster, forsinka igangsetting av syklus etter fødsel, hvorfor kua ikke tar seg selv om alt ser greit ut – og hvordan ulike helse- og miljøfaktorer påvirker kua og fruktbarheten. I tillegg får du høre litt om oksefruktbarhet og litt annet krydder.
Hvert digitale storfeskolekurs består av en rekke korte foredrag. Innholdet skal være nyttig og praktisk rettet med korte videoklipp fra fjøsgulvet knyttes til hvert tema, og med mange bilder og illustrasjoner. Etter hvert foredrag kommer enkle repetisjonsoppgaver. Flere kurs blir tilgjengelige i løpet av 2022.
Les mer på www.geno.no/storfeskolen.
Forbedret kvalitet på REDX
I fjor hadde vi utfordringer i produksjonen av REDX som førte til at vi i en periode måtte stenge ned laboratoriet for å kvalitetssikre alle operasjoner. Dette ble svært vellykket, og vi ser nå klare forbedringer i resultatene.
Siden produksjonen startet opp igjen har vi hatt en forbedring på sju prosent. De siste beregningene er for desember måned og viser 62 prosent ikke-omløp (IO56) for REDX og tilsvarende resultat for vanlig sæd var på 72 prosent. Dermed er vi innenfor målsettingen om å ikke ligge lavere enn 10 prosent under vanlig sæd.
Signaler fra felt bekrefter den samme tendensen, og vi har blant embryokvigene fått åtte av ni drektigheter på første forsøk på en pulje kviger.
Mange har ytret ønske om større utvalg av okser med REDX. Geno har nå gått over til å produsere REDX døgnkontinuerlig. Dette medfører større antall doser produsert både for nasjonalt og internasjonalt marked.
Melkeprisen kraftig opp i hele Europa
Sammenlignet med mars 2021 var melkeprisen i snitt for EU-landene opp 23,6 prosent i mars 2022. Litauen har størst økning med 48 prosent. I Nederland var økningen 31,9 prosent, i Tyskland 29,3, i Danmark 28,7, i Sverige 21,5 og Finland 11,3. Etter mars har Arla ytterligere økt prisen de betaler sin eleverandører blant annet i Sverige og Danmark. Vanligvis synker melkeprisen i Europa i sommerhalvåret, men i år har prisen i stedet gått bratt opp.
Husdjur 5/2022
Få metallet ut av fôret
I Danmark har 16 prosent av kyr som slaktes metall i nettmagen og 10 prosent har skader på grunn av metallet. Dekkanttråd er en viktig kilde. Gjerdestreng og skruer er også noe som gjenfinnes i mange nettmager. Dekkanttråd er gir flest skader fordi den er relativt hard og skarp i begge ender. Bruker du dekk til tildekking/press på silo så sjekk at dekkene ikke er så slitte at dekkanttråd har kommer fram. En vommagnet vil gi god beskyttelse mot metallskader i nettmagen. Funn fra Danmark viser at de i noen tilfeller blir så fulle av metall at de ikke lenger har noen virkning. Et annet tiltak er magneter på fullfôrblanderen, men undersøkelser viser at det er store forskjeller på hvor effektive de ulike løsningene er.
Dansk kvægkongres 2022
Sosialiserte kalver blir smartere kyr
Oppstalling av kalver i grupper framfor i enkeltbokser/enkelthytter har flere fordeler. Det imøtekommer kalvenes behov for sosial kontakt. Studier har vist at når to kalver som var oppstallet sammen, men med to kalvehytter så valgte kalvene å ligge sammen i 75 prosent av tiden. Kalver som går i gruppe har større stresstoleranse, blir smartere, får en mer fleksibel atferd og lettere tilpasser seg nye omgivelser og situasjoner. Dette kommer til nytte når kalven flyttes og når kvigekalven skal melkes. Som et kompromiss mellom gruppeoppstalling og enkeltbinger anbefales paroppstalling.
Hoard`s Dairyman
Sinkufôring
I Danmark er det anbefalt å dele sinperioden i to faser. Far-off er første del fram til 25 dager før kalving. Typisk rasjon da er 50–90 prosent av tørrstoffet gras og 0–45 prosent halm. Ca, 12,5 kg tørrstoff pr. dag (5 MJ NEL20/kg tørrstoff). I tillegg mineralblanding. I close-up-rasjonen fra 24 dager før kalving er 70–75 prosent av tørrstoffet maissilo og 15–23 prosent rapskaker eller rapsskrå. Mineralblandin guten magnesium og magnesiumklorid hexhydrat 100–250 gram/ku til surgjøring (noe kan erstattes med kalsiumklorid). 13,5 kg tørrstoff pr. dag.
Dansk kvægkongres
Framtidsforskerens syn på landbruket
Framtidsforsker Birthe Linddal sier til Kvæg at kursen peker mot mere natur, multifunksjonelt landbruk og færre produksjonsdyr. Hun mener de unge har et helt annet syn på naturen. Fra å se naturen som en ressurs som kan utnyttes endres synet til at naturen skal bringes i balanse. De oppfatter seg heller ikke i samme grad hevet tover dyrene, og derfor vil holdningen til hvordan dyrene skal ha det endre seg. Hun tror landbruket vil preges av mindre, men multifunksjonelle bruk. Det vil si at landbruksproduksjon kombineres med opplevelser og formidling og at bonden tar en større del av verdiskapingen ved å bearbeide og selge råvaren selv.
Kvæg 7/2022
Fôrskubbing gir flere melking
I en undersøkelse fra 35 melkerobotbesetninger i USA ble sammenhenger mellom fôring og management og produktivitet og lønnsomhet studert. De 10 besetningene med best økonomisk resultat (inntekt minus fôr) hadde 2,9 melkinger pr. dag (varierte fra 2,5 til 3,1). Eneste faktoren som påvirket melkingsfrekvensen positivt var hvor ofte fôret ble skubbet inntil. I de 10 beste besetningene ble fôret skubbet i snitt 17,6 ganger pr. døgn og i de fleste tilfeller av en robot. Tre faktorer påvirket melkingsfrekvensen negativt: Mye tid til rengjøring eller vedlikehold av melkerobot, økt robottid på grunn av lav utmelkingshastighet og flere kyr som må hentes og bare får to melkinger i døgnet.
Hoard`s Dairyman 25. april 2022
Eget avlsprogram for kjøttfe som skal brukes på melkekyr
Det er ingen automatikk i at en kjøttfeokse som er ypperlig til bruk på ammeku vil være like egnet til ei melkeku. Tørrstoffopptak, tilvekst, fôreffektivitet og metanutslipp vil være viktige egenskaper når oksen skal brukes på ei melkeku. Spisekvalitet vil også være en interessant egenskap å inkludere i et slik avlsmål. Morsegenskaper er imidlertid en egenskap uten betydning ved bruksdyrkryssing. Doktorgradsstipendiat Kresten Johansen presenterte på Dansk Kvægkongres resultater fra danske forsøk med bruksdyrkryssing. Med et eget avlsprogram for kjøttfe for kryssing med melkeku er det et potensial for å forbedre fôreffektiviteten betydelig.
Dansk kvægkongres 2022
Elektrolytter til kalv
En god elektrolyttblanding til en dehydrert kalv bør inneholde både natrium, kalium, klor og glukose. Selv om flere produkter ifølge produsenten kan tilsettes melka, advarer kalverådgiver Annedorte Jensen i Danmark mot dette. For det første har kalven behov for væske og dessuten blir osmolariteten (mengde oppløst stoff pr. volumenhet vann) feil. Men kalven skal alltid tilbys melk – vil den ha melk skal den få det. Dessuten er det stort sett ingen energi i elektrolyttblandingene og derfor viktig at kalven får sin melk. Det gunstigste er at ektrolyttblandingen gis mellom melkefôringene.
Bovi april 2022
ESG – lær det først som sist
ESG står for Environmental Social Governance. Mye tyder på at det kan bli et viktig styringsverktøy i framtida og vil få stor betydning når en går i banken og skal be om lån. E`en dreier seg om klima, natur og biodiversitet. Klimakalkulatoren er et eksempel på et verktøy som vil gi nødvendig dokumentasjon på klimastatus. S`en står for dyrehelse, dyrevelferd og gården som arbeidsplass. G`en går på ledelse og økonomisk robusthet. Kort sagt kan en si at en ESG-rapport skal fortelle den gode historien om landbruk og matproduksjon. Kravene om ESG-dokumentasjon vil komme fra forbrukere, varemottakere, finansinstitusjoner og myndigheter.
Dansk kvægkongres 2022
Noen fruktbarhetstall i Norge og Sverige
Sverige |
Norge |
|
---|---|---|
[[Bilde variant A ]] Kalvingsintervall, måneder |
13 |
12,4 |
Innkalvingsalder kviger, måneder |
27 |
25,6 |
Antall dager fra kalving til første inseminasjon |
83 |
81,2 |
Antall dager fra kalving til siste inseminasjon |
119 |
103,9 |
Husdjur 3/2022–Kukontrollen
Dyrevelferdshjerter løfter salget
Danish Crown Beef har økt salget av Dansk Kalv, og mener en av årsakene er at etter 1/1-2020 har dette produktet hatt to dyrevelferdshjerter på pakningen. I en undersøkelse gjennomført av Fødevarestyrelsen svarer 4 av 5 dansker at dyrevelferd har innflytelse på innkjøpsvanene. Hjerteordningen er en offentlig dansk merkeordning for dyrevelferd og er etter Ø-merket for økologisk mat det best kjente merket hos danske forbrukere.
Landbruksavisen.dk
Seks råd som gjør livet lettere for kua
Kyrne eter 12–14 ganger i døgnet og derfor er forholdene rundt fôrbrettet så vesentlige. Eteplass til alle kyr skal det være og det skal være fôr tilgjengelig hele døgnet. Adgangen til fôrbrettet må være lett. Kyrne skal kunne gå på et sklisikkert gulv, og det skal være lett å få hodet gjennom fanghekken hvis det er det. Fôret må skubbes inntil 5 ganger i døgnet. Det skal smake godt og fôrplaner og formiksen skal være korrekte.
Bovi april 2022
Kortvarige antistoffer etter BRSV
En studentoppgave i Sverige undersøkte hvor lenge antistoffene mot BRSV etter en infeksjon gir beskyttelse mot reinfeksjon. Resultatet av analyser innsamlet 2–4 år etter en BRSV-infeksjon viste lave og varierende nivåer av antistoffer i fire år. Allerede etter 1 år var antistoffnivået lavt, og beskyttet ikke mot ny infeksjon.
Husdjur 5/2022