Melk viktig for avlsframgangen til andre egenskaper

De genetiske sammenhengene kombinert med høy sikkerhet i avlsverdiberegningen for melk og sterk vektlegging av melk i samla avlsverdi gjør at melk spiller en sentral rolle for avlsframgangen til andre egenskaper.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvor stor den genetiske sammenhengen er mellom melk og andre egenskaper i samla avlsverdi. Samla avlsverdi kan ses på som «hovedkarakteren» for avlsmålet i utvalget av avlsdyr. Vi ser også på sammenhengene til melkeegenskapene seg imellom.

Indekskorrelasjoner

Sammenhengene er beregnet som korrelasjoner mellom indekser for enkeltegenskaper (se faktaboks om tolkning av korrelasjoner). Indeksene som er tatt med i beregningen er for alle fødte dyr de siste to årene.

I Tabell 1–4 vises størrelsen på korrelasjonene mellom melkeegenskapene og sentrale korrelasjoner mellom melk og henholdsvis fruktbarhetsegenskaper, helseegenskaper og eksteriøregenskaper.

Komplekst bilde

Indekskorrelasjonene i Tabell 2 og 3 bekrefter de ugunstige genetiske sammenhengene mellom melkemengde og henholdsvis fruktbarhet og mastitt. Hadde vi bare lagt vekt på melkemengde i avlsarbeidet, ville det avlsmessige nivået for fruktbarhet og mastitt gått ned. Samtidig er det gunstige korrelasjoner av betydning både mellom proteinprosent og mastitt og mellom fettprosent og mastitt.

Vi ser også at økt avlsmessig nivå for melkemengde virker ugunstig på brunstsymptomer, mens økt nivå for proteinprosent derimot tilsier færre tilfeller av ketose.

Mellom melkemengde og jurfeste er korrelasjonene positive; økt avlsmessig nivå for mengde tilsier bredere og høyere fester. Korrelasjonen til jurdybde viser at jurene risikerer å bli grunnere og at jurets kapasitet til melkeproduksjon blir noe lavere.

Høyeste korrelasjoner melkeegenskapene seg imellom

De høyeste indekskorrelasjonene finner vi likevel for melkeegenskapene seg imellom.

Melkemengde har ugunstige korrelasjoner til proteinprosent og fettprosent. Det vil si at økt nivå for mengde alene gir lavere tørrstoffinnhold. Det er likevel viktig å presisere at med rett vekting av egenskapene kan vi oppnå god framgang både for melkemengde og tørrstoff samtidig. Aller høyest er den gunstige korrelasjonen mellom proteinprosent og fettprosent, to egenskaper som altså trekker betydelig i samme retning.

Korrelasjonene for melk kan for eksempel også bety at selv om melkemengde har en ugunstig genetisk korrelasjon til fruktbarhet, og fettprosent har tilnærmet ingen sammenheng, så kan fettprosent påvirke fruktbarhet via sin sammenheng til melkemengde. Avl for mange egenskaper samtidig gjør altså bildet nokså komplekst.

Korrelasjonene tas hensyn til

Et bredt og balansert avlsmål gjennom flere tiår har likevel gitt oss en ku med gode gener for både produksjon, fruktbarhet, helse og eksteriør til tross for flere ugunstige korrelasjoner.

Selv om vektleggingen av egenskapene i samla avlsverdi i hovedsak er bestemt av økonomi, tas det også hensyn til de genetiske korrelasjonene mellom egenskapene. Dersom trenden for viktige egenskaper risikerer å gå i feil retning, gjøres det nødvendige justeringer.

Bedre utnyttelse framover

Kraftigere datamaskiner og mer effektive beregningsmetoder har gjort oss bedre i stand til å utnytte genetiske korrelasjoner mellom egenskaper i beregningen av avlsverdier. Det gjør at informasjon om en egenskap i enda større grad enn i dag kan brukes som tilleggsinformasjon om en annen. Det vil bidra til enda større framgang for avlsmålet.