Kjøtt

7 av 10 storfeslakt får pristrekk for overfethet

Norske storfe sendt til slakt har aldri vært fetere enn i de to siste åra. Går vi 25 år tilbake i tiden lå andelen av overfete slakt på ca. 40 prosent, nå er den nærmere 70 prosent.

Morten Røe

Fagsjef klassifisering i Animalia

morten.roe@animalia.no

I hovedsak er det vektøkningen som bidrar til økt fethetsgrad og dermed økt fettproduksjon.

Foto: Animalia.

Med overfethet mener vi at slaktene får et pristrekk. Slakt som oppnår fettgruppe 3- eller høyere får dette pristrekket. Pristrekket øker med økende fethetsgrad. For kategoriene Ung okse, Kvige og Kastrat varierer trekket fra kr 1,30 til 16 kr per kg. For eldre storfe er variasjonen fra kr 0,90 til 15 kr per kg.

Flest slakt i 3-

Største fettgruppe i antall slakt er fettgruppe 3-, som har lavest pristrekket. Fettgruppe 3-, fettgruppe nr. 7 i systemet er første gruppe med pristrekk (se tabell 1). Pristrekket er noe lavere for eldre dyr, kategori Okse, Ung ku og Ku.

Fettgruppene i EUROP-systemet blir nummerert fra 1 til 15. De magreste slaktene, i fettgruppe 1-, har nummer 1, fettgruppe 2+ har nummer 6 og så videre (se tabell 2).

Figur 1: Prosent slakt i ulike fettgrupper.

Tabell 1: Pristrekk i fettgrupper for overfete slakt

Fettgrupper

2+

3-

3

3+

4-

4

4+

5-

5

5+

Unge dyr

0

-1,3

-2,5

-3,7

-5,5

-7,8

-9,6

-11,8

-14,6

-16

Eldre dyr

0

-0,9

-2,3

-3,3

-4,5

-6,8

-8,6

-10,8

-13,6

-15,0

Tabell 2: Gjennomsnitt pristrekk for overfethet per slaktkategori

Kategori

Produksjon i tonn

Pristrekk

Pristrekk per kg

Kalv

515

0

Ung okse

13 796

20, 6 mill. kr

-1,49 kr/kg

Okse

651

0,86 mill kr

-1,33 kr/kg

Kastrat

163

0,37 mill kr

-2,30 kr/kg

Kvige

1 975

6,3 mill. kr

-3,19 kr/kg

Ung ku

4 601

11,9 mill. kr

-2,59 kr/kg

Ku

5 768

19,0 mill. kr

-3,30 kr/kg

Alle storfe

93 976

59,2 mill. kr

-2,15 kr/kg

Fethetsgraden stiger for alle kategorier

Ung okser har økt sin prosent for overfethet fra 35 til 68, altså med 33 prosentenheter, siden 1996. For Ku, slaktedyr over 4 år, har de tilsvarende tallene endret seg fra 52 til 77 prosent, det vil si med 25 prosentenheter. Fethetsgraden stiger i gjennomsnitt for alle typer av storfe.

Overfete slakt betyr dårligere verdi på utbytteproduktene etter nedskjæring og økte arbeidskostnadene.

Foto: Animalia

Vektøkning er en vesentlig årsak

I 1996 var middelvekta for alle storfe 255 kg. I år har vi passert 292 kg, det vil si med 37 kg i gjennomsnitt. Middel fettgruppe på den 15 punkts EUROP-skalaen for fett, så bedømmes storfe i gjennomsnitt å ha gått opp 1 fettgruppe, fra 6 til 7 på denne skalaen. Fettgruppe 7 er 3-, som er første gruppe i skalaen som gir pristrekk for overfethet. Korrelasjon mellom slaktevekt og fettgruppe er nær 50 prosent.

Andelen kjøttfeslakt har gått opp med 8 prosentenheter siden 2012. Kjøttfe er generelt tyngre enn mjølkefe, 17 kg i gjennomsnitt, og samtidig noe fetere, 0,25 fettgrupper i EUROP. I gjennomsnitt har mjølkefe og kjøttfe samme gjennomsnittlige prosent for overfethet, ca. 69.

I hovedsak er det vektøkningen som bidrar til økt fethetsgrad og dermed økt fettproduksjon. I gjennomsnitt er pristrekket på 2,15 kr per kg (se tabell 3). Det er klart størst på hunndyra, hvor kategori Ku har det største trekket. Totale trekket hittil i år er litt over 59 millioner kroner (per uke 18 i 2022).

Tabell 3: Slaktekroppssammensetning hos storfe av ulike kategorier. Slaktene i tabellen er 23 kg tyngre enn landsgjennomsnittet. Denne forskjellen skyldes blant annet at Ung okser er overrepresentert i materialet.

Kategori

Antall

Vekt

Fettgruppe

Kjøttprosent

Fettprosent

Beinprosent

Kalv

1

163

4,0

72,5

3,2

21,5

Ung okse

1 154

330

6,7

69,0

8,8

19,1

Okse

22

370

6,7

69,5

8,7

18,9

Kastrat

10

284

7,4

63,6

12,0

21,1

Kvige

131

235

7,9

65,6

12,1

19,3

Ung ku

147

274

7,8

64,1

12,2

20,5

Ku

20

336

8.6

64,1

12,6

20,2

Alle storfe

1 487

316

7,0

68,2

9,5

19,3

Tabell 4: Gjennomsnittlig fettprosent for slakt i ulike fettgrupper. Gjennomsnitt fettprosent stiger med høyere fettgruppe. I de høyeste fettgruppene utgjør fettet 25 prosent av slaktevekta.

Nr.

Fettgruppe

Antall

Fettprosent

1

1-

0

2

1

4

2,5

3

1+

16

4,0

4

2-

88

4,5

5

2

168

6,0

6

2+

305

7,3

7

3-

370

9,2

8

3

297

11,0

9

3+

120

13,7

10

4-

53

15,7

11

4

34

18,2

12

4+

18

20,4

13

5-

10

23,5

14

5

1

26,5

15

5+

1

25,3

Hvor mye av slaktene består av fett?

Ved nedskjæring består slaktene av ca. 68 prosent kjøtt, 9,5 prosent fett, 19,5 prosent bein og 3 prosent avfall. I kjøttprosenten er det inkludert intramuskulært fett (isprengt fett). Fettprosenten i det intramuskulære fettet er ikke målt. Fettfraksjonen består av friskjært fett, kalt kjøttfett, og fett i kjøttsorteringene, 14 prosent og 21 prosent fett i de to sorteringene.

Overfethet koster

Pristrekket på fett skal dekke slakterienes kostnader for et dårligere verdi på utbytteproduktene etter nedskjæring og fordi arbeidskostnadene øker med høyere fettgruppe. Overfethet er ikke til fordel hverken for bonde eller for slakteri (skjærebedrift).