Få gjør det, men mange flere ønsker å prøve

Resultater fra studien viser at det er svært få melkebønder (2,7 prosent eller færre) som praktiserer samvær mellom ku og kalv i dag, men at det er en betydelig større andel (15 prosent) som ønsker eller planlegger å innføre samvær. Denne forskjellen kan tyde på at det finnes betydelige barrierer for å innføre samvær mellom ku og kalv.

Grunner til ikke å ønske samvær ku-kalv

Oppfatninger av dårligere økonomi med samvær ku-kalv, utfordring med fjøsutforming og økt arbeidsmengde ved samvær, er de tre viktigste grunnene til at bønder ikke ønsker å legge om til samvær mellom ku og kalv (se tabell 1). Studien inkluderer også en del bønder som har testet ut samvær, men ikke valgt å fortsette, hvor separasjonsstress oppgis som den viktigste grunnen til å gå bort fra praksisen igjen. Dette peker på viktige utfordringer som må løses hvis det er ønskelig at flere bønder skal legge om til samvær mellom ku og kalv.

Lavere melkeinntekt

Videre har studien undersøkt økonomiske konsekvenser av samvær og viser at bruk med samvær har lavere melkeinntekt og kvotefylling enn bruk som ikke praktiserer samvær, hvilket ikke er overraskende når kalven drikker mer melk ved fri tilgang fra mor. Ved en sammenligning av 38 bruk med samvær mellom ku og kalv mot 56 bruk uten samvær så ser vi at samværsbrukene i snitt har 3,4 prosent lavere kvotefylling. For en gjennomsnittlig bonde med 30 kyr og en kvote på 242 000 liter, vil dette tapet tilsvare den årlige produksjonen til én melkeku. Dette forklarer hvorfor en del samværsbønder rapporterer at de har ekstra kyr for å fylle kvoten. Nettokostnaden ved å ha en ekstra ku er beregnet til 21 747 kr, som tar hensyn til variable kostnader for den ekstra kua, fratrukket subsidier og verdien av en ekstra kalv. Alternativt, hvis bonden ikke velger å ha én ekstra ku for å fylle kvoten, tilsvarer samvær en tapt produksjonsmengde på 8 256 liter. Gitt «mjølk minus fôr» på 3,37 kr gir dette en tapt melkeinntekt på 27 822 kr. Positive økonomiske konsekvenser av samvær har ikke vært mulig å studere i kroner og øre i denne oppgaven. Tabell 2 viser 31 bønder sine opplevde konsekvenser at samvær, hvor 1 = ikke i det hele tatt og 7 = i svært stor grad. Tabellen viser for eksempel at bøndene i stor grad opplever at samvær gir kalver med bedre tilvekst (6,43) og helse (5,75), men at mange også opplever lavere kvotefylling og/eller melkeinntekt.

Økt trivsel som bonde

Tabell 3 viser at de fleste bøndene opplever at samvær gir økt trivsel som bonde, samt bedre atferd, læring og sosialisering hos kalven. En stor andel opplever også økt stress hos ku og/eller kalv ved separasjon, mens nesten ingen opplever flere ulykker eller svekket sikkerhet.

Konsekvensene over har økonomiske følger. For eksempel vil positive konsekvenser slik som økt tilvekst på kalv og lavere veterinærutgifter være med på å redusere nettokostnaden for å ha en ekstra melkeku. Likevel ser det ut til at en av de viktigste grunnene for å drive med samvær ikke kan måles i kroner, hvor økt trivsel for bonden trumfer økonomiske faktorer.

Få eller ingen investeringer

Videre rapporterer de aller fleste at de har gjort få eller ingen investeringer eller tilpasninger ved omlegging til praksisen. Noen få har tilrettelagt for samvær ved bygging av nytt fjøs, eller ombygd eksisterende fjøs. De vanligste endringene for å tilrettelegge for samvær er å gjerde inn deler av fjøset, lage kalvegjemme, samt å lage større eller flere fødebinger. Nesten halvparten av bøndene har ikke investert noe i tilretteleggingen av samvær, mens en god andel har brukt under 10 000 kr. Bøndene som har investert i det øvre sjiktet, har tilrettelagt for samvær ved bygging av nytt fjøs.

Minus på melk–pluss for kalvene

Resultatene tyder altså på at samvær mellom ku og kalv i all hovedsak påvirker økonomien gjennom redusert melkeinntekt og økt inntekt fra kalver. Langtidseffekter av samvær, som for eksempel helsegevinster eller potensielt forbedret prestasjon hos kalven i fremtiden, gjenstår fortsatt å forske på.