Ønsker å fase ut konvensjonell sæd

Jan Idar forteller at han alltid har hatt interesse for å få til gode og fine kyr. Melkerobotens inntok på fjøset endret avlsfokus. På spørsmål om hva som er den ideelle kua, svarer han kjapt at det er den kua du ikke merker at du har. Gode bein og jur som er lett for roboten å håndtere. Derfor er jur og bein prioriterte egenskaper i tillegg til midtbånd, speneplassering og jur som ikke blir framtunge.

Jan Idar forteller han har brukt en del kjønnsseparert sæd, men han synes utvalget i perioder har vært så dårlig at han har brukt noe Holstein. Han krysser alltid tilbake til NRF, for som han sier er han jo NRF-patriot. Det Geno må ta tak i er å tilby et mye bedre utvalg av kjønnsseparert sæd. Og ikke minst at det tidlig tilbys REDX av de aller beste oksene. Embryo synes han er mindre interessant fordi nivået på oksene har vært for dårlig.

- Jeg ønsker egentlig å bruke kjønnsseparert sæd på den beste halvparten av besetningen og kjøttfesæd på resten, sier Jan Idar.

Jan Idar sier han tåler et par omløp med kjønnsseparert sæd, men deretter bruker han kjøttfesæd. Han er opptatt av kjøttproduksjon og ser at den har fått økt betydning for økonomien på gården. Med de nye sædkategoriene mener han kombiku-begrepet får et nytt innhold. Bruksdyrkryssing på de dårligste kyrne har gitt både bedre tilvekst og klassifisering. GS-testing har Jan Idar ikke kommet i gang med, men det står for tur.

Åpen kalveavdeling med hytter

Kalvene var opprinnelig inne i fjøset. Noen år etter nyfjøset ble tatt i bruk ble de flyttet ut i hytter. Med kystklima med mye nedbør ble det både bløtt og klinete. Derfor er det bygd et enkel stålhall på 10 x 30 meter ved siden av fjøset, slik at kalvehyttene kommer under tak. Arealet med kalvehytter har spalter over en 1 meter dyp møkk-kum, Dermed er det alltid tørt utenfor hyttene. I enden av kalveavdelingen er det et talleareal. Nå er kalvene sammen med mora fra ett til tre døgn før de kommer ut i egen hytte. Kalvekjøkken bygd i tilslutning til stålhallen gjør fôringen enkel. Det eneste som mangler er å flytte melkeutskilleren fra roboten til kalvekjøkken.

- Jeg synes fôringa av kalvene er lite arbeidskrevende. Det som tar tid er halmskifte og spyling av hyttene.

Jan Idar er opptatt av at det må være bra kvalitet på halmen. Helsetilstanden til kalvene er nå veldig bra. Ingen luftveisproblemer, men noe diaré ved 8–10 dagers alder. Ved hurtig behandling med Obiomek går det stort sett bra. Noen ganger brukes også Obiomek til forebyggende. Kalvene får også litt vitaminer og mineraler i melka.

- Om det hjelper vet jeg ikke, men det gjør i hvert fall ikke noe gale.

Han skryter av fast ansatte Kristine Kalstveit som er flink til å følge opp kalvene og er påpasselig med at de får i seg nok råmelk. Det er alltid frossen råmelk på lager.