Helse

Viktigheten av beredskapstelefonen

Jeg sitter selv på Tines beredskapstelefon og snakker med produsenter som har pågående utbrudd i egen besetning. Følelsen av håpløshet kan nesten høres gjennom telefonen til tider.

Lars Erik Heggen

Spesialveterinær/Prosjektleder for BRSV/BCoV-kontrollprogrammet

lars.heggen@animalia.no

Det som var mildt utbrudd i en besetning, kan bli mer alvorlig i en annen og derfor må alle utbrudd meldes til Tines beredskapstelefon. Manglende varsling gir viruset friere spillerom og et forsprang på det smitteforebyggende arbeidet.

Foto: iStockphoto.

Sjukdom og fall i produksjonen kan være dråpen som får begeret til å renne over i en presset tid preget av utfordringer. Da er det viktig at alle bidrar inn i dugnaden for å forhindre smittespredning. Det koster så lite å melde fra, men kan bety veldig mye for deg eller dine medprodusenter. Hvert sjukdomsutbrudd vi hindrer kan være avgjørende for enkeltbesetninger.

Liten tue kan velte stort lass

Ved å heve forståelsen for hvordan produsenter kan utøve godt smittevern og jobbe smitteforebyggende i egen besetning bidrar vi til å øke sannsynligheten for at smittsomme sjukdommer forblir utenfor inngangen til driftsbygningen. Foruten å holde egen besetning frisk, så skaper du bedre forutsetninger for dine medprodusenter til å oppnå det samme. Dette er også en av årsakene til at kontrollprogrammet og beredskapstelefonen ble iverksatt, og det er fortsatt mye viktig jobb å gjøre for å sikre at det blir en etablert «kultur» for smittevern i storfenæringen. Vi trenger ikke å se lenger enn til svin og fjørfe næringen for å se at det ennå er et godt stykke arbeid som gjenstår. Smittevern er et stort lerret å bleke og en jobb som krever kontinuerlig innsats.

Det er bestemt at kontrollprogrammet videreføres. For å motivere flest mulig til å ta ut prøve, og spesielt de som driver livdyrhandel, vil analyse av prøve for BRSV/BCoV være gratis ut året.

Tabell 1. Tilfeller varslet gjennom Tines beredskapstelefon

År/måned

JAN

FEB

MAR

APR

MAI

JUN

JUL

AUG

SEP

OKT

NOV

DES

Totalt i året

2016

11

22

18

14

5

2

2

3

6

4

23

38

148

2017

29

25

30

17

7

4

3

4

5

25

73

156

378

2018

218

94

50

37

20

18

4

3

1

20

42

74

581

2019

78

37

33

15

22

20

19

3

5

9

28

33

302

2020

34

38

42

33

29

9

2

4

1

11

22

42

267

2021

32

15

17

17

11

5

2

6

2

5

13

29

154

2022

27

26

25

18

96

Tot. Varslet 2016-21

1926

Kostnader

Ved programmets oppstart ble det beregnet at et gjennomsnittlig utbrudd av BRSV og BCoV kostet produsenten ca. 125 000kr i tapt produksjon og økte utgifter. Det betyr også at i større produksjoner kan kostnaden bli langt høyere. Jeg har selv erfart som praktiserende veterinær utbrudd med en total kostnadsramme langt høyere enn dette gjennom stort melketap, kalvedød, tidlig utrangering av melkekyr, redusert produksjon i form av redusert tilvekst og dårlig fruktbarhet. I tillegg kan det være en mental påkjenning for produsenter som allerede har en hardt presset økonomi. Å etablere gode smittevernrutiner er en investering i fremtiden, og vil gjøre deg bedre rustet til å forhindre å få morgendagens «fiender» inn fjøsdøra.

Sikre at det blir etablert «kultur» for smittevern
i storfenæringen

Færre utbrudd

Før kontrollprogrammet ble lansert var det mange store utbrudd årlig og tilnærmet fri flyt av disse virussykdommene. Heldigvis har vi i de senere år sett at det har blir det færre store utbrudd og at omfanget begrenser seg langt mer. Dette er nok et resultat av mange faktorer som; bedre smittevern i mange besetninger, større forståelse for hvordan jobbe smitteforebyggende, en indre selvjustis på livdyrsalg, oppslutning til beredskapstelefonen og det økte fokuset på disse virussykdommene gjennom kontrollprogrammet. Totalt er det anslått at næringa har blitt bespart for flere hundre millioner kroner gjennom jobben som er lagt ned i kontrollprogrammet, beredskapstelefonen og smittevernet hos den enkelte produsent. Og nettopp derfor er kontrollprogrammet viktig og økonomisk «god butikk» for storfenæringen som helhet.

Figur 1. Andel grønne blodprøver fra kalv

Ikke alt meldes inn

Selv om utviklingen er positiv og oppløftende, så vet vi at ikke alt blir fanget opp eller meldt inn til beredskapstelefonen. Det kan være flere årsaker til dette, men en av de vanligste begrunnelsene vi hører er at utbruddet var såpass mildt at det ikke virket nødvendig å melde fra. Dessverre er det ikke automatikk i at det som er mildt hos deg blir mildt hos din medprodusent. Og ved å ikke varsle fra vil viruset få friere spillerom og et forsprang på det smitteforebyggende arbeidet som er beredskapstelefonen sin hensikt. Akkurat som at mennesker får sykdom av varierende alvorlighetsgrad av covid-19, så varierer symptomene på BRSV og BCoV hos storfe stort. Det som er et mildt utbrudd hos en produsent, kan like fullt bli et alvorlig utbrudd hos naboen med store konsekvenser på kalvehelsen, produksjonen og dyrevelferden. Derfor er det viktig at hver mistanke meldes inn da beredskapstelefonen er det viktigste verktøyet vi har for å stoppe et utbrudd i en tidlig fase.

Ved å ikke varsle fra vil viruset få friere spillerom og et forsprang på det smitteforebyggende arbeidet

Status kontrollprogrammet

Utviklingen på antall mistenkte tilfeller av BRSV/BCoV meldt inn til Tines beredskapstelefon fortsetter den positive utviklingen og ble redusert for tredje året på rad (se tabell 1). Innmelding og varsling av kliniske mistanker til Tines beredskapstelefon er et svært viktig tiltak for å hindre smittespredning av BRSV og BCoV.

Utvikling på andel besetninger uten påviste antistoffer (se figur 1) ser ut til å ha stabilisert seg etter en negativ trend i lengre tid. Så må vi ta med i vurderingen at prøveinngangen dessverre er redusert fra tidligere år, selv om analyse er gratis ut året. Vi anbefaler alle som selger livdyr å foreta prøvetaking da det er verdifull informasjon både for deg selv, men også for kjøper.

TKS

Inngår samarbeid med Valtus, som er et selskap som utvikler tjenester for presisjonslandbruk gjennom innsamling av satelittdata fra dyrket mark. Formålet med samarbeidet er å ta ut potensialet i avlingen ved å knytte presisjonsfôring til overvåking av de viktigste næringsverdiene i avlingen.

Pressemelding